Mestringskurs

Prosjektet er et selvhjelpsprogram i grupper med evaluering av læring og mestring ved opptrenings- og rehabiliteringssentre i 5 fylker i Norge. Hovedmålsettingen er å bedre helserelatert livskvalitet, trivsel og mestringsevne hos pasienter med kronisk sykdom/skade og med psykologiske og sosiale konsekvenser av sin tilstand. Delmål har vært å oppgradere helsepersonells fagkunnskap om mestringsteknikker ved lederutviklingskurs samt initiere faste kurstilbud ved sentre med slik kompetanse.

Det er en randomisert, kontrollert studie. Ved inntak ble klienter/brukere matchet 2 og 2 for alder, kjønn og diagnose og trukket ut tilfeldig til en deltager-oo en bruker-gruppe. Flesteparten,hadde lidelser i skjelett/muskelsystemet, var kvinner i arbeidsfør alder og noen hadde trygdeytelser i form av attføring eller uføretrygd. Det var grupper på ca. 10 med to ledere med helsefaglig bakgrunn  som hadde gått et 20 timers lederkurs og fått praktisk ledertrening.

Etter et forprosjekt og lederutviklingskurs, startet de randomiserte  mestringsgruppene (=deltagergruppene) med et strukturert kurskonsept i tillegg til det vanlige programmet under et 3-4-ukers opphold. Kontrollgruppen fikk de samme, konvensjonelle behandligstilbud uten kurset  Kurskonseptet var oversatt og bearbeidet  fra  Arthritis Foundations:”Fibromyalgia self help course” i USA av prosjektets leder. Evalueringer av helseatferd, helsestatus og mestringsforventning ble gjort med et validert spørreskjema  ved start, kursavslutning, etter ½ og ett år.

Resultater: 136 deltok i studien, 84 i deltagergruppen og 52 i kontrollgruppen. Gruppene var sammenlignbare med hensyn til alder, kjønn,  diagnose, sivilstand og utdannelse. 89%-76% av deltagerne hadde, i høy eller noen grad, nytte av kursets strategier eller ”verktøy”for mestring; henholdsvis  handlingsplan, avspenning, selv-snakk, problemløsning og kommunikasjon.

Det var signifikant bedre resultater i  deltagergruppen i forhold til kontrollgruppen  når det gjaldt følelsmessige reaksjoner;  depresjon/angst og tap/sorgreaksjoner, i mindre grad også stress, søvn og tretthet men ikke smerte. De fikk også mer tro på seg selv og en  større selvfølelse. Manglende tro på fortsatt evne til yrkesmessige ytelser var noenlunde likt fordelt i begge grupper og forandret seg ikke etter ett år. Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene i svarene på spørreskjemaet etter ett år. Under oppfølgingsopphold ved 2 av institusjonene etter ca. ett år, viste imidlertid kvalitative evalueringer at de registrerte bedringene vedvarte: ”Mestringskurset hadde skapt  ro- trygghet-tillit og gitt deltagerne en ny giv. Det endret noe på mønsteret og prioriteringen i deres livsførsel, de lærte å sette grenser, ta mer vare på seg selv og tenke positivt. Noen mente de var kommet til et veiskille i livet; oppdaget nye ressurser hos seg selv. Det åpnet for nye muligheter, ga overskudd til andre og bedret livskvaliteten. Det indikerer at  intervensjonen var mer vellykket når det gjaldt å opprettholde og forbedre helsestatus og aktivisere helsemessig adferd hos kursdeltagerne ut over det kontrollgruppen oppnådde med vanlig opphold.

Lederkursenes evaluering viste at deltagerne fikk en oppgradering av kompetanse for mestringsteknikker og selvhjelpsteknikker selv uten tidligere pedagogisk erfaring. Metringskurset Livsgnist er reproduserbart, rimelig og kan gjøres tilgjengelig også på poliklinisk basis. De deltagende 5 rehabiliteringsentrene fortsetter samarbeidet om videreutvikling og markedsføring i en SRG-gruppe (styrings- og ressursgruppe) med en deltager fra hvert senter. Etter prosjektavslutning har de hatt ytterligere 17 kurs på 1 ½ år med de samme gode erfaringer.