Psykisk helse hos eldre

Hovedmål:

·        Kartlegge omfanget av psykiske lidelser og kognitiv svikt hos personer over 80 år, brutt ned på alder, kjønn og diagnoser

·        Undersøke hvordan livshendelser som store traumer/hodeskader, alvorlig sykdom og tap av livspartner innvirker på grad av psykisk helse og kognitiv svikt

·        Undersøke forskjeller i psykisk helse og kognitiv svikt mellom eldre på institusjon og hjemmeboende

·        Etterundersøkelse av et tilfeldig utvalg av den undersøkte populasjonen etter tre år for å studere forløpet av psykiske lidelser og kognitiv svikt hos eldre

 

Bakgrunn: Vi har vært opptatt av å undersøke blodtrykk relatert til demens/kognitiv svikt av forskjellige grunner. Det har lenge vært kjent at høyt blodtrykk kan gi cerebrovaskulære skader som kan ramme hjernen, særlig forskjellige former for hjerneslag. I tillegg har longitudinelle studier av blodtrykkspasienter vist at mange av disse pasientene, gjerne i 50-60 årsalder har høyt blodtrykk som overtid kan falle tilbake til det normale og under normalt nivå. Etter en tid har så demens kommet til. Det har vært antydet en sammenheng til demens generelt. Samtidig har arvelige faktorer for Alzheimers og til en viss grad for vaskulær demens vært fokusert. Spesielt har en vært opptatt av Apo-E polymorphism (knyttet til kromosompar 19) hos demens hos eldre personer; e4 allele gir mer sjanse for demens mens e2, e3 mindre sjanse.

 

Metode: Metoden vi har brukt for å samle inn data er epidemiologisk: Alle over 80 år i Våler og Stor-Elvdal fikk tilsendt forespørsmål om å delta i undersøkelsen. I Hamar kommune ble kun en del av de over 80 bedt om å delta. Svarprosenten ble ca 50%, men det var ingen forskjell med hensyn til alder og kjønn mellom de som deltok og ikke deltok. Data ble samlet fra 271 individer i disse 3 kommunene i Hedmark. Deltagerne varierte fra godt fungerende som bodde hjemme til svært demente i forskjellige typer institusjoner.

 

Resultater: I den første artikkelen har vi undersøkt: Apo-E polymorphism, blodtrykk, homocysteine, kjønn, alder og utdannelse som prediktorer for funksjon på Mini Mental Status Eksaminasjon (MMSE)hos individer over 80 år. Funnene viste at lavt blodtrykk uten sammenlikning var den faktoren som korrelerte høyest med lav fungering på MMSE. Av en viss betydning for svake skårer på MMSE var høy alder og Apo-E e4 allele (arvelig faktor). Homocysteine, kjønn og utdannelse var av underordnet betydning. Et bifunn var en sammenheng mellom lav utdanning, Apo E e4 allele og funksjon på MMSE. Et annet bifunn var sammenhengen mellom lav utdannelse (antall år) og lavt blodtrykk. Mens et tredje bifunn var at de som hadde Apo E e4 allele hadde en tendens til å ha lavere utdannelse enn resten av gruppen som ble undersøkt.

 

I den andre artikkelen har vi fulgt opp ovennevnte funn og sett på hvilken betydning

medisinering mot høyt blodtrykk kunne ha for funksjon på MMSE.

 

Her ble 258 individer fra samme populasjon som ovenfor undersøkt. Vi hadde komplette data på 258 individer. Individene ble undersøkt med MMSE, hva slags behandling de hadde i relasjon til blodtrykk, Apo-E polymorphism, kjønn, alder og utdannelse.

 

Funnene viste at de individene som hadde forskjellige kombinasjoner av Apo E e2 og e3 (ikke e4) og ikke fikk behandling mot høyt blodtrykk hadde langt høyere gjennomsnittlig blodtrykk enn de andre i studien, (også høyere enn de som ikke fikk slik behandling, men hadde Apo-E e4 allele). Det viktigste funnet var imidlertid at gruppen som hadde Apo E e4 allele og ikke fikk behandling mot høyt blodtrykk hadde en signifikant lavere skåre på MMSE, og med prosentvis flere som falt utenfor området for normal fungering sammenlignet med de andre i studien. De individene som hadde Apo E-e4 allele og var medisinert mot høyt blodtrykk hadde ikke like svak skåre på MMSE. Dette funnet kan indikere at individer som har Apo-E e4 kombinasjonen og derved er mer utsatt enn andre for demens, spesielt må være oppmerksomme mht. blodtrykket sitt og sette inn behandling når det er nødvendig. I undersøkelsen ble det forsøkt å se på spesielle typer medikasjon og vi fant at calcium kanal antagonister kan spille en særegen rolle. Her var dataene imidlertid sparsomme og vi kunne derfor ikke trekke noen sikre konklusjoner, annet enn at antihypertensiv behandling ser ut til å ha betydning for å forebygge demens.

 

Hva vi ser gjennom disse to arbeidene er for det første at lavt blodtrykk viser en meget sterk sammenheng med demens. Videre, kan det være slik at de med Apo-E e2/3 allele har en senere aldring enn de med e4? Vi så i førstnevnte gruppe forhøyet blodtrykk (når de ikke var på antihypertensiv behandling), men ikke lavere MMSE skåre slik som i e4 gruppen (som ikke viste forhøyet blodtrykk). Hypotesen kan derfor være: Det er ikke mens blodtrykket er høyt at den kognitive svikten kommer, men når hjerneskaden er gjort og både blodtrykk og kognitiv svikt faller. Funnene våre her kan være av betydning mht. å forbygge demens både av cerebrovaskulær art og Alzheimers sykdom, selv om der her gjenstår mer forskning. Funnene kan i tillegg være av betydning for å initiere forskning knyttet behandling mot demens, med andre typer medisiner enn acetylkolinesterasehemmere. Da tenker jeg særlig på calcium kanal antagonister. Det viktigste funnet er imidlertid at antihypertensiv behandling ser ut til å forbygge demens, særlig i den gruppen individer som har kombinasjoner av apolipoprotein-E e4 allele.

 

Publikasjoner:

Hestad K, Kveberg B & Engedal K (2005) ”Low blood pressure is a better predictor of cognitive deficits than the apolipoprotein e4 allele in the oldest old.” Acta Neurol Scand, nr. 111, a. 323-328.

 

Hestad KA & Engedal K (2006) ”Antihypertensive medication is associated with less cognitive impairment in the very old with apolipoprotein-E e4 allele.” Journal of Drugs and Aging, årg. 23, nr. 9, s. 723-731.

 

Hestad K & Engedal K “Comorbidity of Anxiety and depressive symptoms in the oldest old.” Under arbeid.