– Det finnes begrenset kunnskap om bruk av teknologi rettet mot personer med demens
Stipendiat Lise Birgitte Austbø Holteng skal se på hvordan roboten Berntsen kan bedre livet til eldre med demens.
I samarbeid med
Navn: Lise Birgitte Austbø Holteng
Alder: 30 år
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SESAM, Stavanger Universitetssjukehus
Bakgrunn: Bachelor i Ernæring, Master i Helsevitenskap
Berntsen kan legge til rette for personsentrerte aktiviteter, fysisk aktivitet og videokommunikasjon
Lise Birgitte Austbø Holteng, stipendiat
– Personer med demens i sykehjem er sårbare og har et stort behov for personsentrert omsorg og sosiale interaksjoner med familie og venner for å ha god livskvalitet. Ensomhet er et stort problem hos pasienter på sykehjem. Det finnes mange teknologiske løsninger med intensjon om å øke interaksjoner, men vi vet svært lite om hva som skal til for en suksessfull implementering og hensiktsmessig bruk på sykehjem.
– Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling SESAM har gjennomført et Dam-støttet pilotprosjekt der kommunikasjonsroboten Berntsen ble brukt til videokommunikasjon for pasienter og pårørende for å redusere isolasjon og ensomhet. Resultatene var positive, men bruken krever tilretteleggelse og god implementering, som vi trenger mer kunnskap om. SESAM har derfor startet prosjektet «RoboCare – Effekt, innføring og bruk av smartrobot i sykehjem: en cluster randomisert kontrollert implementeringsstudie» som skal undersøke om roboten Berntsen kan redusere ensomhet og isolasjon, øke livskvalitet til pasienter og øke arbeidstilfredshet hos personalet.
– Berntsen kan legge til rette for personsentrerte aktiviteter, fysisk aktivitet og videokommunikasjon. Dette doktorgradsprosjektet gjennomføres parallelt med RCTen for å utdype kunnskapen om implementeringen.
– Vi skal vi intervjue beboere, deres pårørende og helsepersonell om deres tanker rundt innføring og bruk av teknologi på sykehjem, erfaring og opplevelse av å bruke roboten Berntsen, og observere videokommunikasjon gjennom roboten for å undersøke den praktiske gjennomføringen av dette.
Roboten Berntsen
- Berntsen er en aktivitets- og kommunikasjonsrobot, som ser ut som et nettbrett.
- Berntsen knyttes til en individuelt tilpasset timeplan for pasienten. Når det for eksempel står «trening» på timeplanen, så starter treningsfilmer automatisk.
- Berntsen legger også til rette for kommunikasjon/videosamtale med pårørende.
- Målet med å bruke Berntsen er blant annet mindre isolasjon og økt aktivitet.
- Aktivitetsroboten er utviklet av Innocom i samarbeid med pasienter, pårørende og ansatte i Stavanger kommune.
Trenger mer kunnskap om teknologiske løsninger
Hvorfor er dette viktig?
– Det finnes ulike teknologiske løsninger ment for bruk helse- og omsorgstjenester som potensielt kan forbedre dagens demensomsorg, men de aller fleste blir ikke brukt i særlig omfang. Vi trenger mer kunnskap om hva som skal til for at sykehjem skal kunne ta i bruk disse. Det finnes begrenset kunnskap om bruk av teknologi rettet mot personer med demens.
– Implementering av teknologi på sykehjem krever en nøye planlagt tilnærming, og forskning tyder at det er helt nødvendig å involvere beboer-, pårørende- og helsepersonellperspektivet når en skal beskrive en god implementeringsprosess. Det finnes imidlertid lite forskning som nettopp involvere disse gruppene i denne planleggingen.
– Prosjektet vil bidra med kunnskap om faktorer som påvirker innføring og bruk av Berntsen på sykehjem, uten å forstyrre eksisterende rutiner. Dette øker sannsynligheten for at sykehjem kan ta i bruk teknologiske løsninger som kan forbedre livskvaliteten til personer med demens, legge til rette for sosial kontakt med deres pårørende, samt lette arbeidsdagen til personalet på sykehjem.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Målet med prosjektet er å identifisere hemmende og fremmende faktorer for implementering og bruk av Berntsen på sykehjem, parallelt med måling av effekt i cluster – RCTen for å skape et dypere kunnskapsgrunnlag. Vi skal derfor undersøke 1) helsepersonells erfaring med å bruke Berntsen, 2) pasient og pårørendes erfaring med å kommunisere gjennom Bentsen og 3) dynamikken mellom pasient og pårørende under kommunikasjon.
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– Prosjektet vil bli gjennomført i tre delstudier, og er planlagt ferdigstilt og avsluttet i desember 2024.
Tidsplan
- Studie 1: En kvalitativ studie for å undersøke beboer, pårørende og helsepersonells perspektiv på implementering og bruk av teknologi på sykehjem. Datainnsamling skal gjennomføres høsten 2022.
- Studie 2: En kvalitativ studie for å undersøke beboer, pårørende og helsepersonell erfaring med å bruke Bentsen. Datainnsamling skal gjennomføres våren 2023.
- Studie 3: En kvalitativ observasjonsstudie for å undersøke dynamikken mellom pasient og pårørende når de bruker Berntsen til videokommunikasjon. Observasjoner skal gjennomføres høsten 2023.
Hva er deres hypotese?
– Vi tror at en innføringsprosess som er basert på beboer, pårørende og helsepersonells perspektiv legger til rette for en suksessfull implementering og hensiktsmessig bruk i demensomsorgen.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
Forsknings-gruppen
- Stipendiat Lise Birgitte Austbø Holteng ved SESAM,
- Postdoktor Martha Therese Gjestsen ved SESAM. Prosjektleder for «RoboCare – Effekt, innføring og bruk av smartrobot i sykehjem: en cluster randomisert kontrollert implementeringsstudie» og biveileder for stipendiaten.
- Professor Ingelin Testad. Senterleder ved SESAM og hovedveileder for stipendiaten.
- Brukerrepresentant Bjørg Bjørkelund. Medlem av WiseAge Erfaringspanel.
– Initiativ til prosjektet kom opprinnelig fra sykehjemsrepresentanter i FOKUS nettverket og forskere på SESAM. Videre utvikling av prosjektet er gjort sammen med Nasjonalforeningen for folkehelsen gjennom et nært samarbeid, spesielt i søkeprosessen, for å sikre relevante tilbakemeldinger og innspill. Dette samarbeidet har pågått siden prosjektets planleggingsfase, og vil fortsette i hele gjennomføringen.
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– Brukerinvolvering vil stå sentralt i all forskningsaktivitet som gjøres i dette prosjektet, og brukerperspektivet er allerede inkludert i dette planleggingsfasen av prosjektet.
– Som nevnt innledningsvis, stammer dette prosjektet fra en pilotstudie der problemstillingen kommer direkte fra omsorgspersonell, beboere og pårørendes innspill under Covid-19-pandemien. Dette PhD-prosjektet utvikles, planlegges og diskuteres grundig i FOKUS-nettverket for å sikre relevante forskningsspørsmål. Prosjektet er allerede presentert for WiseAge Erfaringspanel for tilbakemelding fra brukerrepresentanter. WiseAge ble etablert av SESAM i 2017 og er en plattform for bruker- og samfunnsengasjement i 2017. WiseAge legger til rette for eldres kompetanse og erfaring innen forskning og kunnskapsutvikling.
– En utpekt brukerrepresentant, Bjørg Bjørkelund, inngår i prosjektgruppen. Hun vil delta aktivt gjennom hele prosjektet, samarbeide med FOKUS og sykehjemsansatte, beboere og familiemedlemmer i alle ledd i forskningsprosessen, spesielt i stadier av prosjektet hvor informasjon gis til eller samles inn fra deltakerne.
– Brukerrepresentant, FOKUS-kontakter og deltakere fra pilotstudien vil informere rekrutteringsprosess og gjennomføring av prosjektet, samt samarbeide i analyse av intervjuene fra delstudiene.
Søknadssammendrag
Personer med demens i sykehjem er sårbare og har et stort behov for personsentrert omsorg for å ha god livskvalitet. Ensomhet er et stort problem på sykehjem og dialog med FOKUS SESAMs sykehjemsnettverk, tyder på en økning etter besøksrestriksjonene. SESAM har gjennomført et DAMstøttet prosjekt der kommunikasjonsroboten Berntsen (heretter kalt Berntsen), ble brukt til videokommunikasjon for pasienter og pårørende for å redusere isolasjon og ensomhet. Resultatene var positive, men bruken krever tilretteleggelse og god implementering, som vi trenger mer kunnskap om. SESAM har derfor startet et omfattende prosjekt som skal undersøke om Berntsen kan redusere ensomhet og isolasjon, øke livskvalitet til pasienter og øke arbeidstilfredshet hos personalet. Dette doktorgradsprosjektet gjennomføres som en del av dette, for å utdype kunnskapen om bruken av Berntsen på sykehjem. Hovedmålet med prosjektet er å undersøke fra som må ligge til rette for innføring av og bruk av Berntsen på sykehjem. Vi skal derfor undersøke 1) sykehjemspersonell, personer med demens og pårørendes perspektiv på innføring og bruk av teknologi på sykehjem, 2) sykehjemspersonell, personer med demens og pårørendes erfaring med å bruke Bentsen og 3) dynamikken mellom pasient og pårørende under kommunikasjon. Personer med demens og deres pårørende skal bruke Berntsen til videokommunikasjon, og helsepersonell vil bruke den som et verktøy for persontilpassede aktiviteter med pasientene, som tilpassede treningsøvelser. For å nå prosjektets hovedmål består dette doktorgradsprosjektet av 3 delstudier: Studie I og II er basert på gruppeintervju med sykehjemspersonell, og individuelle intervju med personer med demens sammen med sine pårørende. Gruppeintervjuer er en egnet metode for å undersøke deltakernes erfaringer og opplevelse. Ved å gjøre intervju med kun beboer og pårørende sikrer en at deres opplevelse uten påvirkning av andre. Studie III er en observasjonstudie for å undersøke kommunikasjonssituasjonen mellom personen med demens og deres pårørende når de bruker Berntsen. Observasjon er viktig i tillegg til intervju da pasienter med demens og hukommelsessvikt kan ha utfordringer med å gjengi deres opplevelse. Det skal gjennomføres observasjon av 10 samtaler mellom pasient og pårørende. Observatørene vil ikke være deltakende i samtalene og disse vil bli observert både fra pasientens og pårørendes side. Prosjektet vil bidra med kunnskap om hva som må ligge til rette for god innføring og bruk av Berntsen på sykehjem, uten å forstyrre eksisterende rutiner. Dette sikrer at sykehjem enkelt kan ta i bruk teknologiske løsninger som kan forbedre livskvaliteten til personer med demens, legge til rette for sosial kontakt med deres pårørende, samt lette arbeidsdagen til personalet på sykehjem. Kunnskap fra prosjektet vil være svært verdifull for sykehjem i fremtiden og skal en motstandsdyktighet mot de negative effektene av situasjoner hvor personer med demens ikke kan få besøk av sine pårørende.
