Ny teknologi i omsorg

Teknologi og god demensomsorg: en studie av teknologi og etikk i hverdagslige omsorgspraksiser.

Hvilken rolle har teknologi i demensomsorgen? Og hvordan bidrar teknologi til god omsorg? Dette er to spørsmål som denne avhandlingen søker å gi svar på. Bakgrunnen for prosjektet er en økende bruk av ulike former for teknologi i demensomsorgen. Dette er en internasjonal trend, og må ses i sammenheng med demografiske prognoser om en kommende eldrebølge. I Norge forventes det at antallet personer med en demenssykdom vil dobles innen 2030, samtidig som andelen yrkesaktive vil reduseres i samme tidsperiode. Resultatet er en varslet omsorgskrise ettersom dagens omsorgstjenester ikke vil ha kapasitet til å etterkomme den økte etterspørselen. Det er i denne konteksten at teknologi, og da først og fremst ny teknologi i form av IKT-baserte alarmer og varslingssystemer, anses å spille en stadig viktigere rolle.

Avhandlingen analyserer denne konteksten ved å trekke på ressurser fra forskningsfeltet Science and Technology Studies (STS). Utgangspunktet er at teknologi ikke er verdinøytrale, gitte objekter. Omsorgsteknologien forstås følgelig som politisk teknologi med en klar velferdspolitisk agenda. Analysen viser at denne agendaen er nært knyttet til kostnadseffektivitet og individuelle, hjemmebaserte tjenester.

Videre så analyseres omsorgspraksiser som involverer ulike former for teknologi. Formålet er å få innsikt i hvordan teknologien inngår i omsorgspraksisene og er med på å forme omsorgen som gis. Utgangspunktet er feltstudier i fire omsorgsboliger (bofellesskap) for personer med en demenssykdom. I tre av disse omsorgboligene var ny teknologi i form av dør- og sengealarmer i daglig bruk. Ved en omsorgsbolig var en IKT-basert infrastruktur installert, men personalet hadde tatt et aktivt valg ikke å ta i bruk de teknologiske mulighetene som var tilgjengelige. Valget om å ikke bruke teknologi i omsorg reflekterer den pågående debatten i norske aviser og TV samt politikkutforming på området. Teknologi blir her fremstilt som noe nytt som skal innføres i omsorgen, som en billig og ”kald” erstatning på den menneskelige omsorgen. Og som potensielt inngripende, ettersom teknologien muliggjør en registrering av den enkeltes bevegelser, for eksempel inn og ut av seng nattestid og åpning av dører. Resultatet er at bruk av (ny) teknologi i omsorg er strengt regulert i norsk lovverk.

Ekstrakter fra denne debatten samt offentlige dokumenter er analysert og sammenlignet med de empiriske dataene fra feltstudien. Dataene viser at all omsorg involverer teknologi i en eller annen form, og at teknologien er med på å konstituere hva slags omsorg som er mulig. Dette gjelder også omsorg der ny teknologi ikke er i bruk. Poenget er at den ”gamle” eller konvensjonelle teknologien, som låser på dørene og bruk av snoralarmer, tas mer eller mindre for gitt. Videre så viser de empiriske dataene at det ikke er gitt utenfor den konkrete omsorgskonteksten hvilke konstellasjoner av mennesker og teknologi som bidrar til god omsorg. Følgelig trengs en bevissthet rundt hvordan teknologi – i en bred forstand – er en del av omsorgen. Argumentet er at god omsorg ikke kan sikres gjennom lovregulering alene, men må suppleres med situert, empirisk kunnskap. Avhandlingen kan følgelig leses som en kritikk av dagens omsorgspolitikk på området. Et viktig mål med avhandlingen er å stimulere til en videre debatt rundt tematikken teknologi og omsorg ved å reise nye spørsmål og problemstillinger.

Doktorgradsavhandling:

Thygesen H (2009) Technology and good dementia care. A study of technology and ethics in everyday care practice. Universitetet i Oslo, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, ISSN 1504-3991.

Avhandlingen er en monografi. Følgelig vedlegges ingen litteraturliste.