Pårørende til kritisk syke- Veien videre

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

På en intensivavdeling er pasientene innlagt med livstruende sykdom eller skade. Sjokket over at noen av de nærmeste har blitt kritisk syke, sammen med usikkerheten om hvordan dette vil gå, er en stor påkjenning for de pårørende. Situasjonen er krevende og kan oppleves traumatisk. Studier viser at pårørende til intensivpasienter kan få senvirkninger som symptomer på posttraumatisk stress, angst, depresjon, utmattelse og søvnproblemer. Mange pasienter kommer tilbake til en god hverdag etter intensivoppholdet, men det er også en del som får livet begrenset etter å ha vært igjennom kritisk sykdom eller skade. Dette vil kunne prege pasienten sosialt, psykisk og fysisk og ha innvirkning på hele familien og den sosiale omgangskretsen. Forskning innen intensivmedisin har gjort store fremskritt de senere årene, men forskning på det psykososiale aspektet og oppfølgingen har vært mindre prioritert. Nå etterspørres tiltak som kan hjelpe de pårørende. Hensikten med prosjektet er å bedre oppfølging av pårørende til intensivpasienter gjennom individuell systematisk oppfølging under opphold ved intensivavdeling og etter utskrivelse (eller pasientens død). Prosjektet har som mål å utvikle og teste en systematisk modell som skal ivareta og støtte pårørende til intensivpasienten og redusere eventuelle senvirkninger. Et av tiltakene vil være innføringen av et elektronisk kartleggingsverktøy der de pårørende selv kan rapportere sine behov og preferanser. Dette vil være utgangspunktet for oppfølgingen fra sykepleierne under innleggelse og etter hjemkomst. Ved behov vil de pårørende få informasjon om kommunale tilbud og aktuelle frivillige organisasjoner på hjemstedet. Studien er designet som en randomisert kontrollert studie hvor 196 pårørende tilfeldig deles inn i to grupper. Kontrollgruppen (n=98) vil motta standard oppfølging, og intervensjonsgruppen (n=98) vil motta den systematiske modellen som skal ivareta og støtte pårørende (kartlegging av behov og preferanser, oppfølging i henhold til kartlegging samt oppfølging etter at pasienten er utskrevet eller dør). Alle deltakerne svarer på spørreskjema ved oppstart og etter 3, 6 og 12 måneder. Deltakerne inkluderes fra Medisinsk intensiv ved Oslo universitetssykehus (OUS), og ledes av Avdeling for digital helseforskning ved OUS som har lang erfaring med utvikling og testing av tiltak for å støtte mestring blant pasienter og pårørende. Et mål i helsevesenet er å kunne tilby lik behandling til alle. Denne studien ønsker å kvalitetssikre oppfølging av pårørende, og sikre at de som trenger det kan få nødvendig helsehjelp. På en intensivavdeling kommer de pårørende i den akutte fasen. Det er en unik mulighet til å kunne møte de pårørende på et tidlig stadium. Dersom den nye modellen for oppfølging av pårørende viser seg å være nyttig (f.eks. reduserer symptomer på posttraumatisk stress, angst og depresjon), har den stor overføringsverdi til andre deler av helsevesenet som følger opp pårørende til alvorlig syke pasienter.