Parkurs – når kreftsykdom rammer
I samarbeid med
Søknadssammendrag
1.Bakgrunn for prosjektet
I mitt arbeid som sosionom på Radiumhospitalet møter jeg mange pasienter som lever i parforhold.
Jeg har tatt del i samtaler og hørt historier om samhold, kjærlighet og sterke bånd og historier om smerte, utrygghet, fravær av dialog, fortvilelse og fastlåsthet. Disse samtalene åpner opp for et tema som jeg er blitt opptatt av og utgangspunktet for dette prosjektet er å se nærmere på hvordan parforholdet
påvirkes når den ene får kreft. Dette ønsker jeg å gjøre innenfor rammene av et parkurs-tilbud og jeg har i den forbindelse etablert et samarbeid med Montebello-Senteret for videre arbeid med prosjektet.
På Radiumhospitalet har vi et eget fagområde for Psykososial Onkologi, hvor målet er å ivareta pasienter og pårørendes emosjonelle, relasjonelle og sosiale behov. Jeg tror likevel at psykososial støtte for par hvor den ene er rammet av kreft generelt er et forsømt område i Norge i dag. På bakgrunn av egen erfaring og gjennom dialog med leder av Montebello-senteret, Torill Ensby og direktør i BUF-direktoratet, Berger Hareide, er mitt inntrykk at det er for lite fokus på det relasjonelle aspektet når en i et parforhold får kreft.
2.Prosjektets målsetting
Jeg ønsker å få frem parenes opplevelse av hvordan parforholdet påvirkes når den ene rammes av kreft. Jeg vil også se nærmere på parkurs som tiltak for å bedre psykososiale forhold når sykdom rammer og har valgt følgende problemstilling for prosjektet:
Parkurs ? et meningsbærende tilbud når kreftsykdom rammer?
3. Prosjektets målgruppe
Par, hvor den ene er rammet av kreft, er prosjektets målgruppe. Fokus vil være på relasjonen mellom partene og hvordan sykdommen har påvirket dem som par. Pasient/ pårørende perspektivet vil ikke bli vektlagt isolert sett, men mer som en del av det relasjonelle utgangspunktet. Prosjektet tar utgangspunkt i et parkurs i regi av Montebello- senteret som er et landsdekkende tilbud for kreftpasienter og deres pårørende.
4. Beskrivelse av gjennomføring:
Jeg har valgt kvalitativ metode som utgangspunkt for prosjektet. Jeg vil delta på et parkurs ved Montebello-senteret for innhenting av data gjennom observasjon og intervju. Parkurset som tilbud vil bli presentert og beskrevet på bakgrunn av min observasjon. Observasjonen vil bli farget av mitt ståsted i et systemisk perspektiv. Jeg vil videre intervjue fire par som deltar på kurset. Det er en målsetting at intervjuene skal invitere til åpne refleksjoner rundt temaet, slik at det fremkommer mest mulig informasjon. Intervjuprosessen vil bli delt opp i tre seanser. Det blir avholdt to intervju i løpet av kursuka og et siste oppfølgingsintervju på parenes hjemsted eller per telefon 3-4 måneder etter. Innhentet datamateriale vil bli bearbeidet og presentert i en avsluttende rapport.
5. Prosjektets betydning
Jeg håper prosjektet kan bidra til å sette økt fokus på det relasjonelle aspektet ved sykdom. Økt bevissthet rundt dette temaet kan bidra til et bedre psykososialt tilbud til par. Tiltak som er rettet mot par, vil ikke bare være til nytte for paret isolert sett, men kan også være til hjelp for hele familien, og komme, ikke minst, parets barn til gode. Jeg håper prosjeket kan bidra med nyttige innspill i videreføringen av parkurs- tilbudet på Montebello-senteret. Det er også et ønske om at prosjektet, i tillegg til å synliggjøre et behov på et mer overodnet nivå, vil få innvirkning på egen og andres praksis i våre møter med par som opplever alvorlig sykdom og andre kriser. Rapporten kan brukes som utgangspunkt for publisering av artikler om temaet i aktuelle tidsskrifter.
6. Fremdriftsplan:
Prosjektet starter opp med datainnsamling i form av observasjon og intervju på parkurs oktober 2010. Våren 2011 gjennomføres avsluttende oppfølgingsintervju. Bearbeiding og analyse av innsamlet datamateriale gjennomføres vår/ sommer 2011. Prosjektet er planlagt ferdigstilt innen august 2011, med en avsluttende rapport.
Jeg vil trolig skifte arbeidsgiver i løpet av høsten 2010. Dette vil ikke få betydning for gjennomføring av prosjektet. Det vil bli sendt bekreftelse fra ny arbeidsgiver når dette er formalisert.
Sluttrapport
Sluttrapport/artikler (pdf)
Sluttrapportsammendrag
“Vårt kosmos – om meningsskapende prosesser i par-relasjonen når kreftsykdom rammer” er en studie basert på kvalitative forskningsintervju. Jeg har vært opptatt av å få frem pars opplevelser i møte med kreftsykdommen og hvordan par-relasjonen og samlivskurs kan forstås som meningsskapende arenaer når sykdom rammer. Dette er i norsk sammenheng et lite utforsket område. Utgangspunktet for undersøkelsen er samlivskurset “En del av hverandres liv” i regi av Montebello- senteret, som er et nasjonalt kurs og kompetansesenter for kreftrammede og deres pårørende. Dette kurset retter seg mot par der den ene er eller har vært rammet av kreft. Jeg var til stede som forsker ved et av disse samlivskursene høsten 2010. Jeg gjennomførte intervju i to sekvenser med fire par med utgangspunkt i følgende problemstilling og forskningsspørsmål:
På hvilken måte konstruerer par, der den ene er rammet av kreft, sin virkelighet og hvordan påvirker dette par-relasjonen?
1. Hvordan beskriver par sine erfaringer i møte med sykdommen og hvilken innvirkning opplever de at sykdommen har på relasjonen?
2. Hvordan beskriver par sine erfaringer som deltakere på samlivskurs og hvilken betydning denne arenaen har hatt for relasjonen og deres opplevelse av sykdommen?
Analysen er gjennomført ved hjelp av systematisk tekstkondensering, inspirert av Amando Giorgis fenomenlogiske analyse. Utvalgte tema basert på parenes beskrivelser er diskutert opp mot ulike teoretiske ståsted, med spesiell vekt på sosialkonstruksjonistisk perspektiv, relasjonsteori og eksistensiell filosofi.
Parenes kontinuerlige bevegelse mellom kaos og kosmos kommer tydelig frem i analyseprosessen. Denne bevegelsen beskrives som en veksling mellom sjokk og usikkerhet på den ene siden og nye virkelighetskonstruksjoner som gir parene ny retning og mening i tilværelsen på den andre siden. Samlivskurset trekkes frem som en arena hvor paret har fått tid og rom til å sette parets “vi” på dagsorden. I dette “rommet” kan parene finne nye rammer som bidrar til å styrke parets forståelse for hverandres situasjon og på den måte skape ny mening og opplevelse av sammenheng.
