Musikkterapeutisk samspill med familier med barn med autisme

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Synet på autisme er i endring. Tanken om at det å være autistisk er en identitet og ikke bare et sett av svekkelser som påvirker sosial interaksjon, kan være en fremtidsrettet pekepinn for utviklingen av nye tilbud for familier som har et autistisk barn. Dagens tiltak kan stå i et spenningsfelt, der fokuset på trening av sosiale ferdigheter og atferd står i kontrast til de stemmene som ønsker seg mer anerkjennelse for divergente væremåter. Ut fra det ser vi et behov for et relasjonelt mestrings- og pusterom, som gir disse familiene muligheter til å utforske barnas unike måter å relatere seg.

Målsetting for prosjektet

Målet med prosjektet er å skape relasjonelle opplevelser mellom autistiske barn og deres foreldre. Glede, trivsel og mestring står sentralt og barna skal oppleve selvvirksomhet og eierskap. Musikken blir brukt som referansepunkt for å bygge sosiale handlinger og en felles forståelse for dem.

Målgruppe

Familier med barn mellom 2 og 8 år som har fått en diagnose innenfor autismespekteret eller har blitt utredet for patologisk kravunngåelse.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

36

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Prosjektet går over ett år og tilbyr familiebasert musikkterapi til foreldre og deres autistiske barn. Tilbudet baserer seg på deltakende meningsskaping, der barna blir invitert til å vise vei gjennom deres musikalske interesser som kan uttrykke seg både gjennom lyd og bevegelser. Musikk- og, bevegelsesleker, improvisasjon, sang eller utvikling av musikalske ferdigheter kan inngå i timene avhengig av barnas ressurser og behov. De voksne skal skape en musikalsk ramme rundt barna som er betryggende, samt være støttespillere i barnas musikalske utfoldelse. Musikkterapitilbudet er ukentlig, 60 min, og vil foregå bolkvis, hvor hver bolk hovedsakelig går over ti uker. Gjennom veiledning skal foreldre bli bedre kjent med hvordan de opplever det relasjonelle samspillet og eventuelt utvikle nye former av samspillet med barnet der musikken kan være en støttespiller. Det er planlagt å ha tre foreldregrupper som får tre timer med veiledning to ganger i løpet av deres musikkterapideltakelse. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid mellom autismeforeningen, Bergen kulturskole og Universitetet i Bergen. En referansergruppe med deltakeren fra de ulilke institusjonene og erfaringskonsulenter skal fortløpende vurdere utviklingen av prosjektet.

Fremdriftsplan for prosjektet

Prosjektet starter med markedsføring i juli og august 2021. Rekruttering av deltakere vil foregå hovedsakelig i august og desember 2021. Musikkterapitilbudet starter i august 2021 og slutter i mai 2022. Foreldreveiledningen vil foregår parallelt til musikkterapitilbudet. Referansegruppen møtes tre ganger i løpet av året. Junimåneden blir brukt til evaluering og rapportskriving.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Dagens tiltak rettet mot autistiske barn i Norge kan stå i et spenningsfelt der fokuset på trening av sosiale ferdigheter og atferd står i kontrast til de stemmene som ønsker seg mer anerkjennelse for divergente væremåter og sosial utfoldelse. Bakgrunnen for prosjektet ligger i forståelsen av autisme som en identitet og sosial kultur, noe som er sterkt etterlyst fra det autistiske fellesskapet. Ut fra det perspektivet var målet i prosjektet å bruke familiebasert musikkterapi til å la autistiske barn mellom to og åtte år «lære ved å være». Sammen med barna og de voksne rundt dem ønsket vi å bidra til å bygge opp en felles forståelse for sosiale handlinger gjennom musikkterapeutisk samspill. Målet var å gi barna eierskap til prosessen ved å la barnas måte å være på og la musikken utforme fokuset i samspillet. Barnas interesser og initiativ skulle stå sentralt og vise vei for de voksne for å kunne oppleve selvvirksomhet og selvorganisasjon.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Utviklingen til barna i prosjektet kan oppsummeres i tre faser. Barnas sensoriske interesser var sentrale i starten, og barna fikk sanset rommet, materialer og samværet med de voksne rundt. Denne fasen var preget av å skape en felles puls der musikken og bevegelser blir synkroniserte. Barnas kropp viste veien hvordan musikken skulle lages. Derifra begynte barna å utforske instrumenter og å lage musikk med dem – barna viste fram egne rytmer og melodier. Musikken var mindre styrt av kroppslige bevegelser, mest av barnas idéer og lysten til å bli kjent med noe nytt og en økt interesse for det de voksne hadde å bidra med inn i musikken. Mot slutten av prosjektet begynte familiene å møtes sammen, og fokuset rettet seg mot en felles utforming av musikk. Det sensoriske pusterommet som vi skapte i starten av musikkterapitimene, utvidet handlingsrommet til barna og familiene. Det ble til et miljøskapende fellesrom og et kulturrom for familiene som opplevde trygghet og tilhørighet i gruppen.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

20

Prosjektgjennomføring/Metode

Med tanken på metodikk og aktivitetsmål ble prosjektet i stor grad gjennomført som planlagt. Familiebasert musikkterapi som metode ble godt tatt imot av barn og foreldre som i starten gjerne måtte gå gjennom et fokusskifte. Det kunne oppstå et uvant, men velkomment frirom i musikkterapien der plutselig barnas interesser og initiativ skulle vise vei. Avvik fra den opprinnelige planen gjelder rekrutteringen og foreldreveiledningen: Vi rekrutterte 6 istedenfor 12 familier inn i prosjektet som etter dette ikke måtte slutte terapiforløpet etter 10 timer. Det hadde vært frustrerende for familiene som på det tidspunktet kunne se at barna hadde begynt å utforme timene, og samspillet begynte å endre seg. Referansegruppen til prosjektet som består av en autistisk kollega, en representant fra autismeforeningen og en musikkterapikollega med erfaring fra familiebasert arbeid var enig i at prosjektet skulle satse på kvalitet istedenfor kvantitet. Foreldreveiledning var planlagt som gruppetilbud. I samråd med referansegruppen bestemte vi imidlertid å invitere foreldre først til individuelle veiledningstimer før de også ble samlet som gruppe.

Resultater og resultatvurdering

Det å kunne skape samspill ut fra barnas bevegelser, sensoriske interesser og ulike musikalske utrykk ga familiene en ny kontekst å være i. En bevegelse, en lyd, en idé som tidligere ikke ble lagt merke til, som var forstyrrende eller meningsløs, kunne bli utgangspunkt for kreativ utfoldelse og samhandling. Det å være til stede her og nå i øyeblikket kunne være utfordrende siden ingen visste hvor veien skulle gå. Men å kunne stå i dette øyeblikket gjorde at det åpnet seg et læringsvindu der vi kunne synliggjøre barnas indre motivasjon, oppdage barnas indre strukturer der vi kunne koregulere samspillet ut fra de kroppslige rørslene som viste seg. Familiene fant glede, samspill, ro og samhold i timene, men også utenfor ettersom de ble venner. Prosjektets resultater har dermed gått ut over målene vi satte oss som i utgangspunktet fokuserte på samspillet med barna. I tillegg utviklet det seg et fellesskap blant familiene som også ble tatt vare på utenfor musikkterapitimene.

Oppsummering og videre planer

Familiebasert musikkterapi ble tatt opp i Bergen kulturskole sitt subsidiære tilbud til barn i barnehagealder der familier kan jobbe med samspill over et lengre tidsrom. Sammen med professor Wolfgang Schmid jobber prosjektledelsen med utviklingen av en etterutdanning for det pedagogiske personalet i barnehagen. Utdanningen kommer til å være en del av etterutdanningstilbudet til Fakultet for kunst, musikk og design ved UiB og skal overføre kunnskap om hvordan musikk og bevegelse kan brukes i samspill med autistiske barn. Formidling av prosjektet gjennom presentasjoner er planlagt.