Når den lykkeligste tiden blir vond og vanskelig

Åh, jeg skulle ønske det fantes da jeg var gravid – den gangen vi strevde

Tvillingmamma

Sitatet er hentet fra en tvillingmamma, som ved en tilfeldighet fikk høre om Psykhjelpen for de minste; et prosjekt i regi av Rådet for psykisk helse og støttet av Stiftelsen Dam.

Prosjektet er et tilbud for kvinner og menn som har utfordringer i forbindelse med svangerskap, barsel og småbarnstid. Noen har problemer på grunn av mangelfullt nettverk, andre i forholdet til partner eller egen familie. Noen sliter med forsinket morsfølelse og utfordringer med tilknytningen til barnet.

Kan være avgjørende for barnas liv

Slitne og bekymrede foreldre trenger et lavterskeltilbud mener prosjektleder Catharina E. A. Wang.

– Vi ville opprette dette lavterskeltilbudet fordi vi vet at mange i denne gruppen av befolkningen strever. Hvordan foreldre har det når barna er små vil påvirke hvordan barna har det i sitt voksne liv. Vi gir et godt tilbud til befolkningen samtidig som psykologistudentene får viktig læring, sier hun.

Tilbudet driftes av fire psykologistudenter som er i hovedpraksis på sitt sjette studieår. Disse veiledes av psykologspesialister ved sine respektive praksisplasser ved Psykologisk klinikk ved UiT, og ved Forebyggende familieteam og BUP ved UNN.

Kan få alvorlige konsekvenser for barn

Psykiske problemer blant foreldre kan gi alvorlige konsekvenser for barns liv, som for eksempel overgrep eller omsorgssvikt.

Prosjektleder Catharina E A Wang mener tidlig intervensjon gjør at man er bedre i stand til å avverge dette.

A-magasinet skrev nylig om sammenhengen mellom psykisk helse og mødrevold. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) har intervjuet mødre som har brukt vold mot barna sine og funnet at årsakene er mange. Forskningen viser blant annet at mødre som bruker vold, ofte selv har vært utsatt for vold i barndommen.

– Det er ikke noe nytt at barns oppvekstsvilkår virker sterkt inn på hvordan barnet utvikler seg. Nå som det er mer åpenhet rundt psykisk helse generelt, er kanskje samfunnet mer villig til å ta innover omfanget av omsorgssvikt, sier hun, og legger til:

– Rapporten fra NKVST er en veldig sterk stadfestelse av at overgrep forekommer.

Takknemlig for rask hjelp

Wang forteller om eksempler på saker Psykhjelpen har bidratt i.

– Vi hadde en kvinne som var gravid i 33. uke. Hun hadde depresjonssymptomer, en utfordrende økonomisk situasjon, en samboer med høyt alkoholforbruk og et lite nettverk. Hun ble etter hvert hjulpet videre til andre instanser, sier Wang.

Hun forteller også om en nybakt mor med depresjonsfølelse og mye engstelse. Hun var redd for manglende verbal sinnekontroll. Andre foreldre er bekymret for atferden til barna sine.

– Psykhjelpen for de minste innhenter da opplysninger fra barnehagen og samarbeider med fastlege for å utelukke somatiske årsaker, i tillegg til å behandle, sier Wang, som får mange godord fra foreldre som har fått hjelp.

– Mange takker oss for at de får komme inn så raskt, og forteller at de får hjelp til å takle hverdagen.

De som sliter kan ikke vente

Selv om prosjektet fortsatt er i oppstartsfasen opplever Catharina E A Wang at modellen fungerer godt.

Utfordringen til mange som sliter psykisk, er at det er både tid- og ressurskrevende å oppsøke hjelp. Særlig er dette utfordrende i en livsfase med store endringer, som under svangerskap og barseltid.

– De som sliter i perioden som gravid og i barselperioden kan ikke vente, sier Wang, og fortsetter:

– De har ikke mulighet til å komme seg gjennom et tungt system. De er slitne og orker ikke å jobbe for å få et samtaletilbud i spesialisthelsetjenesten hvor det er tre måneders ventetid. De har ikke overskudd til å aktivt oppsøke hjelp, sier hun.

Får raskt hjelp

Wang mener derfor at det er det viktig med et lavterskeltilbud, der ventetiden er kort.

De som kommer til Psykhjelpen for de minste blir oftest henvist direkte fra fastlege, helsesøster eller jordmor. Til nå har det hatt 20-25 saker. Noen opplever å få den hjelpen de trenger etter bare noen få samtaler, mens andre saker er veldig alvorlige og krever større tiltak. Disse personene blir gjerne henvist videre til spesialisthelsetjenesten, når de føler seg klar for dette.

– De som benytter seg av tilbudet virker fornøyde, sier Wang.

---

Sluttrapport

Bakgrunn

Mange kvinner og menn opplever symptomer på depresjon i forbindelse med graviditet og barseltid, og postnatal depresjon rammer mellom 9-15% kvinner og menn. Det er godt dokumentert at foreldrenes psykiske helse kan få konsekvenser for barnets emosjonelle og kognitive utvikling, og mellom 7-11% av sped- og småbarn har behov for profesjonell hjelp for store regulerings vansker. Likevel oppsøker gravide og nybakte foreldre sjelden profesjonell hjelp, og barn under tre år henvises sjelden til spesialisthelsetjenesten. Psykhjelpen for de minste er et psykologisk rådgivningstjeneste for gravide og småbarnsforeldre i Tromsø kommune, og et samarbeidsprosjekt mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten og UiT Norges Arktiske Universitet. Målsettingen var å utforme et lavterskel tilbud for å tidlig fange opp familier med psykososiale utfordringer og tilby psykologisk rådgivning, fremme samarbeid mellom ulike etater, samt å utvikle en fremtidsrettet praksisarena for psykologstudenter.

Oppsummering

I all hovedsak har vi oppnådd målsettingen for prosjektet. Vi har etablert en lavterskel psykologisk rådgivningstjeneste for gravide, småbarnsforeldre og deres barn som nå er et fast tilbud for befolkningen i Tromsø og et fast praksistilbud for studenter ved profesjonsstudiet i psykologi ved UiT Norges Arktiske Universitet. Videre planer er å fortsette et målrettede arbeid for å fange opp de minste barna som har et behov for helsehjelp, videreutvikle våre metoder for utredning og tiltak på kommunalt nivå, og ytterligere styrke samhandlingen mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Prosjektgjennomføring

Psykhjelpen for de minste startet opp på Sentrum helsestasjon i Tromsø i august 2015 og de første to årene ble tiltaket driftet to dager per uke av fire psykologstudenter i hovedpraksis. Fra høsten 2017 har to psykologstudenter i femte års praksis driftet Psykhjelpen en dag per uke. Studentene har blitt veiledet av psykologspesialister. Det har vært arrangert jevnlige møter for å evaluere tiltaket og fremme samhandlingen mellom samarbeidspartnere i prosjektet. Ved oppstarten av Psykhjelpen ble det utviklet informasjonsmateriell (brosjyrer, plakater og visittkort) for å gjøre tiltaket kjent, og det ble også informert om tiltaket via foredrag til samarbeidspartnere, media og nyhetsbrev. For å øke lokal og nasjonal kompetanse om målgruppen og tiltaket, har brukerrepresentant og prosjektleder deltatt på en rekke foredrag, seminar og konferanser og vært tilgjengelig for media i hele prosjektperioden, og det er blitt skrevet to artikler og utarbeidet en nettside. Tiltaket har blitt evaluert gjennom muntlige tilbakemeldinger og via to hovedoppgaver. Det er påbegynt et arbeid med kvalitetshåndbok for Psykhjelpen for de minste som antas ferdigstilt i løpet av 2019.

Resultater

I perioden august 2015 til desember 2018 har det vært ca 170 saker ved Psykhjelpen for de minste, og brukerne vurderer at tilbudet gir god psykisk helsehjelp, og at tiltaket fyller en funksjon i helsetilbudet i Tromsø kommune. I den samme perioden har tretten studenter hatt praksis ved Psykhjelpen for de minste, og de rapporterer om et stort læringsutbytte. Det har vært en omfattende informasjons- og formidlings aktivitet, og stor mediedekning av prosjektet der brukerrepresentanter har vært sterkt representert. Psykhjelpen for de minste er evaluert i to hovedoppgaver ved profesjonsstudiet i psykologi, og det er publisert to artikler om Psykhjelpen for de minste. Gjennom foredrag og media har prosjektet bidratt til økt kompetanse om målgruppen både lokalt og nasjonalt, og spesifikt i forhold til de minste barna gjennom tre fagdager med fokus på urolige spedbarn, søvn og tidlig sosial tilbaketrekning. Prosjektet har bidratt til å styrke tverretatlig samarbeid lokalt og nasjonalt.

Antall personer i målgruppen

170

Sluttrapport/artikler (pdf)

10.02.2019.Psykhjelpen for de minste – sluttrapport 2019.pdf