– Det er spennende å få mer kunnskap om nytten av rehabilitering
Stipendiat Mari Nilsen Skinnes forsker på betydningen av rehabilitering.
I samarbeid med
Navn: Mari Nilsen Skinnes
Alder: 31 år
Stilling: PhD-stipendiat
Arbeidssted: Nasjonal kompetansetjeneste for revmatisk rehabilitering (NKRR), Diakonhjemmet sykehus
Bakgrunn: Utdannet fysioterapeut ved Høgskolen i Sør-Trønderlag, med master i Helseforskning ved Universitetet i Oslo. Har jobbet ved ulike rehabiliteringssentre, både i spesialist- og primærhelsetjenesten.
Denne studien er den første til å undersøke arbeidsevne og -deltakelse etter rehabilitering, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke har vært til rehabilitering
Mari Nilsen Skinnes
– Et sentralt mål med rehabilitering er å hjelpe personer med sykdom og nedsatt funksjonsevne å gjenvinne, opprettholde eller øke deltakelse i arbeid og i samfunnet med best mulig funksjon, mestringsevne og selvstendighet. Spesialisert rehabilitering foregår i hovedsak i spesialisthelsetjenesten og omtrent 30.000 nordmenn har årlig slike opphold.
– Det finnes lite forskning som undersøker hvordan spesialisert rehabilitering påvirker arbeidsevne og arbeidsdeltakelse, til tross for stor individuell og samfunnsøkonomisk betydning. Prosjektet undersøker derfor hvordan arbeidsevne og arbeidsdeltakelse endres fra 1 år før til 1 år etter rehabilitering.
Hvorfor er dette viktig?
– Denne studien er den første til å undersøke arbeidsevne og -deltakelse etter rehabilitering, sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke har vært til rehabilitering. Resultatene vil vise om rehabilitering er kan bidra til å endre arbeidsevnen og muligheten til å komme tilbake i jobb.
Problemstillinger
- I den første problemstillingen skal det undersøkes om det finnes faktorer ved oppstart av rehabilitering som kan forutsi endring i arbeidsevne etter rehabilitering. Dette kan være faktorer som alder kjønn og utdannelsesnivå, eller smerte og diagnose.
- I den andre problemstillingen en gruppe deltakere som har vært på rehabilitering sammenliknes med en gruppe som ikke har vært det, for å se om det er noen forskjeller i arbeidsdeltakelse. Gruppen som ikke har vært til rehabilitering hentes fra NAV, og skal ligne rehabiliteringsgruppen mest mulig på faktorer som alder, kjønn, ytelser og geografisk tilhørighet.
- I den tredje problemstillingen skal det undersøkes om det er noen forskjell i arbeidsevne og arbeidsdeltakelse for deltakere som ble påvirket av covid-19 i løpet av datainnsamlingen, og de som ikke ble det.
www.fysioterapeuten.no
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Dette prosjektet er en del av RehabNytte, en stor multisenterstudie som har samlet inn data fra cirka 3.700 pasienter fra 17 rehabiliteringssentre fra alle helseregioner i Norge. Stipendiatperioden i denne delen av RehabNytte strekker seg fra 2022-2025.
Hva er deres hypotese?
Samarbeids-partnere
- Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering
- Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
- FOU-nettverket i VIRKE Rehab
- Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter
- HLF Briskeby rehabilitering
- Vikersund bad og rehabilitering
- Røysumtunet rehabiliteringssenter
- CatoSenteret
- Sørlandet rehabiliteringssenter
- AVONOVA Ringerike rehabilitering
- Hernes Institutt
- NKS Helsehus as
- Montebellosenteret
- Evjeklinikken
- Ravneberghaugen
- Åstveit helsesenter
- Røde Kors Haugland rehabiliteringssenter
- Selli rehabiliteringssenter
- Muritunet
- Helsepartner Rehabilitering
- Nasjonal Kompetansetjeneste for Arbeidsrettet Rehabilitering
– Våre hypoteser er at det er en endring i arbeidsevne fra året før til året etter rehabilitering, og at kan man forutse dette. Vi tror også at det er forskjell i endring av arbeidsstatus for gruppen som er på rehabilitering sammenlignet med kontrollgruppen som ikke er det. Den siste hypotesen er at COVID-19 hadde en påvirkning på arbeidsevne og ytelsesstatus.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Prosjektgruppen som initierte RehabNytte inkluderer to aktive brukerrepresentanter som har vært med på å utvikle alle prosjektets forskjellige deler med problemstillinger og innspill undervis. Disse har bred erfaring fra rehabiliteringsfeltet og gjennom paraplyorganisasjonen FFO.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Det er spennende å få være en del av et så stort og viktig prosjekt der mange aktører samarbeider om å få mer kunnskap om nytten av rehabilitering. For egen del synes jeg å håndtere store mengder data og koble sammen data fra ulike kilder er en stor og spennende utfordring.
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig sammendrag
Et sentralt mål med rehabilitering er å hjelpe personer med sykdom og nedsatt funksjonsevne å gjenvinne, opprettholde eller øke deltakelse i arbeid og i samfunnet med best mulig funksjon, mestringsevne og selvstendighet. Spesialisert rehabilitering foregår i hovedsak i spesialisthelsetjenesten og omtrent 30.000 personer har årlig slike opphold. Det finnes lite forskning som undersøker hvordan spesialiserte rehabilitering påvirker arbeidsevne og arbeidsdeltakelse, til tross for stor individuell og samfunnsøkonomisk betydning. Prosjektet undersøker derfor hvordan personer som har gjennomgått rehabilitering endrer arbeidsevnen og arbeidsdeltagelsen fra 1 år før til 1 år. Vi vil gjerne besvare tre viktige forskningsspørsmål: 1. Kan individuelle og sykdomsrelaterte faktorer (som yrke, utdannelse, tidligere sykefravær, smerte, diagnose) og type rehabilitering (inneliggende/poliklinisk/arbeidsrettet rehabilitering) forutsi endring i arbeidsevne og arbeids- og helserelaterte ytelser etter rehabilitering? 2. Er det forskjell i arbeidsdeltagelse (helserelaterte ytelser) fra året før til året etter rehabilitering, mellom deltakere i rehabilitering og en matchet kontrollgruppe av sykmeldte som ikke har mottatt rehabilitering? 3. Er det forskjeller i arbeidsevne og arbeids- og helserelaterte ytelser mellom deltakere som ble berørt og ikke berørt av COVID-19 pandemien? Design og metode Dette er en multisenterstudie med ca. 4000 pasienter med ulike diagnoser ved 17 rehabiliteringsinstitusjoner fra alle helseregioner. Deltagere i studien fylte ut spørreskjema ved oppstart og avslutning av rehabilitering, samt 3, 6 og 12 mnd. etter rehabiliteringsstart. Denne studien om arbeidsdeltakelse er en av tre arbeidspakker innenfor RehabNytte, hvor de to andre omhandler effekt av brukermedvirkning på rehabilitering (påbegynt 2020) og nytten av kvalitetsindikatorer. Selvrapporterte data kobles til registerdata fra NAV om arbeidsdeltakelse og helserelaterte ytelser (sykefravær, arbeidsavklaring og uførepensjon), med gradering for de siste 12 måneder før rehabiliteringsoppholdet til de første 12 måneder etter avsluttet opphold. For grupper med og uten rehabilitering vil en kontrollgruppe etableres ved at 10 kontroller trekkes per pasient, matchet for varighet og gradering av helserelaterte ytelser året før rehabiliteringsoppholdet for intervensjonsgruppen. Vi vil bruke statistikk med multivariabelmetoder. For å undersøke hvordan pandemien påvirker arbeidsdeltakelse sammenlignes gruppen som fullførte studien før covid-19 pandemien med gruppen som ble påvirket av pandemien i oppfølgingsperioden. Nytte Denne multisenterstudien er den første til å undersøke arbeidsevne og -deltakelse etter rehabilitering, sammenlignet med en matchet kontrollgruppe. Resultatene vil vise om rehabilitering er nyttig og er et utgangspunkt for å optimalisere kvaliteten på rehabiliteringstilbudet til personer i arbeidsfør alder.