Bakgrunn og målsetning: Vi har i en tidligere studie vist at svangerskapsforgiftning har en genetisk etiologi der både maternelle og føtale (fra far) gener spiller en rolle. Andre forskere har vist at kvinner med visse svangerskapskomplikasjoner, blant annet svangerskapsforgiftning, har økt risiko for trombofili som er assosiert med hjertekarlidelser. Vi ønsket derfor å undersøke om kvinner med svangerskapsforgiftning har en øket risiko for hjertekarlidelser.

Metode: Prosjektet er bygget på en koblet fil der Medisinsk fødselsregister (MFR) ble oppdatert med opplysninger fra dødsårsaksregisteret.  Fordi vi har påvist genetiske faktorer også fra far, ble både mødre og fedre oppdaterte og fulgt med hensyn til dødelighet.

Resultater: Vi fant at mødre med alvorlig svangerskapsforgiftning, med fødsel før 37. svangerskapsuke, hadde åtte ganger større risiko for å dø av hjerteinfarkt enn mødre uten svangerskapsforgiftning, (95% konfidensintervall 4 -15). Risikoen for å dø av hjerneslag var også betydelig høyere (5 ganger, ki: 2-12). Risikoen for å dø av kreft var derimot redusert. (0,4 ganger, ki: 0,1-1,1), men ikke signifikant. Hos fedre ble det ikke påvist noen endret dødelighet.

Konklusjon: Resultatene innebærer at kvinner som har hatt alvorlig svangerskapsforgiftning bør gis råd om tromboseforebyggelse (kosthold, mosjon) og bør følges regelmessig for å hindre utvikling av hypertensjon. Hvis den reduserte kreftrisikoen er biologisk signifikant, kan det ha sammenheng med morkakesvikt og redusert hormonproduksjon. En mulig lavere røkehyppighet i denne gruppen kan bidra i sammen retning. Hvis dette er tilfelle, er effekten i form av økt hjertekardødelighet enda større en det vårt estimat (økt åtte ganger) viser. 

Publikasjoner:

Irgens, H.U., Reisæter, L., Irgens, L.M. & Lie, R.T. 2001, “Long term mortality of mothers and fathers after pre-eclampsi: population based cohort study.” British Medical Journal årg. 323, s. 1213-1217.