Papirløse «Ava»: – Her føler jeg meg rolig
Hennes tre barn er født i Norge, helt uten rettigheter. Da er det utrolig hvor godt det kan gjøre at noen lager vafler, leker med ungene og sørger for et par timer i trygghet.
Se for deg at du bor i skjul. Fra myndigheter, naboer, familie og venner. Med tre barn, som er født uten rettigheter. Ingen å snakke med, ingen du kan stole på. Du har ikke pass eller andre identifikasjonspapirer, ingen mulighet til å jobbe eller delta i samfunnet.
Bare en tur til lekeplassen med barna er forbundet med frykt for at noen skal oppdage at du oppholder deg i Norge ulovlig.
Slik var livet for «Ava», hennes mann og barn i over ti år da de levde som papirløse migranter i Oslo.
Født uten rettigheter
De tre barna hennes er alle født i Norge, uten rettigheter.
Selv om familien fikk permanent oppholdstillatelse for et drøyt halvår siden, ønsker hun ikke å stå fram med navn og bilde. Vi kaller henne «Ava», som blant annet betyr stemme.
«Ava» og mannen har vært opptatt av å skape trygge rammer for barna. De har gått i barnehage, på skole og de har deltatt på fritidsaktiviteter, der de har fått mange gode venner. Foreldrene har valgt å ikke fortelle barna om situasjonen de har vært i, for at barna skal føle seg så trygge som mulig.
For foreldrene har imildertid situasjonen vært en annen. De har kjent på utryggheten og redselen for at familien skulle bli sendt ut av landet.
«Ava» understreker at barna har hatt en trygg og god oppvekst i Norge, selv om foreldrene har levd med uvissheten om hva som skulle skje i fremtiden. Det er foreldrene som har båret byrden av å leve som papirløse i Norge.
Vil skape gode barndomsminner
Og nettopp derfor ønsket Kirkens Bymisjon å lage et prosjekt, der papirløse familier kunne få et pusterom fra en vanskelig hverdag.
Prosjektet, som fikk navnet «Barndom i NowHereLand», fikk midler fra Stiftelsen Dam i 2014 og 2015, og nå, drøyt halvannet år etter oppstart, er de i kontakt med 15 familier over hele Oslo.
– Vi har hovedfokus på barna, og på å gi dem gode opplevelser. Disse familiene lever et liv preget av mye usikkerhet og utrygghet, og mange er sårbare og preget av denne situasjonen, som ofte pågår i mange år. Men barna har barndommen sin nå. Derfor ønsker vi å gi dem noen gode barndomsminner, sier Kari Waage, prosjektleder for «Barndom i NowHereLand».
Håndplukker frivillige
Kirkens Bymisjon ville i dette prosjektet prøve ut om familier som lever som papirløse migranter kan nyttiggjøre seg hjelp fra frivillige, etter modell fra Home-Start familiekontakten.
Rekrutteringen av familier har i hovedsak gått via Helsesenteret for papirløse migranter. Mye handler om å skape tillit, og å finne frivillige som passer sammen med familiene.
– Vi håndplukker den frivillige. De må være godt rustet og vi må være sikre på at de står løpet ut. Man knytter nære bånd, men må samtidig være forberedt på at familien plutselig kan være borte. Dette er jo også familier som er redde bare for å være ute i det offentlige rom, sier Waage.
Hun legger til at det er viktig å forberede familiene på at de får en frivillig person som kan ta dem med på hyggelige ting som tur i skogen, eller som kan bidra med leksehjelp, men at den frivillige ikke kan være en talsperson i asylsaken deres.
I tillegg til en-til-en-møter med familie og frivillige, har de etter hvert sett et behov for noen felles arrangementer med alle familiene. Der de har spist et måltid sammen, barna har lekt sammen og de voksne har kunnet snakke med andre i samme situasjon.
– Jeg har følt meg roligere når jeg har vært sammen med de andre familiene, sier «Ava».
Vaffel-ekspert
På de første fellestreffene var det prosjektmedarbeiderne Bjørg Engebretsen og Gudrun Jansson som lagde mat og serverte til familiene. Men etter hvert ønsket familiene selv å bidra – også her.
– Vi vartet dem opp, men etter hvert ga foreldrene uttrykk for at de ønsket å være mer delaktige, ikke passive deltakere i disse fellestreffene. Nå er de voksne deltakerne mer aktive inn i matlaging og ryddingen, forteller Bjørg og Gudrun, og sier til «Ava»:
– Og mannen din er jo så flink til å lage vafler!
«Ava» smiler.
– Ja, mannen min er veldig flink, sier hun.
Mannen har i årene de har vært her tatt ulike strøjobber, med svært varierende inntekt. Når man jobber utenfor systemet er det lett å bli utnyttet.
«Ava» har jobbet frivillig for ulike organisasjoner. Men selv om hun understreker viktigheten av å holde seg i aktivitet, og føle at man gjør noe betydningsfullt, har det hele tiden vært med en stor knute i magen.
Kan endelig planlegge
Møtene hos «Barndom i NowHereLand» har vært viktige.
– Jeg har satt veldig pris på det, de er så snille og så flinke med barna, sier «Ava», som tidligere i år endelig kunne puste lettet ut: Familien fikk oppholdstillatelse i Norge.
– Det føles veldig godt, endelig kan vi planlegge for fremtiden, og nå har barna de samme rettighetene som andre barn, sier hun.
Sluttrapport
Bakgrunn
Prosjektet Barndom i «Now-Here-Land» – å være barn av papirløse migranter har fokus på å tilføre positive opplevelser til barn av papirløse migranter. Kirkens Bymisjons, Oslo har siden har Home-Start Familiekontakten i 18 år HSF sin metode baserer seg på bruk av frivillige familiekontakter som gir hjelp og støtte til familier. I Norge lever ca. 20000 mennesker uten lovlig opphold, også barn er papirløse i Norge. Helsesenteret for papirløse migranter ba om bistand til frivillig hjelp i småbarns familiene, Prosjektets målsetting har vært å bidra til å forebygge og redusere omfanget av problemer barna kan få med seg videre i livet. Prosjektets hovedfokus har vært barnas situasjon . Vi har hatt som mål å gi barna gode barndomsminner gjennom å arrangere aktiviteter for familiene. Å leve med frykt og usikkerhet som papirløs migrant (familie) kan ha varige konsekvenser for barns utvikling og psykiske helse. For å utvikle seg positivt trenger barna en så normalisert barndom som mulig.
Oppsummering
Prosjektet har vært et viktig nybrottsarbeid, vi har satt fokus på barna som ingen har sett eller gitt et tilbud til. Barndom i NowHereLand er fra 2017 implementert som tiltak SKBO, men i mindre omfang enn i prosjekttiden, da vi ikke har lykkes i å fremskaffe ekstern finansiering for videreføringen. Vi vil gi en familiekontakt i aktuelle familier og arrangere treff for småbarnsfamilier som lever svært marginalt en gang i mnd.,for å gi et pusterom i en vanskelig hverdag. Dette gjelder særlig barna som ikke har valgt sin skjebne, men blir ofre for foreldrenes valg og myndighetenes politikk.
Prosjektgjennomføring
Vi valgte å følge samme mal for oppfølging av relasjonen familie/frivillig som vi gjør i HSF. Relasjonen mellom den frivillige og familien følges opp av koordinator med jevnlige evalueringer så lenge hjelpen pågår og den frivillige har tilgang på veiledning underveis. Å møte familier som lever under så marginale forhold påvirker selvsagt de frivillige og for å møte deres behov for nødvendig «ventilering» har vi lagt inn hyppigere kontakt enn vanlig. Vi har også lagt inn en individuell samtale før den frivillige møter familien for å sikre oss at de er så godt forberedt som mulig. Treffene for familiene har hatt to målsettinger. Det ene har vært å introdusere og «ufarliggjøre» tilbudet om en frivillig. Det andre har vært å gi familiene en arena for meningsfylte aktiviteter, gi barn og foreldre et pusterom fra en strevsom hverdag. I prosjektperioden har vi også hatt anledning til å tilegne oss kunnskap om målgruppa gjennom faglitteratur og gjennom å delta på ulike kurs , faggruppemøter og samtaler med aktuelle instanser og studieturer. Vi har også delt erfaringene vi har gjort oss gjennom de tre årene med andre aktuelle aktører. både nasjonalt og til våre naboland.
Resultater
Vi har vært i kontakt med 22 familier gjennom prosjektet. Familiene kommer fra ulike land; Irak, Afghanistan, Kosovo, Etiopia, Somalia. Har ulik status; alenemødre, familie hvor begge foreldrene er papirløse og familier hvor den ene har oppholdstillatelse og den andre ikke. Bosituasjonen varierer, noen bor i mottak, noen hos venner eller på leiemarkedet. Flytter mye rundt. 6 familier har fått HSF.22 familier har deltatt på treffene, totalt 67 personer ble nådd. Vi har frivillige som bidrar på treffene. Vi valgte bevisst å variere innholdet treffene. Vi tenker at treffene har vært med på å gi papirløse familier en arena for meningsfylte aktiviteter og bidratt til rutiner og struktur i hverdagen; å glemme, å høre til,fast holdepunkt , en avtale i en ellers tom kalender. For alle har møtene vært pause fra utenforskap og en stillesittende/passiv hverdag, tilhørighet med andre, i samme situasjon. En mamma fortalte «we have winter inside» De har også fått mulighet til å bygge nettverk.
Antall personer i målgruppen
67