Prosjekt Rehab. 2/3

Norge har ikke spesialisert rehabiliteringstilbud som er  beregnet på Parkinson-sykes(PS)  behov  slik  de øvrige nordiske land og de fleste andre land i Europa har. Antatt PS-syke i Norge er 6-8000 og langt de fleste er personer over 50 år.  PS er en kronisk progredierende degenerativ  nevrologisk lidelse som svekker funksjonsevnen fysisk og ikke sjelden psykisk. Moderne medisinsk behandling har markert bedret forventet levealder. Med bakgrunn i forskningsrapporten fra NOSYKO i 1996 ang.rehabiliteringsbehovet for personer med PS i Norge, startet Norges Parkinsonforbund (NPF) i 1997 et rehabiliterings-pilotprosjekt REHAB I for egne midler.

REHAB  I- prosjektet var oppstart av et spesialisert rehabiliterings-tilbud ved Ringen rehab.-senter som hadde generell rehabiliteringskompetanse men ikke tilstrekkelig kompetanse til rehabilitering av PS-syke.

REHAB I startet med opplæring av alt personell ved  opptrenings-senteret om PS og pasientenes spesielle behov.

PS-syke lever ofte sosialt isolert, passivt og kjenner  ikke alltid andre med samme sykdom. Etter som sykdommen utvikler seg er det nødvendig at flere helsepersonell-grupper kommer inn i behandlingsopplegget som har  rehabiliteringsmål. Dette kan forebygge unødvendig tidlig og varig institusjonalisering. Det er liten kunnskap om PS  blant helsepersonell  og om PS- gruppens spesielle behov av tverrfaglig natur. Senteret tok i mot første pasientgruppe i 1997 til et tre ukers aktivt opptrenings-opphold.

Evalueringene ved brukerne, senteret og opplæringspersonalet (nevrolog og spesialsykepleier) var meget positive. Vektlagt ble gruppeopplegget, gjensidig erfaringsutveksling, informasjon og støtte.

Økonomisk støtte fra Stiftelsen muliggjorde prosjektene REHAB II og III  med samme opplegg i alle helseregioner.  Erfaringene var positive og alle samarbeidende  opptrenings-institusjoner driver nå opplegget  selvstendig videre.  De er nå spesialiserte for oppgaven, men trenger videre nevrolog- kontakt. Problemer er bl.a. at opptrenings-sentrene av økonomiske grunner ikke kan gi de svakeste pasientene  rehabiliteringstilbud, at evnt. aktuelle ledsagere får ikke økonomisk dekning av trygden  og at egenandelene var for høye. Enkelte trygdekontor dekket kun reiseutgiftene  til nærmeste og ofte ikke-spesialiserte senter.

Pasientenes videre rehabiliteringsbehov etter utskrivningen må følges opp i primærhelsetjenesten.  NPF ønsker  å drive opplæring av helsepersonell i kommunene og at tema PS kommer inn som pensum i Høgskolesystemet.