Migrasjon og helse

Bagrunn:

Innflyttere fra ikke-vestlige land er stadig økende i antall i europeiske samfunn, og Norge er ikke noe unntak til dette. I dag, er ulikheter i helse på tvers av grupper, lokalsamfunn og land under diskusjon. Man kan merke en bevissthet rundt dette temaet blant folk som er opptatt med folkehelse, de godtar behovet for å redusere helseforskjeller basert på forhold som kan forbedres. Av denne grunn er det lagt vekt på likhet i helse. På bakgrunn av fremvoksende mønstre i innvandreres demografiske profiler i europeiske samfunn, blir spørsmålet om helse ulikhet og likhet svært viktig. Det er videre foreslått at for å redusere eksisterende ulikheter og for å oppnå likhet i helse, må vi justere eller skreddersy våre tjenester i henhold til behovene til ulike fraksjoner innenfor samfunnet. Dette kravet blir ekstremt viktig i samfunn med multi-kulturelle egenskaper og intervensjons strategier og retningslinjer med fokus på helseforskjeller vil være forgjeves uten tverrkulturell forståelse og sensitivitet.

 

Metode og gjennomføring:

I denne studien brukte vi etnisitet som en migrasjons variabel. Vårt fokus var å observere den mentale helsetilstanden til to etniske grupper – pakistanere og nordmenn – ved å sammenligne deres sosioøkonomiske og psykososiale forhold. Vi var også interessert i å observere de funksjonelle egenskapene til et vestlig instrument i å forutsi psykisk helse sammenlignet med et innfødt instrument utviklet for etniske pakistanere i Pakistan.

Vi brukte et instrument som måler distress fra Pakistan: Pakistan Anxiety and Deprssion  Questionnaire (PADQ), utviklet fra grundige observasjoner og utprøving av symptomer rapportert av innfødte pakistanere i Pakistan. Dette instrument ble utviklet for innfødte pakistanere i Pakistan, derfor har man ikke noen tvil om dets validitet når man bruker dette i en epidemiologisk studie i Pakistan. Dette instrument ble sammenlignet med Hopkins Symptom “Sjekkliste-10 (HSCL-10) – et instrument som måler psykiske plager som vanligvis brukes i norske psykiske helsestudier. Selv om dette instrumentet har blitt mye brukt, har ingen annen studie rapportert sine samsvar med andre instrumenter av andre etniske grupper i Norge.

 

Resultater:

I vår studie var sosioøkonomisk status og dens forbindelse med mental helsestatus forskjellig for etniske pakistanere og nordmenn. Den beskyttende funksjon av sosioøkonomisk status var ikke synlig for etniske pakistanere. Sammenhengen mellom SES og psykiske plager var forskjellig for de to samfunnene etter observasjon. Selv etter justering av SES, viste pakistanske innvandrere høyere distress i forhold til nordmenn. Med en komparativ tilnærming ble det videre i våre studieobservasjoner sett på hvilken innvirkning den psykososiale tilstanden hadde i den psykiske helsen til etniske pakistanere og nordmenn. Det ble observert at dårlig sosial støtte og følelse av maktesløshet var assosiert med høyere grad av distress blant etniske pakistanere. Denne studien rapporterer også at etter justering for psykososiale og sosioøkonomiske forhold samtidig at ulikheter i psykisk helse mellom disse etniske gruppene forsvinner.

 

Doktorgradsavhandling:

Syed HR (2009) Migration and mental health; a focus on Pakistani immigrants in Oslo. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8072-961-3 nr. 823.

 

Artikler:

Syed HR, Dalgard OS, Hussain A, Dalen I, Claussen B & Ahlberg NL (2006) “Inequalities in health: a comparative study between ethnic Norwegians and Pakistanis in Oslo, Norway.” Int J Equity Health, årg. 5, nr.7.

Doi:10.1186/1475-9276-5-7

Syed HR, Dalgard OS, Dalen I, Claussen B, Hussain A, Selmer R & ahlberg N (2006) “Psychosocial factors and distress: a comparison between ethnic Norwegians and ethnic Pakistanis in Oslo, Norway.” BMC Public Health, årg. 6, nr. 182.

Doi:10.1186/1471-2458-6-182

 

Syed HR, Zachrisson HD, Dalgard OS, Dalen I & Ahlberg N (2008) “Concordance between Hopkins Symptom Checklist (HSCL-10) and Pakistan Anxiety and Depression Questionnaire (PADQ), in a rural self-motivated population in Pakistan.” BMC Psychiatry, årg. 8, nr. 59.

Doi:10.1186/1471-244X-8-59

Andre publikasjoner:

Dalgard OS, Thapa SB, Hauff E, McCubbin M, Syed HR (2006) “Immigration, lack of control and psychological distress: findings from the Oslo Health Study.” Scand J Psychol, årg. 47, nr. 6, s. 551-558.

DOI: 10.1111/j.1467-9450.2006.00546.x

 

Syed H R & Ahlberg N (2006) “What about the differences? A short overview of the health system in Pakistan and its implications for immigrant health care in Norway.” Norsk tidsskrift for migrasjonsforskning, årg. 2, s. 100-110.