Prostatakreft og senfølger

Bakgrunn: Kurativ behandling av prostatakreft har en pris. For menn med prostatakreft er kirurgi og strålebehandling ofte sidestilte behandlingsalternativer, men med forskjellig mønster av senvirkninger. Forekomsten av kronisk fatigue er ofte oversett etter kurativ behandling av prostatakreft.

 

Målsetting: Studere datakvaliteten for det første året med spesialregistrering (2004) av prostatakreft i Kreftregisteret, samt å beskrive pasientenes initialbehandling. For et utvalg med lokalisert prostatakreft, vurdere kronisk fatigue og «typiske senvirkninger» (nedsatt urinveis-, tarm- og seksualfunksjon).

 

Metode og gjennomføring: Basert på 2004-data fra Kreftregisterets prostatakreftregister og en spørreundersøkelse i 2006 i en landsomfattende studie, er det undersøkt forekomst av senvirkninger 2-3 år etter kurativ behandling av prostatakreft med fokus på kronisk fatigue (langvarig trøtthet).

 

Resultater: Avhandlingen viser at menn som får strålebehandling som eneste behandling oftere har kronisk fatigue enn menn som får kirurgi. Pågående hormonbehandling i tillegg til strålebehandling øker risikoen for kronisk fatigue, med bedring etter at hormonbehandlingen er avsluttet. Forekomsten av typiske senvirkninger varierer med hvilken behandling som er gitt. Etter kirurgi hadde flere pasienter urinlekkasje (24 %) enn etter andre behandlinger, men færre hadde irritasjon fra urinveiene. Lav seksualdrift var vanlig etter alle behandlinger (>50 %) og det var også erektil dysfunksjon (>75 %). Irritasjon fra urinveiene og lav seksualdrift er forbundet med lav livskvalitet. De to sistnevnte symptomene forekommer etter behandlingen men er heller ikke uvanlige hos menn som forblir uten behandling i første omgang. Prospektive studier er nødvendige for å avdekke eventuelle årsaksforhold.

 

Vitenskapelig betydning: Studien konkluderer med at mer komplett kreftregistrering er nødvendig for å kartlegge behandlingskvalitet og for å bruke nasjonale data i forskning. Pasienter fra 2004 ble behandlet i tråd med europeiske anbefalinger. For å vurdere overbehandling og underbehandling kreves oppfølgende data.

Funnene i avhandlingen bidrar til ny kunnskap om senvirkninger som kan være av betydning for en personlig tilrettelagt behandlingsstrategi for menn med prostatakreft.

 

 

Doktorgradsavhandling:

Kyrdalen AE (2012) Adverse effects and global quality of life after curative treatment for prostate cancer – a population-based cross-sectional survey. Universitetet i Oslo, Det medisinske fakultet. ISBN 978-82-8264-474-7. No 1409.

 

Artikler:

Hernes E, Kyrdalen A, Kvåle R, Hem E, Klepp O, Axcrona K & Fosså SD (2010) “Initial management of prostate cancer: first year experience with the Norwegian National Prostate Cancer Registry.”, British Journal of Urology International, årg. 105, nr. 6, s. 805-811.

doi: 10.1111/j.1464-410X.2009.08834.x

 

Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Cvancarova M & Fosså SD (2010) “Fatigue in hormone-naïve prostate cancer patients treated with radical prostatectomy or definitive radiotherapy.”, Prostate Cancer and Prostatic Diseases, årg. 13, nr. 2, s.144-150.

doi:10.1038/pcan.2009.61

 

Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Hem E & Fosså SD (2010) “Fatigue in prostate cancer survivors treated with definitive radiotherapy and LHRH analogs.”, The Prostate, årg. 70, nr. 13, s. 1480-1489.

doi: 10.1002/pros.21183

 

Kyrdalen AE, Dahl AA, Hernes E, Cvancarova M & Fosså SD (2012) “A national study of adverse effects and global quality of life among candidates for curative treatment for prostate cancer.”, British Journal of Urology International, årg 111, nr. 2, s. 221-232.

doi: 10.1111/j.1464-410X.2012.11198.x.