Robottrening for pasienter m. hjerneslag

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

Robotikk til opptrening av arm/håndfunksjon er en ny og spennende metode innen rehabilitering som er effektiv og motiverende, og kan bidra til å gi økt treningsmengde til pasienter med hjerneslag. Sunnaas sykehus har forsøkt ut denne formen for trening, og den er svært populær hos pasientene. Pasientene og brukerorganisasjoner etterlyser at slik trening blir tilgjengelig for flere pasienter etter hjerneslag. Ved utvikling av en kunnskapsbasert retningslinje, som ikke finnes i dag, vil vi sikre at robottrening blir gitt riktig, og gjøre det enklere for andre å tilby tilsvarende trening.

Målsetting for prosjektet

Målet er å få på plass en retningslinje for bruk av robottrening for arm og håndfunksjon for pasienter med hjerneslag slik at denne treningsformen blir lettere tilgjengelig for helsepersonell og brukere som kan ha nytte av det. Dette skal gjøres gjennom å utarbeide og teste ut en treningsprotokoll.

Målgruppe

Pasienter innlagt på Sunnaas sykehus etter hjerneslag som har medført redusert arm og håndfunksjon, og som kan ha nytte av robottrening

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

30

Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet

1.Etableringsfase: Prosjekteier og oppdragsgiver er LHL Hjerneslag v/Tommy Skar, LHL Hjerneslag sine brukerrepresentanter; Bente Endresen og Signe Bøvolden, fra Personskadeforbundet deltar Christina Thanger. Prosjektleder vil være Linda Sørensen fra Sunnaas sykehus. Prosjektleder utarbeider et utkast til en treningsprotokoll på bakgrunn av relevant forskning. Prosjektgruppen samles og gir innspill og protokollen ferdigstilles. 2. Evalueringsfase: I evalueringsfasen vil 30 pasienter fortløpende rekrutteres og ta i bruk denne treningsprotokollen som en del av deres slagrehabilitering. Treningen gjennomføres i «Robotlab for arm og håndtrening» på Sunnaas sykehus. Pasientenes erfaringer med robottrening, oppmøte og gjennomføring, samt kostnader og ressursbruk vil bli kartlagt i denne fasen. 3. Utformingsfase: Resultatene danner grunnlaget for retningslinjen. Denne fasen vil bestå av dataanalyse, gruppearbeid/ workshops med alle deltagerne i prosjektgruppen, diskusjon og skriving. 4. Formidlingsfase: Deltagelse på nasjonale og internasjonale konferanser, presentasjoner, forelesninger/undervisning og organisering av kurs på Sunnaas sykehus. Publisering i tidsskrifter og i sosiale medier.

Fremdriftsplan for prosjektet

Jan.-2021: Etablere arbeidsgruppe. Feb. – mai 2021: utforming av treningsprotokoll. Mai 2021 – mai 2022: Fortløpende rekruttering og gjennomføring av robottrening med innsamling av data og intervjuer. Mai – aug. 2022: Gruppearbeid/workshops i prosjektgruppen. Dataanalyser og tolkning av resultater. Utarbeide retningslinjen. Sept. – des. 2022: Formidling av retningslinjen. Rapportering og avslutning av prosjektet.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

Bruk av robotikk i rehabilitering etter en skade eller sykdom, både som hjelpemiddel og treningsverktøy, vil øke i rekordfart i årene fremover. Norsk helsetjeneste må forholde seg til stadig nye utfordringer som mangel på helsepersonell og et inntog av teknologi på flere arenaer. Flere rehabiliteringsinstitusjoner og kommuner ønsker å ta i bruk robotikk i opptrening av sine pasienter, men mangler erfaring og kunnskap. LHL, representert ved LHL Hjerneslag og Afasi har derfor samarbeidet med Sunnaas Sykehus i å utvikle en faglig retningslinje for å sikre god kvalitet ved bruk av armrobotikk i rehabilitering av arm- og håndfunksjon hos pasienter som har gjennomgått hjerneslag. Dette har vært etterspurt av brukerne. Dette prosjektet, med navnet ARIS (Armrobotikk i Slagrehabilitering), har blitt finansiert av Stiftelsen Dam.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Vi har nådd vårt mål med utarbeidelse av en systematisk oversikt, treningsprotokoll, retningslinje og webinar. Vi hadde færre deltagere i prosjektet enn forventet men mener dette ikke har påvirket resultatet. Prosjektet har vært noe forsinket.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

100

Prosjektgjennomføring/Metode

I prosjektet skulle det utvikles en retningslinje og kursopplegg gjennom tre faser: 1) Utarbeidelse av en systematisk oversikt 2) Utprøving av trening og testprotokoll for å finne riktig treningslengde, mengde og andre variabler for velfungerende robottrening, 3) Intervju med pasienter og terapeuter for kvalitative data om organisering og opplevelse av å gi og få robottrening i gruppe .

Resultater og resultatvurdering

Basert på den systematiske oversikten og samarbeid med ekspertgruppen ble det utarbeidet en trenings- og testprotokoll. Protokollen for trening og testing med armrobotikk ble deretter prøvd ut på 19 pasienter i subakutt fase. Treningsøkter over 4 uker ble individuelt tilpasset. Anbefalinger: Robotassistert trening kan tilbys som ‘en-til-en trening’ eller gruppetrening der en terapeut/behandler assisterer tre til fire pasienter. Personer etter hjerneslag i både subakutt og kronisk fase kan ha nytte av trening med armrobotikk. Armroboter med 1-7 frihetsgrader kan benyttes i rehabiliteringen. Pasienten bør trene 45 minutter, 3-5 ganger per uke. Individuelle tilpasninger (treningsmengde, type armrobot, type spill osv.) bør vurderes til enhver tid. Personell bør ha god kunnskap og kompetanse omkring utstyr og spill, samt ulike muligheter for justering. Treningen bør varieres innenfor treningssesjonene for å opprettholde treningsmotivasjon

Oppsummering og videre planer

Robottrening tilbys ved Sunnaas sykehus og vi har fått henvendelser fra andre fra kommuner som ønsker å følge opp med lignende tilbud. De har hatt stor glede av resultatene fra prosjektet. Vi i prosjektledelsen vil bidra videre med rådgivning og presentasjoner for at resultatene skal nå ut til så mange som mulig