Reernæringssyndrom hos eldre
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Alvorlige konsekvenser etter inntak av mat hos underernærte ble beskrevet hos overlevende av konsentrasjons- og fangeleirer allerede på 1950 tallet. Fanger døde (uventet) kort tid etter inntak av mat, og tilstanden er senere beskrevet som reernæringssyndrom (RES). RES er fremdeles underdiagnostisert og underbehandlet selv om mekanismen bak er godt beskrevet. Når kroppen går fra en sultfase hvor en bruker fett og protein som energikilde, til en reernæringsfase hvor kroppen endrer energibruken til karbohydrater, skjer mange sammenfallende hendelser. Insulinproduksjonen øker når karbohydratene blir tilgjengelige, og fosfat, magnesium og kalium går inn i cellene slik at blodverdiene blir for lave. Elektrolyttfallet og ubalansen i væskebalansen som skjer etter oppstart med ernæring er mekanismene bak RES. Lave fosfatverdier er oftest beskrevet som det biokjemiske kjennetegnet, men pasienter kan også få kliniske symptomer som ødemer, respirasjonssvikt, hjertesvikt, delir, rhabdomyolysis, infeksjoner, koma og i verste fall død. Evidensbaserte behandlingsanbefalinger er derfor viktige for å unngå komplikasjoner ved reernæring, men det er fremdeles lite forskning, ingen internasjonal definisjon eller kriterier for diagnostisering. Målet med studien er å oppnå bedre kunnskap om RES for å hindre fatale konsekvenser av ernæringstilførsel etter langvarig sult og underernæring hos eldre pasienter. Studien består av 2 deler. Pasienter som legges inn på sykehuset blir kartlagt om de er i risiko for utvikling av RES, ved kartleggings skjemaet fra National Institute for Health and Clinical Excellence (NICE). Del I, en tverrsnittstudie, vil pasientene som inkluderes få sine elektrolytter målt daglig i 10 dager eller mindre. Pasientene som er i risiko, vi bli inkludert i en Randomisert kontrollert studie(RCT), Del II, og vil få lagt ned en ernæringssonde etter samtykke, med to forskjellige behandlingsregimer. Den ene gruppen starter med svært forsiktig ernærings tilførsel og når ernærings målet innen 7 dager. Den andre gruppen vil få et raskere regime og nå målet innen 3 dager. Forskjellen mellom gruppene vil utgjøre ca. 40 % mer energi og protein i løpet av de første 7 dagene til gruppen med raskest regime. Hypotesen vår er at raskere og mer tilførsel av energi og protein de første 7 dagene vil gi bedre håndgripestyrke og redusere liggetiden. Både kort tid (etter 7 dager) og langtidseffekten (etter 3 måneder)vil bli målt. Korttidseffekten vil bli evaluert med hjelp av håndgripestyrke som et mål på muskelfunksjon/styrke, liggetid, elektrolytt nivåene og langtidseffekten vil bli evaluert ved håndgripestyrke, livskvalitet, kognitiv funksjon og dagliglivets funksjon, reinnleggelse og død.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Underernæring er utbredt i akuttavdelinger på sykehus og eldre er spesielt sårbare. Når underernærte pasienter får ernæringsbehandling, kan det oppstå uheldige konsekvenser kalt reernæringssyndrom (RES). Dette syndromet mangler en universell definisjon, diagnostiske kriterier og validerte reernæringsprosedyrer. Det kan karakteriseres som alvorlige elektrolytt- og endring i væskebalansen når metabolismen går fra å bruke fett og protein under sult til å bruke karbohydrater som energikilde ved tilgang på mat. Formål: Det overordnede målet med dette prosjektet var å utvikle forskningsbasert kunnskap om RES blant eldre underernærte sykehusinnlagte pasienter. Første artikkel var en systematisk oppsummering for å kunne dokumentere forskning som er tilgjengelig vedrørende RES hos eldre. Den andre og tredje artikkelen var en dobbeltblindet randomisert studie (RCT) og en longitudinell studie basert på datasettet fra RCT studien. I den kliniske studien hadde vi som mål å undersøke om en høyere energitilførsel ville bedre ernæringsstatus målt som HGS, og om vi samtidig risikerte å øke insidensen av RES. I tillegg ønsket vi å undersøke dødeligheten i forhold til forskjellige diagnostiske kriterier hos pasienter med og uten RES. Oppsummering: Pasienter med risiko for RES er underernærte, multimorbide og har høy dødelighet. Det å gi mer energi tidlig i sykehusoppholdet forbedret ikke HGS, men forverret heller ikke RES, og dødeligheten var ikke større hos pasienter med RES.
Sammendrag
Planen var å starte opp mars 2017 og inkludere 120 pasienter innen mars 2019. Men pasientgruppen som skulle inkluderes var svært godt voksne og hadde mange sykdommer. Dette førte til at rekruttering gikk saktere og ble avsluttet i oktober 2019, seks måneder etter oppsatt tidsplan. Som for mange, ble også dette prosjektet påvirker av Covid-19, det ble vanskelig å møte veiledere, og artikkelskrivingen gikk derfor saktere enn planlagt og det gjorde også kappeskrivingen. Det har vært god kontakt med Nasjonalforeningen for Folkehelsen gjennom forløpet, og det å møtes i starten av forløpet var svært verdifullt. De har gjennom hele forløpet besvart spørsmål som har kommet opp, og kommet med god veiledning. Brukerutvalget her på sykehuset var talspersoner for pasientgruppen. Gruppen pasienter som var inkludert i dette PhD prosjektet anses å være en sårbar gruppe. Mange hadde kognitiv svikt, multisyke og var underernærte. Det ble to til tre møter gjennom forløpet, med vekt på å sikre at denne sårbare gruppen ble vel ivaretatt og med fokus på frivillighet i å delta i prosjektet.
Resultater og virkninger
Oversiktsartikkelen av vitenskapelige dokumentasjon vdr RES fant uheldig utfall av RES i de fleste kasuistikkartiklene, og opptil 25% rapporterte om RES i de kliniske studiene. I den kliniske studien, fant vi ikke høyre energitilførsel gav bedre håndgripestyrke, men et svært viktig funn var det heller ikke økte forekomsten av RES eller dødelighet.