Nyre Tx og glukosetoleranse

Forekomsten av diabetes som oppstår etter nyretransplantasjon er høy. Det er sterke indikasjoner på at denne type diabetes bidrar til den økte kardiovaskulære risiko hos disse pasientene. Vi har funnet at blant nyretransplanterte personer i Norge har 18% post-tx diabetes, mens 31% har glukoseintoleranse 10 uker etter transplantasjonen. Kunnskapen omkring denne typen diabetes og nedsatt glukosetoleranse er begrenset og det er åpenbart nødvendig med forskning for bedre å kartlegge epidemiologi og mekanismer for denne tilstanden. Vi har funnet at prevalensen er avtagende, men fortsatt høy ett år etter transplantasjon (>10%). Vi undersøkte i det aktuelle prosjektet på nytt en gruppe av nyretransplanterte pasienter som tidligere ble undersøkt i 1996 (n=82). De fleste gjenlevende personene i denne kohorten (n=63) ble nå undersøkt gjennomsnittlig seks år etter transplantasjon.

Hensikten var å undersøke hvordan glukoseintoleranse/diabetes av denne type utvikler seg over tid og hvilke faktorer som bestemte denne utviklingen. Vi ville også undersøke om det var noen sammenheng med de metabolske forandringene og mikrosirkulasjon.

Alle fikk utført en peroral glukosebelastningsprøve, hvor vi tok prøver til insulin, C-peptid og frie fettsyrer hver halve time i tilsammen to timer og i tillegg ble den endotel-avhengige og uavhengige vasodilatasjonen i underarmens mikrosirkulasjon undersøkt ved hjelp av Laser-Doppler-teknikk.

Undersøkelsene viste for det første at det er en tendens til bedring av diabetes etter nyretransplantasjonen etter seks år. Dette var hittil ukjent. Vi fant at den viktigste forutsetning for bedring var avtakende insulinresistens mens dårlig insulinfrisetting var viktigst for de som ble forverret over disse årene. Undersøkelsene viste for det annet at det er en sammenheng mellom grad av glukoseintoleranse og grad av insulinresistens i normoglykemiske pasienter, men ikke hos de som hadde nedsatt glukosetoleranse og diabetes. Dette er ny kunnskap. Siden vi ikke fant dette hos diabetikerne er trolig reguleringen av karene (endotelfunksjonen) allerede så svekket at insulinresistens ikke lenger har avgjørende betydning.

Vi vil fremover spesielt se på betydningen av CMV-virus og de immundempende medisiner for utvikling av diabetes etter nyretransplantasjon

Publikasjoner:

Hagen, M., Åsberg, A., Hjelmesæth, J., Jenssen, T. & Hartmann, A., “Endothelial dysfunction and insulin resistance in renal transplant recipients six years posttransplant.” Nephrol Dial Transpl Accepted for publication 2003.

Hagen, M., Åsberg, A., Hjelmesæth, J., Jenssen, T., Mørkrid, L. & Hartmann, A. “A six-year prospective study on new onset diabetes mellitus, insulin release and insulin sensitivity in renal transplant recipients.” Clin Transpl 2003 in preparation.