Når skal jeg flytte hjemmefra?
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1. Bakgrunn for prosjektet
Prosessen rundt det å skaffe egnet bolig viser seg ofte å være en mangeårig og tung prosess, delvis grunnet mangel på egnede kommunale boliger og manglende oppfølging fra kommunens side, delvis grunnet liten kunnskap om egnede boformer og liten hjelp til foreldre som selv jobber for alternative løsninger på privat basis rundt om i landet.
Fra det meldes om boligbehov til det kan tilbys en bolig tar det ofte mange år. Dessuten viser erfaringer at boligtilbudene ofte ikke er godt nok egnet til denne målgruppen. Derfor tar nå flere og flere pårørende initiativ til å jobbe med alternative løsninger for å skaffe boliger til sine ungdommer med utviklingshemming, utenfor det kommunale boligtilbudet.
Bakgrunnen for foreldreinitiativene er et ønske om en trygg og forutsigbar bosituasjon der de unge skal kunne eie sin egen bolig, noe som også er i tråd med Husbankens boligpolitikk. Samtidig har denne gruppen en blandet erfaring med det kommunale tilbudet (eller mangel på dette). Det etterspørres nå mer systematisert kunnskap om hvordan kommunenes faktisk jobber i forhold til boliger til ungdom med utviklingshemming, og brukernes erfaringer med kommunenes praksis og ordninger.
2. Prosjektets målsetting
Målsetningen med undersøkelsen er å kartlegge, analysere og formidle hvilke hindringer og muligheter som møter familier med utviklingshemmede i prosessen rundt det å skaffe egnet bolig, spesielt med fokus på kommunens håndtering av dette. Dette gjelder både for de som får bolig gjennom kommunen og de som bygger / skaffer bolig selv. Sentrale spørsmål vil være: Hva er gode erfaringer, hva bør gjøres annerledes, hva er hindringene, hvilke erfaringer bør det bygges videre på? Undersøkelsen vil være kvalitativ innrettet for å få frem mest mulig erfaringsbasert kunnskap.
3. Prosjektets målgruppe
En kartlegging av ulike typer erfaringer knyttet til det å skaffe egnet bolig for denne brukergruppen vil være til stor nytte for både kommunene, hjelpeapparatet, kompetansesentre, foreldre og de ulike foreldreforeningene. Familier som har barn med utviklingshemming, vil få et bedre kunnskapsgrunnlag om hvordan de kan gå fram i forhold til boliganskaffelse. Medlemsorganisasjoner
og kompetansesentre kan bistå sine medlemmer og diagnosegrupper
med bedre kunnskap på feltet. En slik undersøkelse vil ikke minst bidra til å bevisstgjøre de som jobber i kommunene med slik spørsmål, og å bidra til at gode erfaringer, framgangsmåter og sentrale nettverk formidles tilbake til de aktuelle miljøene.
4. Prosjektets betydning
Det etterspørres nå mer systematisert kunnskap om hvordan kommunenes faktisk jobber i forhold til boliger til ungdom med utviklingshemming, og brukernes erfaringer med kommunenes praksis og ordninger. Senest i Husbankens seminar i april 2009 om anskaffelse av egen bolig til utviklingshemmede, ble denne kunnskapen etterspurt fra både Husbanken, interesseorganisasjoner og foreldrerepresentanter. Tidligere forskning på feltet vektlegger i liten grad erfaringer fra foreldre / målgruppen og de som arbeider med denne problematikken i kommunene.
5. Framdriftsplan
Undersøkelsen vil ha oppstart januar 2010, og ha varighet over 2 år med avslutning desember 2011. Undersøkelsen består av tre deler: intervjuer med kommuneansatte i et utvalg på 12 kommuner / bydeler, intervjuer med 30 foreldre / pårørende, og intervjuer med profesjonelle aktører som gjennomfører prosessen fra planlegging til boligbygging for foreldregrupper. Feltarbeid i de tre delene vil foregå i løpet av 2010, kommuneundersøkelsen vår 2010, de to andre høst 2010. Analyse starter våren 2011, og rapportering og formidling i seminarer vil skje høsten 2011. Prosjektet vil opprette en referansegruppe som vil delta fra oppstartsfasen og gjennom prosjektet.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
I løpet av de siste årene har utviklingshemmedes hverdagsliv fått stadig større oppmerksomhet. Det har blitt lagt vekt på deres muligheter for selvbestemmelse, med idealer om å få leve vanlige liv, med vanlige livsrytmer i vanlige livsløp. Vi vet at det ikke alltid har vært slik. Tidligere har denne gruppen, og deres foreldre, i liten grad kunnet velge hvordan de skulle leve sine liv. Målsettingen med denne rapporten er å få mer kunnskap om familienes streven etter å skaffe sine ungdom med utviklingshemming en ønsket bolig på og kommunenes planlegging og praksis. Studien er gjennomført som en kvalitativ studie, og bygger på foreliggende dokumenter fra kommunene, samt intervjuer med ansatte i kommunene og foreldre. Vi har til sammen rundt 50 informanter som har bidratt i studien.
Studien viser at det ofte er avvik mellom kommunenes praksis og handlingsrom på den ene siden, og foreldres ønsker og behov på den andre. Kommunal planlegging krever midler til nybygg og oppgradering og midler til drift, og som må innarbeides i den kommunale planleggingen gjennom budsjettarbeidet. Vi finner at foreldregruppene ønsker å kunne styre hvem de skal bo sammen med, både ved oppstarten av boforholdet og senere. Kommunene på sin side er mer opptatt av hvor boligene lokaliseres av hensyn til organisering av tjenestene. Tjenesteøkonomien står sentralt i alle kommuner. Kommunenes største problem er ikke investeringsmidler, men driftsmidler.