Økt mestring ved demens – kognitiv rehabilitering

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Det forventes en stor økning i antallet personer med demens i Norge. Dette vil medføre utfordringer for kommunene og behov for gode og kostnadseffektive tilbud i demensomsorgen. Økende vansker med å utføre dagliglivets aktiviteter (ADL) er et sentralt symptom ved demens, og dette medfører et stadig økende hjelpebehov. Rehabiliterings-intervensjoner som øker mestring og selvhjulpenhet hos personer med demens, kan ha stor betydning både for livskvalitet og muligheten til å klare seg hjemme. De kan også bidra til å lette pårørendes omsorgsbyrde, og redusere og utsette behov for offentlig hjelp.

Målsetting for prosjektet

Målet er å prøve ut en ny metode for oppfølging av personer med demens. Metoden har vist effekt i Storbritannina. Utprøvingen vil gi oss erfaringer som kan brukes til å tilpasse metoden til norske forhold både når det gjelder kulturelle forhold og organisering av helse- og omsorgstjenester.

Målgruppe

Primærmålgruppen er personer med mild til moderat grad av demens

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

32

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

Prosjektet er en pilot med utprøving av en metode for kognitiv rehabilitering som et utviklet i Storbritannia. Hovedmålet er å samle erfaringer for å tilpasse metoden til norske forhold, både til måten vår helsetjeneste er organisert på og til norsk kultur. Piloten retter seg mot helsepersonell som jobber med oppfølging av personer med demens i norske kommuner. Disse skal få opplæring i metoden og prøve den ut med personer med demens som de allerede følger opp. Metoden kognitiv rehabilitering er en praktisk, personsentrert og løsningsorientert tilnærming for å støtte personer med demens i å leve så godt som mulig med demenssykdommen. Målet er økt mestring og bedret fungering i ADL. Metoden gjennomføres som en tidsavgrenset intervensjon og retter seg mot personens individuelle mål. Personen bestemmer selv ett til to mål ut fra hvilke aktivitetsutfordringer han/hun selv opplever i hverdagen. Helsepersonell følger opp personen en gang i uken i seks uker. De gir da støtte i å prøve ut ulike rehabiliteringsstrategier som er relevante for å nå målene og for å mestre de utfordrende aktivitetene i hverdagen. Personer med demens som bor sammen med pårørende kan ha god støtte av disse, men pårørende er ikke en forutsetning for å lykkes.

Fremdriftsplan for prosjektet

Høst 2022: Opplæring av helsepersonell, rekruttering av deltakere og igangsetting av utprøving av metoden. Vår 2023: Fortsettelse av utprøving. Høst 2023: Avslutning av utprøving. Innsamling av erfaringer Vår 2024: Bearbeiding av erfaringer og tilpassing av metoden til norske forhold. Rapportering.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Prosjektet har vært et pilotprosjekt med metodeutprøving av GREAT CR i Norge. Målet har vært å samle erfaringer for å tilpasse metoden til norske forhold, både til måten vår helsetjeneste er organisert på og til norsk kultur. Prosjektet har hatt to målgrupper • helsepersonell som jobber med oppfølging av personer med demens og deres pårørende • personer med demens i tidlig til moderat fase Forskning viser at personer med demens kan ha nytte av rehabilitering, men denne gruppen får sjelden tilgang til rehabilitering i norsk kommunehelsetjeneste per i dag. Kognitiv rehabilitering retter seg mot konsekvensene av den kognitive svikten i hverdagen og har bedre mestring og fungering som mål. En metode for kognitiv rehabilitering for personer med demens (GREAT CR) er utviklet og prøvd ut i Exeter i England med godt resultat, og måten norske helse- og omsorgstjenester er organisert på, blant annet med hukommelsesteam og hverdagsrehabiliteringsteam, gir en god arena for kognitiv rehabilitering.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Metoden ble godt mottatt hos deltakerne. Den ble opplevd som nyttig og meningsfull, og bidro til økt mestring hos personen med demens. Alle deltakerne med demens opplevde å mestre aktiviteten(e) i sitt/sine rehabiliteringsmål bedre etter rehabiliteringsforløpet sammenlignet med før. Gjennomsnittlig måloppnåelse (14 mål) var 75%. Helsepersonellet opplevde metoden som relevant og personsentrert. De ble mer oppmerksomme på ressurser hos brukerne de følger opp, og fikk et større fokus på strategier som kan øke mestring i hverdagen. Metoden opplevdes som tidkrevende, og dette var hovedutfordringen med å bruke den etter utprøvingsperioden. Det kan være utfordrende å ta seg tid nok til å gi denne typen oppfølging til personer som ellers ikke har noe særlig oppfølging fra kommunen. De opplevde at dette ville gå på bekostning av andre personer med demens som også trengte oppfølging.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

25

Prosjektgjennomføring/Metode

Brukermedvirkning har skjedd gjennom samarbeid med Aldring og helses brukerråd og rådets leder, erfaringskonsulenten, har vært medlem av prosjektgruppa og av referansegruppa. Til sammen 6 helsepersonell (3 sykepleiere og 3 ergoterapeuter) fra 4 pilotkommuner (Nes i Akershus, Elverum, Sunndal og Trondheim) har fått opplæring i metoden ved hjelp av e-læring på engelsk, en håndbok (oversatt til norsk), og tilhørende materiell, digital gruppeveiledning med en fagperson fra gruppen i Exeter, og et norsk diskusjonsforum. Helsepersonellet har prøvd ut metoden med 2 personer med demens hver. Til sammen 12 personer med demens har deltatt, 7 av dem med en pårørende. Det er samlet inn data om deltakerne, inkludert deres rehabiliteringsmål og måloppnåelse. Både helsepersonell, personer med demens og pårørende har blitt intervjuet om erfaringer med metoden.

Resultater og resultatvurdering

Det framkom en rekke forslag til hvordan metoden kan tilpasses til norsk helsevesen. På systemnivå handler det om for hvilke yrkesgrupper metoden kan være relevant og nyttig og hvordan bruk av metoden bør forankres på ledernivå. For å lettere kunne implementere metoden i kommunehelsetjenesten kan det være aktuelt å involvere flere fra hjemmetjenesten i oppfølgingen av rehabiliteringsplanen, for eksempel hvis de likevel skal hjem til brukerne i annet ærend. Videre vil metoden lett kunne integreres som en del av hverdagsrehabiliteringsteamenes tilbud. Dette tilbudet gis per i dag i hovedsak ved fysiske rehabiliteringsbehov, men strukturen er svært lik GREAT CR. Det er også mulig å forenkle metoden ved å velge ut noen faste situasjoner eller strategier, eller man kan overlate noe til personen med demens og de pårørende, med tilbud om veiledning – dersom det fantes egnet «selvhjelpsmateriell».

Oppsummering og videre planer

En videre vei for metoden i Norge kan være å tilby hele opplæringen på norsk og prøve ut noen av forslagene som har framkommet – for eksempel det å involvere flere fra hjemmetjenesten i oppfølgingen eller å integrere metoden som en del av hverdagsrehabiliteringsteamenes tilbud. Det er sendt inn skissesøknad til stiftelsen Dam, for et utviklingsprosjekt med implementering av metoden i alle hverdagsrehabiliteringsteamene i Trondheim. Prosjektet ledes av Trondheim kommune, Aldring og Helse og Universitetet i Exeter er samarbeidspartnere og Hjernerådet er søkerorganisasjon.