Nyre-pankreas transplanterte

I samarbeid med

Sluttrapport

Sluttrapportsammendrag

Innledning: Diabetes mellitus er en vanlig årsak til nyresvikt, spesielt hos de diabetikerne som har vanskeligheter med å hold

Innledning: Diabetes mellitus er en vanlig årsak til nyresvikt, spesielt hos de diabetikerne som har vanskeligheter med å holde blodsukkeret nær normale områder. Hos enkelte er det i så fall et behandlingstilbud å transplantere nyre og bukspyttkjertel (pancreas) i samme seanse. I Norge utføres årlig ca. 12-15 slike kombinerte transplantasjoner av nyre og pancreas. Ca. 90% av pasientene har funksjon i de transplanterte organene etter fem år. Den foreliggende undersøkelsen tok sikte på, med avansert metodikk, å undersøke i hvor stor grad sukkerbalansen faktisk er normalisert hos diabetikere som tidligere er transplantert med nyre og pancreas.

 

Metode: Vi undersøkte insulinfrigjøring (ved en intravenøs sukkerbelastning) og insulinfølsomhet (ved en hyperinsulinernisk euglykernisk clamp) hos sju pasienter som var transplantert med nyre-pancreas 1-10 år i forveien, sammenlignet med åtte normale kontrollpersoner. Siden pasientene også bruker medikamenter (immunsuppressiva) som påvirker sukker­ og insulinbalansen i seg selv, sammenlignet vi dem også med en ikke-diabetisk gruppe (åtte personer) som brukte samme type medikamenter etter gjennomgått nyretransplantasjon alene.

 

Resultat: Nyre-pancreastransplanterte diabetikere, nyretransplanterte ikke-diabetikere, og normale kontrollpersoner hadde alle helt identiske blodsukkerverdier etter intravenøs sukkerbelastning. Insulinverdiene var likevel høyest hos de nyre-pancreastransplanterte, nest høyest hos de nyretransplanterte, og lavest hos kontrollpersonene. Dette skyldes delvis at medikamentene som hindrer avstøtning (bl.a. kortisol) motvirker insulinet som derved stiger tilsvarende (hos de nyretransplanterte). Hos de nyre-pancreastransplanterte gjelder i tillegg at insulinet som frigjøres fra den transplanterte bukspyttkjertelen, frigjøres direkte til blodbanen uten å gå via leveren i forkant. Trass i disse høye insulin-nivåene opprettholdes altså en helt normal sukkerbalanse fordi kroppen beskytter seg ved å nedregulere vevets insulinfølsomhet tilsvarende.

 

Konklusjon: Diabetikere som har gjennomgått en vellykket nyre-pancreastransplantasjon, har høye insulinverdier og en komplett normal sukkeromsetning. Kroppen sikrer en normal sukkeromsetning ved å nedregulere følsomheten for insulin samtidig som blodverdiene for insulin er høye.

 

Publikasjoner:

Hagen Voytovich M, Simonsen C, Jenssen T, Hjelmesæth J, Åsberg A & Hartmann A (2005) “Short-term treatment with rosiglitazone improves glucose tolerance, insulin sensitivity and endothelial function in renal transplant recipients.” Nephrol Dial Transplant. Feb nr. 20, s. 413-418.

 

Hjelmesæth J, Åsberg A, Müller F, Hartmann A & Jenssen T (2005) “New-onset posttransplantation diabetes mellitus: Insulin resistance or insulinopenia?” Current Diabetes Review Nr. 1, s. 1-10.

 

Voytovich M, Hjelmesæth T, Jenssen T, Mørkrid L & Hartmann A “A six-year prospective study on new onset diabetes mellitus, insulin release and insulin sensitivity in renal transplant recipients.” Akseptert for publikasjon i Nephrology, Dialysis and Transplantation 2005.

Prosjektleder/forsker

Trond Jenssen

Detaljer
Program
Forskning (2000)
Prosjektnavn
Nyre-pankreas transplanterte
Organisasjon
Diabetesforbundet
Beløp Bevilget
2001: kr 170 000
Startdato
02.01.2001
Sluttdato
30.06.2001
Status
Avsluttet