MoRo – prosjektet

Det er store forskjeller i helse og levealder i Oslo, med spesielt ugunstige forhold i østlige bydeler, bl.a. Romsås. Disse ulikhetene har sammenheng med klare forskjeller i sosioøkonomiske forhold, levekår og risikofaktorer for sykdom. Bl.a. er andelen inaktive høyere i gjeldende områder. Det foreligger i dag omfattende dokumentasjon på at regelmessig fysisk aktivitet gir redusert risiko for hjerte- og karsykdom og diabetes type 2. På tross av denne dokumentasjonen, er det stor mangel på kunnskap om hvordan man best går frem for å tilrettelegge for og stimulere til økt aktivitet i brede befolkningsgrupper.

Målet for MoRo-prosjektet var å gjennomføre og evaluere tiltak for å fremme fysisk aktivitet og positive holdninger til fysisk aktivitet blant voksne i bydel Romsås, for derigjennom å redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdom og diabetes. Evalueringen av tiltakenes effekt skulle bygge på 1) data om status før intervensjonen, basert på en tverrsnittsundersøkelse våren 2000 av personer bosatt i Romsås bydel i alderen 31-67 år, samt et kontrollutvalg med tilsvarende alders-, kjønns- og befolkningssammensetning fra Furuset bydel (til sammen møtte 2950), 2) erfaringer fra den treårige intervensjonen i Romsås bydel og 3) data fra oppfølgingsundersøkelsen av det samme utvalget våren 2003.

Tverrsnittsundersøkelsene i 2000 og 2003 besto av helseundersøkelse, samt ett spørreskjema om egen helse og levevaner og ett om vaner og holdninger knyttet til fysisk aktivitet. Befolkningsintervensjonen besto av fire typer tiltak: strategiske (bl.a. forankring av prosjektet i bydelens planer, involvere eksisterende strukturer og nettverk i lokalsamfunnet), informasjonsrettede (info om fysisk aktivitet og helse og om prosjektets aktivitetstiltak formidlet via lokal presse, rundskriv, plakater, stands osv.), fysisk aktivitetsrettede (bl.a. gågrupper, trimgrupper, dansekurs, test av fysisk form) og strukturelle (opprettelse av merkede stier, økt gatebelysning samt snømåking og strøing om vinteren). Erfaringene fra intervensjonen er stort sett positive. Prosjektet har fått stor grad av legitimitet i lokalmiljøet, og det har lykkes å involvere og samarbeide med lokale aktører. Medarbeiderne har underveis fått mange positive tilbakemeldinger fra lokalbefolkningen.

Videreføring av aktivitetstiltakene ble tidlig etterspurt, og det ble stadig rapportert om økning i antall turgåere i nærområdet. Vårt generelle inntrykk er at tiltakene har skapt mer positive holdninger til fysisk aktivitet og mobilisert flere enn før til fysisk aktivitet blant de voksne på Romsås. Disse positive erfaringene tyder på at de pedagogiske verktøy som er utviklet i prosjektet kan gi et bedre grunnlag for å drive helsefremmende arbeid i en lokal forvaltning med liknende størrelse og struktur. En målbar effekt vedrørende endring i fysisk aktivitet og andre helseparametere vil imidlertid ikke framkomme før den forskningsmessige evalueringen er gjennomført. Først når slike resultater eventuelt foreligger vil man kunne gi anbefalinger om å implementere liknende intervensjoner i nye befolkningsgrupper.