Når krisen gir vekst

Hva gjør en livskrise med et menneske? Kan man oppleve vekst? Eller til og med en form for dypere glede i kjølvannet av det som har skjedd?

I samarbeid med

Å endres gjennom smerte er navnet på den ferske boka til Kristiane M. Hansson (t.h.). Både Anne Grethe Solberg (t.v.) og Marthe Reienes (midten) bidrar med sine svært personlige historier om vekst etter traumatiske hendelser. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

– Det handler om å finne en kraft til å komme videre. Men å spørre om man kan komme til et punkt der man er glad for at det traumatiske skjedde blir helt feil. Det er ingen som ønsker å oppleve dette. Men det handler om å ikke la bitterheten ta overhånd, sier Anne Grethe Solberg.

For drøyt ti år siden opplevde hun en svært personlig og dramatisk livskrise. Da hun våknet på sykehuset hadde hun blant annet mistet en arm og fått store skader i hofta. Hun kunne ikke bevege seg, og var naturlig nok sterkt traumatisert av hendelsen.

– Jeg er forbauset og forundret over at man kan komme gjennom noe sånt som det som skjedde med meg. Da jeg våknet på sykehuset, så tenkte jeg jo at her ligger jeg i senga, jeg kan ikke bevege meg, men jeg kan i alle fall puste og jeg kan tenke. Den aksepten ga meg ro, sier hun, og legger til:

– Det første skrittet på vei videre handler om nettopp den aksepten. Man må akseptere situasjonen, sier hun.

En krise kan gi positiv endring

Solbergs historie er én av totalt sju personlige historier om livsomveltende hendelser, som fortelles i boka «Å endres gjennom smerte», som er skrevet av Kristiane M. Hansson, Kjersti Wold og Trine Giving Kalstad, med støtte av Stiftelsen Dam gjennom Landsforeningen uventet barnedød.

Boka tar for seg fenomenet posttraumatisk vekst, som enkelt sagt handler om den endringen et menneske kan oppleve etter en livskrise. Endringen kan vise seg som vekst og modning, og kan således være noe positivt.

Men som det også står i boka: «Det at man erfarer å vokse som menneske ved å stå seg gjennom en krise, betyr ikke at såret har grodd helt, at nå er alt bra igjen eller at det fine som har kommet til, erstatter det vonde som har skjedd. Tvert imot – det disse fortellingene viser oss, er at smerte og fortvilelse, sorg og savn faktisk kan leve side om side med følelser av mening, velvære og lykke».

– Jeg tar i mot livet på en helt annen måte nå enn før, sier Anne Grethe Solberg. For drøyt ti år siden gjennomlevde hun en livskrise, som blant annet resulterte i at hun mistet en arm, og fikk store skader i en hofte. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

– Vil aldri være glad for at det skjedde

– For meg handler det om å bruke det som skjedde til noe positivt. Men jeg vil virkelig aldri være glad for at dette skjedde med meg, sier Marthe Reienes.

Hun var 34 år og på juleferie i USA, da hun ble syk. Bare dager senere satt hun på flyet hjem til Norge, med en kreftdiagnose i bagasjen.

Hun tilbragte to måneder på sykehus, svært syk, med store smerter og en rekke komplikasjoner og ble behandlet i seks måneder. Deretter ventet en lang og knalltøff opptrening, både fysisk og mentalt.

Begynner på bånn

 – Det er lett å si at «livet må gå videre». Men hvor begynner man egentlig når man skal gå videre?

– På bånn! Kroppen min var fysisk på bånn, jeg hadde ingen muskler etter å ha vært syk. Det gjorde at jeg la på meg fort, og kombinasjonen gjorde at jeg klarte ikke en gang henge i en ribbevegg . Jeg husker det veldig godt. Det var da jeg tenkte at noe må skje, sier Reienes.

Hun forteller at noe av det vanskeligste er at man er i utakt med omgivelsene.

– Alle andre tenkte jo at kreften var over, og at jeg var frisk. Og ja, det mest dramatiske var over, men bli-frisk-prosessen var ikke over. For meg handlet det da om å sette seg mål, sier hun.

Marthe Reienes fikk livet snudd på hodet da hun ble livstruende syk for tre år siden. – Jeg kjenner en sorg over at tryggheten min forsvant, samtidig opplever jeg en ny styrke, som jeg bærer med meg som et smykke, sier hun. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

Det finnes løsninger

En situasjon også Anne Grethe Solberg kjenner seg igjen i.

– Etter at man har akseptert situasjonen, så må man stole på at det finnes noen løsninger. Selv om man er i en ny situasjon, så vil man etter hvert mestre mer og mer, og etter en stund kommer man så langt at man kan begynne å sette seg mål. I begynnelsen er disse målene veldig små, for meg kunne det være at jeg skulle sitte på sengekanten med bena i bakken. Men det gir en følelse av vekst, sier hun.

For både Anne Grethe og Marthe har fysisk mestring vært viktig for å takle det som er psykisk vanskelig.

– Jeg tror det handler mye om å opprettholde rutinene, og gå litt på autopilot. «Put on your lipstick», på en måte, sier Solberg.

Bærer styrken som et smykke

Men når krisen står på, og livet er på sitt aller mest vanskelige. Kan man virkelig se noe positivt?

– Jeg kjenner igjen den indre styrken Anne Grethe snakker om, den bærer jeg som et smykke, og den hjelper meg til å komme meg gjennom det som er vanskelig i livet, enten det er samlivsbrudd eller problemer med jobb. Når noe skjer, så tenker jeg at jeg har vært gjennom det verste, så dette går helt fint, sier Reienes, og fortsetter:

– Jeg har fått et mye rikere følelsesregister, på godt og vondt. Jeg har opplevd en sorg over at tryggheten min forsvant. Men det jeg er mest glad for er at jeg har funnet en stemme i skrivingen min, sier Marthe Reienes, som jobber som journalist.

Tar i mot livet på en annen måte

For Anne Grethe har situasjonen vært annerledes. Likevel kjenner hun seg igjen i den posttraumatiske veksten.

– Min opplevelse var nok annerledes, for da jeg våknet på sykehuset, så var jeg bare glad for å leve. Jeg var overhode ikke redd for å dø. Men jeg kjenner igjen følelsen av at jeg er mer opptatt av å leve og å oppleve. Man har nok en annen plattform, der man vet hva som er krise og hva som ikke er det. Jeg opplever at jeg tar i mot livet på en helt annen måte enn, sier hun.

Kristiane M. Hansson har skrevet boka «Å endres gjennom smerte». For henne har det vært viktig å vise at dyp sorg og dyp glede kan gå hånd i hånd. Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten

En reorientering

Redaktør Kristiane M. Hansson forteller at posttraumatisk vekst kan fortone seg på ulike måter. Men felles for mange er at man kan se livet på nye måter.

– Mange som opplever store tap i livet opplever en form for reorientering. Når slike kriser oppstår, må man ta den beinharde jobben, selv om det er vondt. Man har ikke noe valg. Men, gjennom å stå i disse tøffe prosessene gjør man seg erfaringer som igjen kan føre til at man vokser og modnes, som feks at man blir mer bevisst sin egen styrke eller at man setter større pris på hverdagen og de nære tingene. Mange forteller også at de kommer tettere på venner og familie, og at deres relasjoner blir både nærere og varmere, sier hun.

Torsdag 30. mars lanseres boka «Å endres gjennom smerte» på Litteraturhuset i Oslo. Hansson håper boka kan gi ny innsikt i et fenomen som i de senere år har blitt viet mer oppmerksomhet også innen forskningen. For de to bidragsyterne er også et mål å inspirere andre – også dem som ikke har opplevd et livsomveltende traume.

– Vi mennesker har en indre kraft som mobiliseres når noe dramatisk skjer. Målet må være å få fatt i den kraften uten et traume, sier Anne Grethe Solberg.


Sluttrapport

Bakgrunn

Forskning viser at svært mange som opplever sorg og kriser, på sikt erfarer personlig vekst og modning, også kalt posttraumatisk vekst (PTV). PTV kan ha ulike uttrykk: økt personlig styrke, mer meningsfulle og intime relasjoner, en ny og dypere forståelse av meningen med livet, nye prioriteringer og spirituell utvikling. I dette prosjektet har vi ønsket å vise at det å rammes av sorg og tap har en bredere ramme enn bare det tunge og det vanskelige. Ved å formidle menneskers livshistorier om PTV ønsker vi å gi håp om at selv de vanskeligste erfaringer kan være grobunn for noe positivt.

Oppsummering

Ny vår er et prosjekt vi er stolte av. Vi har satt fokus på begrepet posttraumatisk vekst gjennom boklansering og formidling til allmennheten. Vi har opplevd stor interesse for temaet underveis i prosjektet og etter boken ble sluppet og vi erfarer at prosjektet har fasilitert og resultert i viktige samtaler, refleksjon og kunnskap om et felt innen psykologien det tidligere har vært viet mindre oppmerksomhet på. LUB vil tematisere og formidle videre fra prosjektet og boken i interne og eksterne arrangementer, det vil være en egen PTV-del på lub.no der man kan lese om temaet.

Prosjektgjennomføring

To-årig prosjekt der boken Å endres gjennom smerte ble lansert med brask og bram på Litteraturhuset i Oslo våren 2016. Prosjektgruppe: Prosjektkoordinator LUB Kristiane M. Hansson (prosjektleder), forfatter Kjersti Wold (redaktør), cand.polit og forlagssjef i Abstrakt forlag Einar Plyhn (utgiver), psykologspesialist v/A-hus Johan Sigveland og psykolog v/NKVTS Gertrud Sofie Hafstad. Prosjektleders intervjuer med 7 personer om deres erfaringer med PTV danner grunnlag for boken som har blitt supplert med oppdatert fagkunnskap om PTV. Informanter ble rekruttert gjennom LUBs brede nettverk av brukergrupper. Utgivelse på Abstrakt forlag med et opplag på 1200 eks. Royalties vil uavkortet gå til et ”PTV-fond”, som skal fungere som såkornstøtte til nye PTV-prosjekter. Bokens innhold vil også bli tilrettelagt for nett på www.lub.no. Slik sikrer vi at prosjektet når flest mulig i målgruppen og at det lever videre etter prosjektslutt. Prosjektet ble avsluttet med en minnerik og sterk boklansering på Litteraturhuset i Oslo 30. mars 2017.

Resultater

Vi har nådd de tre målene vi satte oss for prosjektet: Del 1: Produksjon og lansering av boken «Å endres gjennom smerte» Del 2: Gjennomføring av et lanseringsseminar om PTV Del 3: Presentasjon av bokens innhold på www.lub.no Se sluttrapport for utdypning.

Antall personer i målgruppen

5000

Sluttrapport/artikler (pdf)

Sluttrapport alt samlet i ett dokument. Lastet inn i ExtraWeb 6.juni 2017.pdf

Prosjektleder

Line Schrader

Detaljer
Program
Rehabilitering (2014)
Prosjektnavn
Ny vår
Organisasjon
Landsforeningen uventet barnedød
Beløp Bevilget
2015: kr 199 000, 2016: kr 158 000
Startdato
31.12.2014
Sluttdato
30.06.2017
Status
Avsluttet
Flere detaljer

Mer informasjon om søknaden og sluttrapporten til dette prosjektet kan du få ved å kontakte søkerorganisasjonen eller sekretariatet i Stiftelsen Dam.