Parkinsons: Trening av gange og balanse

I samarbeid med

Sluttrapport

Bakgrunn

Mange med Parkinsons sykdom (PS) opplever nedsatt balanse og gangfunksjon, og hyppigheten av fall er høy. Strukturert trening er avgjørende for å motvirke effektene av sykdommen. Et intensivt treningsprogram mot Parkinson-spesifikke svekkelser relatert til balanse og gange har blitt utviklet.

Målsetting

Prosjektets hovedmålsetninger var først å undersøke valide og reliable metoder for å estimere grad av variabilitet i gangen til personer med PS. Denne kunnskapen ble så benyttet til å evaluere korttids- og langtidseffektene av et intensivt balanse- og gangtreningsprogram på gangvariabler assosiert med hastighet, rytme, variabilitet, assymmetri og postural kontrol (holdning) hos personer med PS, både under normal og rask gange.

Design, metode, materiale

129 personer med PS, 60 år eller eldre, ble inkludert i en randomisert kontrollert studie (RCT) (n=100), og en tverrsnitts test-retest studie (n=29), sammen med 25 friske eldre. I RCT’en ble data samlet inn ved oppstart, etter treningsperioden, og 6 og 12 måneder etter treningen. Test-retest målingene ble gjort innen en uke av hverandre. Gait Variability Index (GVI) skår ble beregnet (n=100), og sammenlignet med skår for alvorlighetsgrad av sykdom, samt funksjonell balanse- og mobilitetsskår. Absolutt og relativ reliabilitet ble beregnet for estimert gangvariabilitet ved sakte, normal og rask gange basert på 10-50 steg. Treningsgruppen (n=51) gjennomførte treningsprogrammet over 10 uker, kontrollgruppen (n= 49) oppretholdt sine vanlige aktiviteter. En lineær mixed modell ble benyttet for å undersøke gruppeforskjeller over tidsperioden.

Gjennomføring

Studie 1 ble gjennomført i henhold til prosjektplan sendt inn til det medisinske fakultet, UiO med mindre justeringer: Oppstartsmålingene fra RCT’en (n=100, mild to moderate PS) ble benyttet, i stedet for n=40 (tidlig til alvorlig PS). Dette økte statistisk styrke i analysen og sparte tid. Studie 2 gjennomført i henhold til prosjektplan, med mindre justeringer: I stedet for å undersøke kinematiske, kinetiske og spatiotemporale gangvariabler, ble det alene fokusert på spatiotemporale gangvariabler. Et tilleggsfokus på effekt av ganghastighet ble også lagt til for å adressere nåværende kunnskapshull. Studie 3 gjennomført i henhold til prosjektplan, med noen justeringer: Hensikten med studien ble endret til å undersøke korttids- og langtidseffekter av treningsprogrammet på alle aspekter ved gange hos personer med PS, ikke bare hastighet. En publisert modell på PS-gange ble benyttet.

Resultater

GVI var ikke en valid metode for å estimere grad av variabilitet i gangen til personer med PS. Minst 40 steg må benyttes for å estimere grad av variabilitet ved normal og rask gange hos personer med PS. Positiv effekt av treningen ble funnet for hastighet, rytme og grad av variabilitet i gangen til personer med PS. Dette var relatert til økt stabilitet og motorisk kontroll. Derimot var de positive treningseffektene borte etter 6 måneder.

Samarbeidspartnere

Norges Parkinsonforbund: informerte om prosjektet til sine medlemmer, og var en viktig samarbeidspartner i rekrutteringen av deltakere til prosjektet. Forskergruppen ved Karolinska Institutet, Div. for Fysioterapi: involvert i datainnsamling, analyser og skriving av artikler.

Videre planer

Det har blitt utviklet et kurs for fysioterapeuter i treningsprogrammets teori og rammeverk av forskergruppen på Karolinska. Det første kurset var fulltegnet og ble holdt i Oktober 2019 på Karolinska Institutet i Stockholm. Nye kurs er under planlegging i Sverige og i Norge.

Samarbeid med søkerorganisasjonen

Norges Parkinsonforbund informerte om prosjektet til sine medlemmer, og var en viktig samarbeidspartner i rekrutteringen av deltakere til prosjektet. Kandidaten ble også invitert til å være del av en ressursgruppe med andre fagpersoner og forskere som jobber med PS i regi av forbundet. I dette fora ble det gitt informasjon om pågående prosjekter, konkrete problemstillinger ble diskutert. Kandidaten var også delaktig i et seminar arrangert av forbundet med tittel: Jeg vil så “hjerne”.

Publikasjonsliste

Doktorgradsavhandling:
Rennie, L. (2020) Gait and gait variability in individuals with Parkinson’s disease – validity, reliability and long-term effects of intensive balance and gait training. Universitetet i Oslo

Artikler:
Rennie, L., Dietrichs, E., Moe-Nilssen, R., Opheim, A. & Franzén, E. (2017) The validity of the Gait Variability Index for individuals with mild to moderate Parkinson's disease. Gait Posture, 54, 311-317.
Epub 2017 Mar 31. PMID: 28395171.
https://doi.org/10.1016/j.gaitpost.2017.03.023

Rennie, L., Löfgren, N., Moe-Nilssen, R., Opheim, A., Dietrichs, E. & Franzén, E. (2018) The reliability of gait variability measures for individuals with Parkinson's disease and healthy older adults – The effect of gait speed. Gait Posture, 62, 505-509.
Epub 2018 Apr 14. PMID: 29679922.
https://doi.org/10.1016/j.gaitpost.2018.04.011

Rennie, L., Opheim, A., Dietrichs, E., Löfgren, N. & Franzén, E. (under publisering) Highly challenging balance and gait training for individuals with Parkinson’s disease improves pace, rhythm and variability domains of gait – A secondary analysis from a randomized controlled trial. Clinical Rehabilitation,

Andre publikasjoner:
Gouelle, A., Rennie, L., Clark, D. J., Mégrot, F. & Balasubramanian, C. K. (2018)Addressing limitations of the Gait Variability Index to enhance its applicability: The enhanced GVI (EGVI). PLoS One, 1;13(6):e0198267.
PMID: 29856818; PMCID: PMC5983480.
https://doi.org/10.1371/journal.pone.0198267

Löfgren, N., Conradsson, D., Rennie, L., Moe-Nilssen, R. & Franzén, E. (2019) The effects of integrated single- and dual-task training on automaticity and attention allocation in Parkinson's disease: A secondary analysis from a randomized trial. Neuropsychology, Feb;33(2):147-156.
https://doi.org/10.1037/neu0000496

Sluttrapport/artikler (pdf)

Kappe_Rennie_07.09.20.pdf

Sluttrapportsammendrag

DAM redaksjon Sist oppdatert: 11. May 2022