Perspektiver på sorg og omsorg

Dr. gradsprosjektets målsetting var å bidra til økt kunnskap om sorg og omsorg i et sosiologisk og sosialpsykologisk perspektiv, for å bedre livssituasjonen og livskvaliteten for de tusenvis av mennesker som opplever å få livet snudd etter brå, uventet død. Dr. philos avhandlingen har resultert i fem vitenskapelige artikler publisert i internasjonale tidsskift, bundet sammen i en omfattende innledning.

 

Prosjektet har evaluert og analysert behov, tilbud og tiltak for etterlatte etter selvmord, krybbedød og barneulykker. Data er fra 230 foreldre, 90 søsken, og 321 hjelpere i kommune-helsetjenesten fra hele landet og utgjør store mengder unike kvalitative og kvantitative data.

 

Den første av i alt fem artikler viser at de tre etterlattegruppene ønsker at den offentlige omsorgen i større grad må bli aktivt oppsøkende, vare over tid, gi et bredspektret hjelpetilbud, og i særdeleshet fokusere mer på søskens situasjon. Kommunene er heller ikke tilfreds med egen praksis og peker på et stort forbedringspotensial. Den andre artikkelen beskriver etterlatte foreldres generelle fysiske/psykiske helse, traumatiske etterreaksjoner og kompliserte sorg, samt sosiale situasjon etter selvmord, krybbedød og ulykker. Likhetstrekkene mellom gruppene ser ut til å kunne knyttes til det traumatiske aspektet ved slike uventede og voldsomme dødsfall som i stor grad assosieres til posttraumatiske reaksjoner og komplisert sorgforløp. Den tredje artikkelen fokuserer på hvorfor og hvordan de etterlattes sosiale nettverk svikter ved brå død hos unge mennesker. Ulike sider ved møtet mellom etterlatte og sosiale nettverk diskuteres gjennom en modell for kommunikasjon på mikronivå der normer for kommunikativ handling og relasjonell forståelse er sentrale temaer. Den fjerde artikkelen utforsker det etiske aspektet ved sorgforskning. Resultatet av denne gjennomgangen viser at foreldrene opplevde forskningsdeltakelsen positivt samtidig som den var vond og god på samme tid. På bakgrunn av de etterlattes egne utsagn og opplevelser poengteres det at man ikke anser det som uetisk å drive forskning på sårbare populasjoner dersom forskeren følger etiske retningslinjer og anbefalinger. Den femte og siste artikkelen er en teoretisk diskusjon over de overordnede og viktige spørsmålene på hvor grensen går for hva den enkelte skal klare å mestre av problemer og vansker i livet, og hvor det er det riktig å koble inn offentlige hjelpeapparatet.

 

Doktorgradsavhandlingen:

Dyregrov, K. 2003, The loss of child by suicide, SIDS, and accidents: Consequences, needs and provisions of help. Universitetet i Bergen, Psykologisk fakultet, HEMIL. ISBN 82-7669-099-8

 

Artikler:

Dyregrov, K., Nordanger, D. & Dyregrov, A. 2003, “Predictors of psychosocial distress after suicide, SIDS and accidents.” Death studies, nr. 27, s. 143-165.

 

Dyregrov, K. 2002, “Assistance from local authorities versus survivors’ needs for support after suicide.” Death studies, nr. 26, s. 647-669.

 

Dyregrov, K. 2003-2004, “Micro-sociological analysis of social support following traumatic bereavement: Unhelpful and avoidant responses from the community.” OMEGA – Journal of Death and Dying, årg. 48, nr. 1, s. 23-44.

 

Dyregrov, K. 2004, “Bereaved parents’ experience of research participation.” Social Science & Medicine, nr. 58, s. 391-400.

 

Dyregrov, K. 2004, “Strategies of professional assistance after traumatic deaths. Empowerment or disempowerment?” Scandinavian Journal of Psychology, nr. 45, s. 179-187.

 

Tilleggspublikasjoner fra prosjektet:

Dyregrov, A. & Dyregrov, K. (in manuskript). “Å miste et barn; konsekvenser og hjelpetiltak.” i Vendepunkt, F. Thuen, Fagbokforlaget, Bergen

 

Dyregrov, K. & Dyregrov, A. (in press). “Helping the family following suicide.” i Brief interventions with bereaved children, B. Monroe & F. Kraus, eds., University Press, Oxford