Muskelplager i tjenesteyting

Antall personer med muskelskjelettlidelser har vært økende i Norge de siste årene og spesielt for lidelser i skulder og nakke. Psykososiale faktorer kan være en forklaringsfaktor, da forekomsten kan være høy i yrker uten påviselige biomekaniske risikofaktorer. Belastningslidelser utløst av psykososiale risikofaktorer forsterkes av fremveksten av tjenesteytende næringer, der den fysiske belastning kan være lav, men hvor klient- eller kundekontakt kan være en stressfaktor.

Målsetningen med prosjektet har vært å gi ny kunnskap om årsaksfaktorer i utvikling av skulder- og nakkeplager ved lave fysiske belastninger, samt kunnskap om opplevde belastinger i arbeid og fritid hos yrkesgrupper der kunde- eller klientkontakt utgjør en stor del av arbeidsoppgavene. Fire grupper av kvinnelige ansatte: helsepersonell, butikkansatte, ansatte i bank og universitetssekretærer, totalt 94 personer deltok. Det ble gjennomført kontinuerlig registrering av muskelaktivitet og hjerterate ved hjelp av bærbart registreringsutstyr samt timesregistreringer av opplevd smerte, anspenthet, stress fra omgivelsene og tretthet gjennom 24 timer. Videre ble dybdeintervju benyttet der deltagerne med egne ord fikk redegjøre for sine fysiske og psykososiale belastninger i både arbeid og fritid.

Resultatene viser at den målte belastningen var lav, i gjennomsnitt 3-4 prosent av maksimal muskelaktivitet i trapezius, lik for arbeid og fritid. Det ble ikke målt høyere belastning for ansatte med plager. Opplevd smerte, anspenthet, stress og mental tretthet økte gjennom arbeidsdagen og ble redusert i fritiden. Vi fant ingen tilsvarende endring i fysisk tretthet og målt muskelaktivitet. Dette indikerer at arbeidssituasjonen er viktigste årsak til plager og at disse ikke skyldes fysisk belastning. Psykososiale faktorer i jobb var angitt som den viktigste årsak til belastning i intervjuene. I tillegg til de daglig opplevde belastningene kom forhold til kolleger og ledelse og organisasjonsmessige forhold. Når perioder med høy og lav anspenthet i arbeidsdagen for hvert individ ble sammenholdt med muskelaktivitet i de samme periodene, ble det funnet en liten økning i muskelaktivitet. Økningen var så liten at det neppe dreiet seg om økning i fysisk belastning, men heller var en del av en generell stressrespons. Periodene med høy anspenthet var knyttet til psykososiale faktorer, i hovedsak kontakt med kunder og klienter. Resultatene gir grunnlag for å bedre forståelse av belastninger hos yrkesgrupper med mye kunde- og klientkontakt og lav fysisk belastning. Resultatene har praktisk betydning for gjennomføring av intervensjoner med formål å redusere forekomst av belastningslidelser.

Doktorgradsavhandlingen:

Holte KA (2003) Musculoskeletal complaints among female service workers. Risk factors for developments of shoulder and neck pain in occupations with psychosocial stress and low biomechanical load. NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, ISBN 82-471-5564-8.

Artikler:

Vasseljen O, Holte KA & Westgaard RH (2001) “Shoulder and neck complaints in customer relations: individual risk factors perceived exposures at work.” Ergonomics, nr. 44, s. 355-372.

Westgaard RH, Vasseljen O & Holte KA (2001) “Trapezius muscle activity as a risk indicator for shoulder and neck pain in female service workers with low biomechanical exposure.” Ergonomics, nr. 44, s. 339-353.

Holte KA & Westgaard RH (2002) “Daytime trapezius muscle activity and shoulder-neck pain of service workers with work stress and low biomechanical exposure.” American Journal of Industrial Medicine, nr. 41, s. 393-405.

Holte KA & Westgaard RH (2002) “Further studies of shoulder and neck pain and exposures in customer service work with low biomechanical demands.” Ergonomics, nr. 45, s. 887-909.

Holte KA, Westgaard RH & Vasseljen O (2003) “Exploring perceived tension as a response to psychosocial work stress.” Scandinavian Journal of Work Environment and Health, nr. 29, s. 124-133.