Risiko for prostatakreft blant brannmenn

Søknadssammendrag

I 2010 klassifiserte IARC (International Agency for Research on Cancer) arbeid som brannmann som mulig kreftfremkallende (gruppe 2B). Dette var basert på tidligere studier hvor det var observert en økt risiko for flere kreftformer, spesielt multipelt myelom, non-Hodgkin lymphom, prostata- og testikkelkreft . Senere har tre store kohortstudier av brannmenn fra hhv. Norden, USA og Australia blitt publisert. Alle viste en liten, men signifikant, økning i risiko for alle kreftsykdommer samlet sammenlignet med befolkningen forøvrig. Økt risiko for prostatakreft, spesielt blant de yngre, for føflekkreft og for annen hudkreft ble også observert. En rekke kjente og mulig kreftfremkallende stoffer (bl.a. asbest, benzen, PAH-forbindelser, formaldehyd, 1,3-butadien, polyklorerte og polybromerte bifenyler og dieseleksos) er påvist i atmosfæren både ved slukking og etterslukking.

Studier har også vist at enkelte av disse stoffene, bl.a. PAH, tas opp gjennom huden på tross av bruk av helt moderne verneutstyr. På denne bakgrunnen har brannmenn og deres organisasjoner i Norge engasjert seg for å få undersøkt i hvilken grad brannmenn i Norge er utsatt for økt risiko. I 2014/15 ble det etablert et samarbeid mellom Kreftregisteret og Statens arbeidsmiljøinstitutt for å undersøke forekomsten av arbeidsbetinget kreft blant brannmenn i Norge og det ble nedsatt en referansegruppe med representanter for de aktuelle partene i arbeidslivet og myndighetene. I et tett samarbeid med brukerne

er vi nå i ferd med å etablere en kohort fra 19 deltakende brannetater og utvikle en jobb-eksponeringsmatrise (JEM) basert på spørreskjemadata fra de respektive etatene og målinger gjort i forbindelse med brannøvelser og reelle branner. Det aktuelle prosjektet fokuserer på risiko for prostatakreft blant brannmenn. Det er få etablerte risikofaktorer for prostatakreft, og ingen sikre yrkeseksponeringer, men det er kjent at brannmenn kan være eksponert for mange av de stoffene som i enkelte studier har vist seg å øke risikoen. Det gjelder f.eks. polyaromatiske hydrokarboner, enkelte metaller (arsen, kadmium), og enkelte forbindelser som kan hope seg opp i kroppen (dioxiner, polyklorerte og polybromerte bifenyler, bisfenol A, o.a.). Vil vil koble kohorten til kreftdata og analysere risiko for prostatakreft i relasjon til de de utvalgte eksponeringene ved hjelp av Poissonregresjon. For å studere den mulige sammenhengen med diagnostisk press vil vi se på ulikheter i dødelighet, overlevelse og tumoraggressivitet hos brannmenn med prostatakreft med tilsvarende politi, militært personell, piloter og den generelle befolkningen. Dette vil vi gjøre ved å identifisere yrkestilhørighet ved folketellinger og AA-registeret for alle menn med prostatakreft. dødelighet og overlevelse vil analyseres fra 1961, tumoraggressivitet fra 2004. Undersøkelsen vil belyse årsaker til prostatakreft blant brannmenn, og ha betydning for forebygging og eventuelt erstatning for yrkesbetinget kreft.