Vil redusere psykofarmaka i sykehjem
Mange eldre på sykehjem får for mye medisiner. Med sin forskning håper overlege Enrico Callegari å bidra til at forbruket går ned.
I samarbeid med
Foto: Hege Bjørnsdatter Braaten/Stiftelsen Dam
– Jeg er veldig glad for at Stiftelsen Dam ser verdien i vår forskning. Dette er en stor annerkjennelse, sier Enrico Callegari, overlege i alderspsykiatrisk seksjon i Sykehuset Østfold.
Callegaris forskningsprosjekt «Psykofarmakabruk i sykehjem» fikk innvilget forskningsmidler fra Stiftelsen Dam høsten 2018, gjennom Nasjonalforeningen for folkehelsen.
– Nasjonalforeningen for folkehelsen mener prosjektet er så viktig at de har stilt seg bak min søknad om midler. Det er jeg svært takknemlig for, sier Callegari.
Denne saken er skrevet av Sykehuset Østfold
Sårbar gruppe
Bruk av psykofarmaka, som er en felles betegnelse for medikamenter mot depresjon, angst, søvnproblemer, og medisiner som virker beroligende, er svært utbredt blant beboere i norske sykehjem.
– Nesten halvparten av sykehjemsbeboere i Norge får potensielt ikke-hensiktsmessige medikamenter. Blant slike medikamenter representerer psykofarmaka en stor andel. Det er ikke uvanlig av pasienter med demens blir behandlet med psykofarmaka ved atferds- og psykologiske symptomer. Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder, sier han.
Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig
Enrico Callegari
Stort engasjement
Callegari arbeider nå med en doktorgrad for å kartlegge bruken av disse medikamentene i sykehjem, og virkningen de har når de brukes over tid. Han vil også undersøke om opplæring av helsepersonell i sykehjemmene vil bidra til å minske forbruket.
– 17 sykehjem i små og store kommuner i Østfold skal være med i studien, og per i dag har 14 av dem startet med prosjektet. Jeg er imponert over hvor engasjerte medarbeiderne i sykehjemmene er, og innsatsen de legger ned, sier han.
Det samme gjelder sykehjemsbeboere og deres pårørende.
– Vi har allerede inkludert mer enn 200 sykehjemsbeboere i studien, og jeg har tett kontakt med både dem og deres pårørende, sier han.
Mange bivirkninger
Arbeidet med å kartlegge bruken og varigheten av medisinering i Østfold, er tidkrevende, men viktig å følge overlegen. Han håper at forskningsarbeidet vil bidra til at flere eldre får en bedret livskvalitet.
– Medikamentene som brukes kan gjøre at den mentale funksjonen går tregere, man tenker saktere og husker dårligere, og mange blir forvirret. Medikamentene kan også gjøre beboerne svakere fysisk, og man ser gjerne en stor risiko for at de oftere faller, sier han.
Overlegen mener det er viktig å våge å prøve å slutte med medikamentene.
– Vi behandler gjerne pasienter ut fra nasjonale retningslinjer, og tenker på pasientene som en gruppe. For beboerne i sykehjem er det helt vesentlig å tenke hva som er best for nettopp denne personen. Det er på sykehjemmet mange tilbringer de siste årene av sitt liv, og vi må gjøre hva vi kan for å ta hensyn til hele mennesket. Målet er at de skal leve godt, sier Callegari.
Prosjektet i tall
Sammendrag
Demens er en vanlig sykdom i den eldre befolkningen og er en hyppig årsak til innleggelse i norske sykehjem. Sykehjemsbeboere har ofte mange sykdommer og bruker flere medikamenter samtidig. Lange medikamentlister øker risiko for interaksjoner, sykelighet og mortalitet. Nesten halvparten av sykehjemsbeboere i Norge får forskrevet potentielt ikke-hensiktsmessige medikamenter. Blant slike medikamenter representerer psykofarmaka en stor andel. Det er ikke uvanlig av pasienter med demens blir behandlet med psykofarmaka ved atferds- og psykologiske symptomer. Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder. Imidlertid tilsier vanlig klinisk praksis at dette ikke er tilfellet, til tross for at nasjonale og internasjonale retningslinjer advarer mot en slik praksis. Flere studier har undersøkt psykofarmakabruk i sykehjem, men få undersøkelser beskriver hvordan forskrivningen endrer seg med tid. Dessuten har få studier forsøkt å implementere kliniske verktøy for å kunne redusere unødvendig bruk av potensielt farlige medikamenter. Vårt prosjekt vil i første omgang benytte seg av data samlet inn i «Resource use and Disease course in dementia – nursing homes» (REDIC-NH) studien, som fulgte opp pasienter fra innleggelsestidspunkt i sykehjem fram til døden. Studien vil beskrive hvordan psykofarmakaforbruket endrer seg over tid og hvilke psykiske eller fysiske faktorer som kan forklarer et slikt forbruk. Dessuten vil vi beskrive om det finnes faktorer knyttet til sykehjem (type avdeling, bemanning, osv.) som kan settes i sammenheng med medikamentforbruket. Prosjektet vil deretter utvikle og prøve ut en intervensjon som kan optimalisere medikamentforskrivningen. Gjennom en randomisert kontrollert studie vil vi lære opp sykehjemsleger i å bruke NorGeP-NH, et klinisk verktøy utviklet for å gjennomføre en legemiddelgjennomgang hos pasienter innlagt i sykehjem. I tillegg vil sykehjemspersonell få opplæring i demens og alderspsykiatriske problemstillinger samt bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Vi vil til slutt undersøke hvilken effekt en slik intervensjon har på psykofarmakabruk, pasienters psykiske symptomer, fysiske symtptomer og deres livskvalitet.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
Demens er en vanlig sykdom i den eldre befolkningen og er en hyppig årsak til innleggelse i norske sykehjem. Sykehjemsbeboere har ofte mange sykdommer og bruker flere medikamenter samtidig. Lange medikamentlister øker risiko for interaksjoner, sykelighet og mortalitet. Nesten halvparten av sykehjemsbeboere i Norge får forskrevet potentielt ikke-hensiktsmessige medikamenter. Blant slike medikamenter representerer psykofarmaka en stor andel. Det er ikke uvanlig av pasienter med demens blir behandlet med psykofarmaka ved atferds- og psykologiske symptomer. Eldre med demens er en spesielt sårbar gruppe som ikke bør få forskrevet slike medikamenter unntatt når det er strengt nødvendig, og kun i korte perioder. Imidlertid tilsier vanlig klinisk praksis at dette ikke er tilfellet, til tross for at nasjonale og internasjonale retningslinjer advarer mot en slik praksis. Flere studier har undersøkt psykofarmakabruk i sykehjem, men få undersøkelser beskriver hvordan forskrivningen endrer seg med tid. Dessuten har få studier forsøkt å implementere kliniske verktøy for å kunne redusere unødvendig bruk av potensielt farlige medikamenter. Vårt prosjekt vil i første omgang benytte seg av data samlet inn i «Resource use and Disease course in dementia – nursing homes» (REDIC-NH) studien, som fulgte opp pasienter fra innleggelsestidspunkt i sykehjem fram til døden. Studien vil beskrive hvordan psykofarmakaforbruket endrer seg over tid og hvilke psykiske eller fysiske faktorer som kan forklarer et slikt forbruk. Dessuten vil vi beskrive om det finnes faktorer knyttet til sykehjem (type avdeling, bemanning, osv.) som kan settes i sammenheng med medikamentforbruket. Prosjektet vil deretter utvikle og prøve ut en intervensjon som kan optimalisere medikamentforskrivningen. Gjennom en randomisert kontrollert studie vil vi lære opp sykehjemsleger i å bruke NorGeP-NH, et klinisk verktøy utviklet for å gjennomføre en legemiddelgjennomgang hos pasienter innlagt i sykehjem. I tillegg vil sykehjemspersonell få opplæring i demens og alderspsykiatriske problemstillinger samt bruk av strukturerte kartleggingsverktøy. Vi vil til slutt undersøke hvilken effekt en slik intervensjon har på psykofarmakabruk, pasienters psykiske symptomer, fysiske symtptomer og deres livskvalitet.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Psykofarmaka er et samlebegrep for medisiner som brukes mot psykiske plager. Disse medisinene brukes imidlertid også for å dempe symptomer ved demens, og er ofte forskrevet hos sykehjemsbeboere. Mange sykehjemsbeboere har demens. Hos eldre kan psykofarmaka ha uheldige bivirkninger, og deres effekt hos eldre med demens er begrenset. Likevel forskrives disse medisinene i stort monn. Få studier har undersøkt hvordan psykofarmaka blir forskrevet fra sykehjemsinnleggelse og over tid. I dette prosjektet har Callegari og medarbeidere gjennomført en observasjonsstudie og undersøkt hvordan psykofarmaka blir forskrevet i norske sykehjem. Videre har Callegari og medarbeidere undersøkt, gjennom en randomisert kontrollert studie, om et verktøy (NorGeP-NH) brukt for å gå gjennom medisinlister til sykehjemsbeboere blant annet hjalp til å forbedre livskvalitet og redusere forbruket av psykofarmaka.
Sammendrag
Prosjektet ble gjennomført som ved opprinnelig plan. Medarbeidere har holdt tett kontakt med Nasjonalforeningen for folkehelsen gjennom hele prosjektet. Prosjektet har blitt presentert ved Demensrådet (Oslo), der medarbeidere har mottatt innspill for å forbedre metoden / gjennomføring av prosjektet. Medarbeidere har også hatt kontakt underveis med lokale lag i Nasjonalforeningen for folkehelsen, der prosjektet og delresultater ble presentert, brukere og deres pårørende fikk anledning til å komme med innspill / spørsmål, og der kunnskap som kom frem fra prosjektet ble formidlet.
Resultater og virkninger
Eldre mennesker får mange psykofarmaka allerede ved innleggelse i sykehjem. Forskrivningen av disse legemidlene øker de første månedene etter sykehjemsinnleggelsen og forblir høy over tid. Ved innleggelse i sykehjem brukte seks av ti beboere minst et psykofarmakum. Tre år senere økte dette tallet til syv av ti beboere. Blant psykofarmaka var medisiner mot depresjon de mest forskrevne. Sykehjemsbeboere med større depresjonssymptomer hadde større sjanse for å få psykofarmaka. Det er vanskelig å finne enkle verktøy som leger kan bruke for å gå gjennom medisinlisten til sykehjemsbeboere og forebygge feilmedisinering med psykofarmaka. Et verktøy kalt NorGeP-NH var ikke til stor hjelp for å redusere bruk av psykofarmaka, og hadde få konsekvenser på sykehjemsbeboeres livskvalitet samt fysiske og mentale helse. Budskapet fra studien er at man bør ha større fokus på forskrivning av psykofarmaka, spesielt de første månedene etter sykehjemsinnleggelse, og at vi trenger bedre verktøy som skal hjelpe leger til å vurdere disse medisinene nøye. Kunnskapen fra disse studiene formidles via tidsskrifter, lokale nettsider, og blir presentert på et lokalt folkemøte i Fredrikstad i løpet av året.
