Her integreres damene med «walk and talk»
Røde Kors ville ha innvandrerkvinnene med på aktiviteter i Voss. Løsningen ble en kombinasjon av fysisk fostring og skravling – på norsk!
– Det er veldig godt for meg å se at de begynner å delta i flere aktiviteter også, sier Marit Nedkvitne, som leder prosjektet Vossa aktiv!
Voss er en mellomstor innlandskommune i Hordaland, kjent for Ekstremsportveko og idrettsprofiler som Kari Traa. Bygda er preget av mange sports- og friluftsentusiaster og har en haug med ulike klubber og idrettslag.
Da Voss Røde Kors oppdaget at det knapt var noen innvandrerkvinner som engasjerte seg i noe av dette og heller ikke drev med andre former for fysisk aktivitet bestemte de seg for å gjøre noe med saken.
– Vi har et enormt flott og mangfoldig foreningsliv på Voss og så mye aktivitet, sier Marit Nedkvitne, som leder prosjektet «Vossa aktiv».
– Men det er vanskelig for innvandrerkvinner å komme inn i dette. Det at de kommer seg inn i allerede eksisterende aktivitet må jo være målet. Det vil være den aller beste integreringen, sier hun.
– Ensomt å ikke ha noe å gjøre
Lokallaget syntes det var behov for et program for å få innvandrerkvinner ut i aktivitet fordi dette kan ha mye å si for helsen. I og med at Voss er en bygd hvor fysisk aktivitet er så viktig tenkte de at dette også ville kunne bidra til inkludering og integrering.
Høsten 2015 gikk antallet asylanter i bygda opp fra 150 til 210. Det merkes at det er flere. Voss Røde Kors ønsket å gjøre innvandrerkvinnene mer synlige i lokalsamfunnet. De ville at holdningene til disse nyankomne kvinnene skulle være positive, blant bygdefolket. De tenkte at en aktiv mor kan bidra til å gjøre hele familien mer aktiv.
– Det er veldig ensomt å ikke ha noe å gjøre på i hverdagen. Vi har tenkt at innvandrerkvinner på asylmottak vil få en bedre livskvalitet med et program som Vossa aktiv, sier Marit Nedkvitne.
Lærer å bli trygge i vann
Vossa aktiv! er et prosjekt med svømmetrening, zumbatrening eller trening med fysioterapeut for innvandrerkvinner. Prosjektet har så langt fått 228.000 kroner fra Stiftelsen Dam.
Nedkvitne kan fortelle at 128 kvinner var med på svømmetrening i vinter.
– Det er så kjekt å se hvor mange som lærer seg å svømme og hvor trygge de blir i vannet, sier Nedkvitne.
– Det er mange som sier at nå, nå kan jeg gå med mine unger i bassenget. De som ikke klarer det går på den offentlige damebadingen som det er to ganger i uken på Voss, sier Nedkvitne.
– Det er veldig godt for meg å se at de begynner å delta i disse aktivitetene etterpå. Da har prosjektet vårt fungert. Mot slutten av svømmetreningen har vi prøvd å få dem til å bli med noen frivillige i bassenget for å få dem til å fortsette. Vi vil jo ikke at det skal bli stopp på aktiviteten når vi avslutter etter de ti øktene, sier Nedkvitne.
God hjelp av fysioterapeut
Gruppen har også trent frem mot «Vossasvinten» – et fire kilomet langt løp i Voss sentrum. Her er rundt tusen personer med hvert år, og folk kan velge om de vil løpe eller gå.
– I år ble tolv innvandrerkvinner med, sier Nedkvitne fornøyd.
– Måten de trener på er å gå korte turer sammen – da blir det litt norsktrening i samme slengen, sier Nedkvitne.
– Mange av de litt voksne innvandrerkvinnene sliter veldig mye. Noen sliter for eksempel med plager etter de har blitt omskjært. Det har derfor vært fint å få hjelp av en dyktig fysioterapeut. Han har virkelig sett disse damene, sier Nedkvitne.
Kvinnene er også med på «Til topps» som er en samarbeidstur mellom Norges Røde Kors, KS, IMDi og Den Norske Turistforening. I fjor gikk turen til Galdhøpiggen.
– Det er fint å ha et mål å trene mot, sier Nedkvitne.
Walk and talk
Stiftelsen Dam fikk være med kvinnene på «Walk and talk», som er den vanligste treningsformen.
– Det er ikke alltid realistisk å få dem med ut på joggetur, men å gå en tur – det kan alle være med på, sier Nedkvitne.
Treningsformen er appellerende fordi det virkelig er et lavterskeltilbud. De går korte turer. Kvinnene tar gjerne med seg barn og aktiviteten krever lite organisering. Vanligvis har kvinnene få å praktisere norsk med.
– De går på voksenopplæringen i introduksjonsprogrammet og lærer seg norsk, og så har de ingen å praktisere språket med. Da får de ikke utbytte av det de lærer, sier Nedkvitne.
Kvinnene sier selv at det å være i fysisk aktivitet er en hyggelig måte å være sammen med andre på.
– Når man er i aktivitet så faller det veldig naturlig å snakke sammen. Det er lettere da enn på for eksempel «interansjonal café», der man møtes og har en «cafékveld». Da sitter man jo bare i ro, og det er ikke alltid like lett å finne noe å snakke om.
Behov for mer koordinering
– Vi har sett lenge at det er et generelt behov for aktivitet for innvandrerkvinner, men akkurat fysisk aktivitet treffer særlig når det gjelder integrering. Det er likevel vanskelig for flyktningene og asylsøkerne å finne frem til aktivitetene. Hvordan skal de vite hva de kan være med på og hvordan de kan komme seg til aktiviteter? Dessuten trenger lag og organisasjoner litt hjelp for å få vist frem sine aktiviteter for denne gruppen, sier Nedkvitne.
– Derfor har vi bestemt oss for at vi skal få til en aktivitetssentral her på Voss, i samarbeid med kommunen. Røde Kors blir et bindeledd mellom lag, organisasjoner og de aktivitetene som er her. Vi har veldig lyst til å ansette en koordinator som kan få samlet frivillige. Det er et behov for dette.
Sluttrapport
Bakgrunn
Voss er ei bygd med svært mange aktivitetar, men me ser at innvandrarkvinner er underrepresentert i aktivitetane og då særleg i dei fysiske aktivitetane. Auka innvandrarkvinner si deltaking i fysiske aktivitetar i Vossabygda.
Oppsummering
Prosjektet vert vidareført og utvida ved at Voss Røde Kors har oppretta eit samarbeid med Hordaland Røde Kors og Voss Kommune for å få busette flyktningar, både kvinner og menn, ut i aktivitet. Me vil hjelpe flyktningane til å finne fram til aktivitetar dei kan delta på og me vil hjelpa lag og organisasjonar på Voss til å synleggjera seg for flyktningane og til å ta imot dei på ein god måte. Det er med midlar frå Voss Kommune og Norges Røde Kors tilsett ein aktivitetskoordinator i Røde Kors i 60% stilling i eit 2 årig engasjement for å koordinere dette arbeidet.
Prosjektgjennomføring
Voss Røde Kors har i prosjektperioden hatt symjetrening, trening i grupper leia av fysioterapeut og walk and talk. Det har vorte jobba med å få fleire innvandrarkvinner med på arrangement som Til Topps, Vossasvint’n og Bømomarsjen. Me har òg hatt fokus på å hjelpa kvinnene i prosjektet til å finna fram til aktivitetar, lag og organisasjonar dei kan vera med i.
Resultater
Prosjektet har gått etter planen og ein har oppnådd dei måla ein sette seg ganske bra. Aktivitetane i prosjektet har gått veldig bra. Det viste seg å vera litt meir arbeidskrevjande enn ein såg for seg å få kvinnene i prosjektet inn i eksisterande aktivitet, lag og organisasjonar i bygda.
Antall personer i målgruppen
150