Orkdalsmodellen – samhandling for bedre

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Lindrende behandling (palliasjon) har som mål å gjøre livet best mulig, både for pasienter og pårørende i alle faser av en alvorlig sykdom. Hovedfokuset er å forebygge og lindre symptomer som smerte, kvalme, depresjon, åndelige/eksistensielle utfordringer og andre plager som alvorlig syke opplever. Lindrende behandling skal tilbys alle som trenger det, uavhengig av diagnose, alvorlighetsgrad av kreftsykdommen og bosted. Prosjektet Orkdalsmodellen ble startet da Kreftklinikken, St. Olavs Hospital åpnet Kreft poliklinikk ved Orkdal Sjukehus i november 2012. Kreftpoliklinikken består av en poliklinikk for helbredende og lindrende (palliativ) kreftbehandling inkludert et palliativt, tverrfaglig team samt at man kan benytte senger ved medisinsk avdeling. Kreftpoliklinikken samarbeider tett med omliggende kommuner. Det overordnede målet er å gi kreftpasienter rett behandling av høy kvalitet til rett tid på rett sted. Dette skal oppnås gjennom å: • Bedre samarbeidet mellom sykehuset og kommunen om kreftomsorg • Øke kunnskapen om kreft og lindrende behandling hos pasienter, pårørende og øvrig befolkning • Gi helsepersonell tilbud om videreutdanning innen kreft og lindrende behandling • Innføre pasientforløp som skal gjøre det forutsigbart å være kreftpasient, uavhengig av hvor behandling og oppfølging foregår • Få til en kreftomsorg hvor pasienten selv er med på å bestemme hva som skal skje Hvis resultatene blir som vi forventer, kan modellen bli nasjonal og internasjonal standard for kreftomsorg og være overførbar til andre pasientgrupper med kronisk sykdom. Vi antar at Orkdalsmodellen vil øke tiden kreftpasienter tilbringer hjemme, gi bedre symptomlindring, at færre får plagsom kreftbehandling i livets sluttfase, øke antall kreftpasienter som dør i eget hjem hvis de ønsker det, og medføre at pasienter og pårørende er tilfredse med kreftomsorgen både på sykehus og i kommunene. Pasienters og pårørendes egne tilbakemeldinger er helt sentrale i Orkdalsmodellen. Pasienter som deltar i forskningsprosjektet, fyller regelmessig ut et spørreskjema med spørsmål om helse, livskvalitet og om hvordan sykdommen og behandlingen oppleves. Svarene og informasjon samlet inn av helsepersonell om kreftbehandling og opphold på sykehus og sykehjem vil bli undersøkt i det aktuelle forskningsprosjektet. Her vil vi forsøke å få svar på om måten å tilby kreftomsorg på som vi gjør med Orkdalsmodellen kommer pasientene til gode. Følgende problemstillinger vil bli belyst: I: Bakgrunn for etablering av Kreftpoliklinikken ved Orkdal Sjukehus og utviklingen av Orkdalsmodellen II: Utvikling av pasientforløpet III: Blir pasientforløpet brukt og fører det til at flere pasienter får kreftomsorg I sin hjemkommune? IV: Kan bruk av kreftbehandling (cellegift og strålebehandling) reduseres i livets sluttfase? V: Oppnår vi at pasientene tilbringer mer tid hjemme eller i sin hjemkommune?

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Økende forekomst av kreft og at kreftpasienter lever lenger gjør nytenkning innen kreftomsorgen påkrevd. Tidlig introduksjon av palliasjon samtidig med kreftrettet behandling gir pasienter og pårørende bedre livskvalitet. I dette prosjektet lagde vi en modell for desentralisert kreftomsorg i Orkdalsregionen. Økt kompetanse i kreft og palliasjon blant helsepersonell og et mer sømløst helsetilbud skulle bidra til at pasienter kunne tilbringe mer tid hjemme mot slutten av livet og om ønskelig dø hjemme. Prosjektet startet etter at en integrert poliklinikk for kreft og palliasjon åpnet ved Orkdal sjukehus i 2012. Tretten kommuner i Orkdalsregionen deltok. Intervensjonen bestod av et standardisert pasientforløp for palliative kreftpasienter på tvers av nivåene, et kompetansehevingsprogram for helsepersonell og et informasjonsprogram og ble utviklet og implementert fra 2013 til 2018. Implementeringen ble evaluert gjennom registrering av aktiviteter, intervju med helsepersonell og spørreskjema til pasienter og helsepersonell. Pasienters hjemmetid ble evaluert gjennom en prospektiv kontrollert intervensjonsstudie. Romsdalsregionen med ni kommuner var kontrollgruppe. Molde sykehus har en kreftpoliklinikk som tilbyr palliasjon i tillegg til, ikke som en del av, kreftbehandlingen. Voksne pasienter, pårørende og helsepersonell var studiedeltakere. Pasientene var i et ikke-kurativt behandlingsløp. Post doc prosjektets målsetting var å fullføre studien og publisere utvalgte resultater.

Sammendrag

En prosjektgruppe ble etablert høst 2013/vår 2014. Det standardiserte pasientforløpet hadde fokus på symptombyrde, funksjonsstatus og individuelle behov, samt overføring av medisinsk informasjon mellom nivåene. Implementeringen ble gjennomført som planlagt og bestod av en informasjonskampanje, regelmessig undervisning av helsepersonell og oppnevnelse av implementeringsagenter på alle studiesteder. Studiedeltakere ble inkludert fra november 2014 til desember 2017. De svarte regelmessig på spørreskjemaer. Oppfølging ble avsluttet desember 2019. Opprinnelig plan var å avslutte studien i november 2017. På grunn av langsommere inklusjon av studiedeltakere enn planlagt, ble studien forlenget med to år. Kreftforeningen var gjennom PRC, som i 2020 fikk navnet «PRC Kreftforeningens senter for pasientsentrert behandling», sentral aktør både faglig og praktisk for dette prosjektet. Kreftforeningen Midt-Norge var aktiv bidragsyter i utvikling av kompetanseprogrammet og i informasjonsarbeid bl.a. ved oppnevning av brukerrepresentant, utvikling av informasjonsmateriell og deltakelse på folkemøter. Brukerrepresentanten bidro aktivt i utviklingen av pasientforløp og informasjonsmateriell.

Resultater og virkninger

Kreftbehandling og palliasjon ble gitt av samme team ved Orkdal sjukehus i tett samarbeid med kommunehelsetjenesten. Det var utfordrende å få ansatt onkolog med formell kompetanse i palliativ medisin. Pasientforløpet ble delt opp i delforløp avhengig av hvor pasienten var i sykdomsforløpet. Det inneholdt kartleggingsverktøy, sjekklister for sykepleiere, maler for konsultasjoner og lenker til behandlingsanbefalinger. Sykepleiere og helsefagarbeidere fra 13 kommuner og fastleger fra sju kommuner deltok på undervisning. Helsepersonell opplevde forbedret kreftomsorg i Orkdalsregionen etter implementeringen. For å evaluere hjemmetid siste 90 dager, ble 129 pasienter i Orkdalsregionen (O) og 76 i Romsdalsregionen (R) inkludert, hvorav 106 i O og 59 i R døde før studieslutt. Andel hjemmetid siste 90 dager var 62 % i O og 72 % i R. I O døde 23 % hjemme og i R døde 36 % hjemme. Dette er høyere tall enn før studiestart, hvor 12 % døde hjemme i begge regionene. Til tross for en omfattende implementeringsprosess, ble ikke forløpet brukt i klinisk praksis slik som tenkt. Framtidige studier bør studere hvilke elementer i et palliativt forløp som er viktigst for mer hjemmetid/ hjemmedød.