Operasjon hjelper mot alvorlige spiseproblemer hos barn

Ikke alle barn vokser av seg gulping og oppkast. Charlotte har sett nærmere på hvordan man best behandler barn og ungdom som sliter med å holde maten i magen.

I samarbeid med

Charlotte Kristensen Knattens forskning viser at mange barn ble bedre av sine spiseproblemer med en operasjon. Foto: Pia Prestmo/Stiftelsen Dam

– Barnekirurgi er et veldig lite felt, med mange små pasientgrupper, forteller lege og forsker Charlotte Kristensen Knatten.

– Forskningen preges av små studier på sjeldne tilfeller, og det lave antallet gjør det utfordrende å forske.

Alvorlige spiseproblemer hos barn

Det har imidlertid ikke avskrekket henne fra å gå løs på fagfeltet. Knatten disputerte i vår på sin doktoravhandling «Outcome of Nissen fundoplication and placement of a gastrostomy in children», som tar for seg resultater etter kirurgisk behandling for plagsom gulp/oppkast og alvorlige spiseproblemer hos barn.

Gastroøsofageal refluks, eller refluks til spiserøret, er en svakhet i lukkefunksjonen mellom magesekken og spiserøret slik at surt mageinnhold kommer opp fra magesekken til spiserøret.

– Barna opplever ofte sur smak i munnen og mange blir utmattet av å kaste opp så ofte. Mange foreldre blir også svært bekymret når de ser at barnet ikke klarer å holde på maten og får problemer med å legge på seg. I tillegg til at det er utmattende å kaste opp, kan enkelte barn dra det ned i luftveiene og i verste fall utvikle lungebetennelse, forteller Knatten.

– Denne lidelsen byr på en serie problemer for barna og deres familier. Det blir lite søvn når man må stå opp flere ganger om natten for å skifte sengetøy og vaske bort oppkast. Én mor jeg snakket med, fortalte hvordan hun alltid gikk på handletur med en veske hun hadde lagt en pose oppi, slik at hun alltid var forberedt dersom barnet plutselig måtte kaste opp, sier hun.

Operasjonen hjelper

Doktoravhandlingen viser at de aller fleste foreldrene er fornøyde med sitt barns helse i årene etter operasjonen. Foreldrene rapporterte at barna ble kvitt ubehaget med gulp/oppkast, de sov bedre og hadde mindre luftveisproblemer etter operasjonen.

For barna som fikk operert inn en sonde til magesekken på grunn av spiseproblemer, ble det lettere å gi barnet tilstrekkelig mat. I tillegg var det en lettelse å slippe en plagsom nesesonde for ernæring hos de barna som hadde hatt en slik før operasjon.

Foreldrenes gode evaluering etter kirurgi viser at operasjon kan være svært nyttig.

Charlotte Kristensen Knatten har forsket på spiseproblemer hos små barn. Foto: Pia Prestmo/Stiftelsen Dam

Få fordeler med kikkhullskirurgi

Noe mer oppsiktsvekkende var det å finne at man ikke kunne påvise noen fordeler ved kikkhullskirurgi. Både ved inngrep hos voksne og barn, er det ofte antatt at kikkhullskirurgi gir kortere opphold på sykehus etter operasjon og færre komplikasjoner. Men i denne studien blant barn operert for plagsom gulp/oppkast, kunne man altså ikke påvise noen fordeler ved kikkhullskirurgi.

Knatten forteller om et spesielt godt samarbeid med i Cerebral Parese-foreningen i dette arbeidet, og ønsker å løfte frem kommunikasjonsrådgiver Margaretha Nicolaysen som en svært god støtte.

– Både friske og funksjonshemmede barn var en del av denne studien, og Cerebral Parese-foreningen har vært en viktig medspiller for oss, understreker hun.

– Nicolaysen og jeg har tatt mang en kopp kaffe sammen og har hatt faglige diskusjoner jeg har dratt god nytte av, sier Knatten.

Glad for støtte

Knatten er glad for muligheten til å søke på ettårige prosjekt gjennom Stiftelsen Dam.

– Jeg forsket mye ved siden av medisinstudiet, sier Knatten.

– Også parallelt med turnustjenesten. De vil jo at leger skal begynne å forske tidligere nå, slik at hver lege får flere forskerår gjennom yrkeslivet. Jeg hadde kommet ganske langt, så da jeg oppdaget at Stiftelsen Dam kunne gi støtte til ettårige prosjekter, passet det perfekt for meg, sier hun.

– Det finnes jo andre steder man kan søke midler også, men det dreier seg ofte om flerårige prosjekter. Det var imidlertid støtte fra Stiftelsen Dam som gjorde at jeg kunne ferdigstille denne undersøkelsen, sier hun.

– Familien får et helt nytt liv

Knattens avhandling er et levende eksempel på og et resultat av at det finnes mye frivillig arbeid, også innen forskning. Mesteparten av forskningsarbeidet foregikk ved siden av både studier og turnusarbeid, og hennes veiledere Kristin Bjørnland og Ragnhild Emblem har møtt doktoranden etter arbeidstid og ellers i sin fritid.

– Det finnes ingen studier i Norge som viser hvor mange barn og ungdom som er plaget med gulp og oppkast, sier Knatten.

– De fleste barn vokser det jo av seg, og flertallet oppnår god symptomlindring med medisiner. Men for noen barn, og særlig de multifunksjonshemmede, så blir man ikke alltid kvitt plagene med medisiner, og for noen blir operasjon en løsning, sier hun.

– Våre studier viser at ikke bare har operasjonen gitt barna en bedre helse, men hele familien har fått et nytt liv. Denne lidelsen berører kanskje ikke så mange barn, men en lindring betyr svært mye for dem det angår.

Sykehusmusa Rasmus har fast plass i skranken og hilser på alle som kommer på besøk. Han har blitt en viktig følgesvenn for barn på Rikshospitalet og er blitt et samlende element for de avdelinger som behandler barn. Foto: Pia Prestmo/Stiftelsen Dam

Sluttrapport

Bakgrunn

GastroØsofageal Refluks (GØR) betyr at mageinnhold kommer opp i spiserøret eller i munnen, noe som kan gi plagsomme symptomer; GastroØsofageal Refluks Sykdom (GØRS). Operasjon kan være et alternativ hos de som ikke oppnår effekt med medisiner.

Målsetting

Studien hadde tre målsettinger: 1. Undersøke foreldrenes vurdering av hvilken nytte barnet hadde av fundoplikasjon, 2: Sammenligne tidlige og langtidsresultater av laparoskopisk og åpen fundoplikasjon, og 3: Undersøke om barn med GØRS har forsinket tømming fra magesekken.

Design, metode, materiale

Foreldrenes evaluering av resultater etter Nissen fundoplikasjon i perioden 1990 til 2001 ble registrert med telefonintervju og komplikasjoner relatert til operasjonen ble registerert fra journal. For å undersøke effekten og nytten av de to operasjonsteknikkene kikkhullskirurgi eller åpen kirurgi ble det gjort loddtrekning (randomisering) til en av de to operasjonsmetodene. Barn henvist til Nissen fundoplikasjon på Rikshospitalet og Ullevål i perioden 2003-2009 ble inkludert i denne studien. Magetømmingshastighet ble undersøkt på barn med GØRS henvist til Rikshospitalet og en kontrollgruppe av friske barn ble rekruttert fra personalet på barnekirurgisk avdeling ved samme sykehus. Alle studiene var tilrådd og godkjent av Regional Etisk Komité.

Gjennomføring

Oppsummert er foreldrene meget godt tilfreds med resultatet etter kirurgisk behandling for GØRS. Over 90% av foreldrene rapporterer at barnet har fått det bedre og at de ville valgt samme behandling igjen. Det tok signifikant lengre tid å operere med kikkhullskirurgi enn med åpen kirurgi. Overraskende fant vi ingen forskjell mellom teknikkene i antall komplikasjoner de første 30 dagene etter operasjon eller i liggetid på sykehus. Over halvparten av barna i begge grupper fikk en eller flere postoperative komplikasjoner, vanligst var luftveisinfeksjon og nedsatt mat- og væske-inntak den første tiden etter operasjonen. Barna var i snitt innlagt en uke på sykehus etter både kikkhullskirurgi og åpen kirurgi. Magetømmingshastigheten var ikke forskjellig hos barn med GØRS og hos friske barn.

Resultater

Vi fant ingen forskjell mellom kikkhullskirurgi og åpen kirurgi i komplikasjonsfrekvens eller antall døgn på sykehus. Våre funn er annerledes enn det man finner hos voksne. Dette understreker behovet for systematisk forskning på barn separat fra voksne når man skal evaluere effekt og nytteverdi av nye operasjonsteknikker. Barn med GØRS har ikke langsommere magetømmingshastighet enn friske barn.

Samarbeidspartnere

Barnekirurgisk avdeling, Oslo Universitetssykehus. Nukleærmedisinsk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetsykehus. Radiologisk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetsykehus. Gastromedisinsk avdeling, Rikshospitalet, Oslo Universitetsykehus. Insitutt for kirurgisk forskning, UiO

Videre planer

Kunnskapen benyttes i daglig klinisk virksomhet i møte med pasienter med GØRS, og funnene er formidlet på en rekke nasjonale og internasjonale fagmøter for barnekirurger og barneleger.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Godt samarbeid. Tilbakerapportering av funn på årskongressen til Cerebral Pareseforeningen januar 2015 og skrevet to artikler til medlemsbladet.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling: Knatten CK (2014) Outcome of Nissen fundoplication and placement of a gastrostomy in children. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet, ISBN 978-82-8264-711-3.

Artikler:
Knatten CK, Hviid CHB, Pripp AH et al (2013) “Inflammatory response after open and laparoscopic Nissen fundoplication in children: a randomized study.” Ped Surg Int, 2014;30:11-7. doi: 10.1007/s00383-013-3433-2

Knatten CK, Åvitsland TL, Medhus AW, et al (2013) “Gastric emptying in healthy children and in children with gastroesophageal reflux.” J Ped Surg 48:1856-61. doi:10.1016/j.jpedsurg.2013.03.076.

Knatten CK, Fyhn TJ, Edwin B et al (2013) “30-days outcome in children randomized to open and laparoscopic Nissen fundoplication.” J Ped Surg 47:1990-6.
doi: 10.1016/j.jpedsurg.2012.05.038.

Andre publikasjoner:
Knatten CK, Emblem R, Bjørnland K (2013) “Kirurgisk behandling av gastroøsofageal refluks hos barn. Kirurgen 2:88-91

Kristensen C, Åvitsland T, Emblem R, et al (2007) “Satisfactory long-term results after Nissen fundoplication.” Acta Paediatrica 96:702-705

Åvitsland TL, Kristensen C, Emblem R, et al (2006) “Percutaneous endoscopic gastrostomy in children: a safe technique with major symptom relief and high parental satisfaction.” J Pediatr Gastroenterol Nutr 43:624-8.

Sluttrapportsammendrag