– Vi vet for lite om hvordan psykisk helse påvirker rehabiliteringsprosessen

Stipendiat Anja Schanke Sundets mål er en helhetlig helsetjeneste og gode rehabiliteringsprosesser for pasienter med «dobbel risiko».

I samarbeid med

Navn: Anja Schanke Sundet
Alder: 39 år
Stilling: Psykologspesialist/stipendiat
Arbeidssted: Sunnaas sykehus HF
Bakgrunn (utdannelse/yrke): Psykologspesialist med fordypning i klinisk voksenpsykologi

– Blant mennesker som opplever å bli fysisk skadd etter traume, som for eksempel trafikkulykker og fallulykker, eller etter alvorlig sykdom, er det flere personer med psykiske lidelser inkludert rusmiddelproblemer, enn i resten av befolkningen. Alvorlig fysisk skade og sykdom er også en risikofaktor for utvikling av senere psykiske lidelser.

– På tross av denne kunnskapen vet vi for lite om hvordan psykisk helse påvirker selve rehabiliteringsprosessen, både under innleggelse og i tiden etter utskrivelse fra sykehus.

Det overordnede målet med studien er å få bedre kunnskap om betydning av den psykiske helsen for rehabiliteringsprosessen.

Anja Schanke Sundet, psykologspesialist og stipendiat

– Denne studien vil derfor undersøke hvor mange av pasientene innlagt til rehabilitering ved Sunnaas sykehus som har psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, samtidig som de er innlagt til rehabilitering.

Gjennomføring

  • Skal bruke standardiserte diagnostiske intervju, utført av kliniske psykologer.
  • Vil også undersøke hvilken effekt psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, har for rehabiliteringsprosessen når det gjelder funksjonell bedring, oppholdslengde, behov for oppfølging fra det tverrfaglige teamet under innleggelse og kontakt med eksterne samarbeidsinstanser.
  • Gjør en oppfølgingsstudie av de samme pasientene 2-3 år etter utskrivelse fra Sunnaas sykehus for å undersøke deres psykiske helse og bruk av helsetjenester i tiden etter utskrivelse.
  • Bruker både registerdata fra Norsk Pasientregister og intervju med pasientene.

Hvorfor er dette viktig?

– Den forhøyede forekomsten av ruslidelser og psykisk lidelse i traumepopulasjoner er godt dokumentert, men vi vet ikke nøyaktig hvor hyppig det er, ei heller har vi tallbasert kunnskap om hvilken betydning tilleggsvanskene har for rehabiliteringsprosessen og –tilbudet på kort og lang sikt.

– Det er svært få empiriske studier som har dokumenterert hvilken betydning tilstedeværelse av ruslidelser og psykiske lidelser har for utbytte av rehabilitering da de fleste behandlingsstudier ekskluderer personer med psykiske lidelser, inkludert ruslidelser.

– Det overordnede målet med studien er å få bedre kunnskap om betydning av den psykiske helsen for rehabiliteringsprosessen.

– Dette vil kunne bidra til en helhetlig helsetjeneste og gode rehabiliteringsprosesser for pasienter med «dobbel risiko» for emosjonelle vansker og nedsatt livskvalitet. Det forventes at studien vil kunne være av forskningsmessig og klinisk interesse for helsetjenesten både innenfor somatiske enheter, psykisk helsevern, tverrfaglig spesialisert rusbehandling og primærhelsetjenesten. På samfunnsnivå vil studien i beste fall kunne være nyttig for helsepolitikere som skal planlegge pasientbehandling i tråd med pasientenes behov. 

Målsetning

Få mer kunnskap om …

  • … hvor mange personer som har samtidige psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, under innleggelse på Sunnaas sykehus
  • … betydningen av psykiske lidelser, inkludert ruslidelser for rehabiliteringsprosessen under innleggelse.
  • … psykisk helse over tid etter alvorlig skade eller alvorlig sykdom, og om samtidige psykiske helseutfordringer påvirker bruk av helsetjenester og eventuelle udekkede helsetjenestebehov 2-3 år etter utskrivelse fra Sunnaas sykehus.

Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?

– Dette er en longitudinell kohort studie. Første del av studien ble gjennomført på Sunnaas sykehus fra januar 2020 – februar 2021. 131 pasienter ble inkludert under innleggelse til rehabilitering ved avdeling for traumatisk hjerneskade, avdeling for traumatisk ryggmargsskade og avdeling for multitraume, nevrologi og brannskade ved Sunnaas sykehus. Den samme kohorten vil bli forespurt om deltagelse i en oppfølgingsstudie som er planlagt gjennomført i perioden 2022-2023. Dette vil legge grunnlaget for tre forskningsartikler som er planlagt publisert i perioden 2023-2025. Ph.d studien vil avsluttes i 2026.

Involverte i prosjektet

Den lokale forskningsgruppen består av:

  • Prosjektleder Marianne Løvstad, spesialist i klinisk nevropsykologi, fagsjef i psykologi ved Sunnaas sykehus HF og professor II ved Universitetet i Oslo (UIO)
  • Solveig Lægreid Hauger, post.doc., psykologspesialist, avdeling for traumatisk hjerneskade/ førsteamanuensis II, UIO
  • Kathi Sørvig, klinikksjef ved Sunnaas Sykehus HF
  • Grethe Månum, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, og førsteamanuensis II, UIO
  • Laila Skogstad tidligere fagsjef for sykepleiertjenesten på Sunnaas sykehus/førsteamanuensis ved universitetet i Tromsø
  • Anja Schanke Sundet, psykologspesialist i klinisk voksenpsykologi
  • Jeanett Kleven, sosionom på Sunnaas sykehus.

Den nasjonale og internasjonale prosjektgruppen består av:

  • Ingrid Havnes, spesialist i psykiatri og Ph.d, overlege/forsker ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus (OUS) og tidligere liasonpsykiater ved Sunnaas sykehus HF
  • Nada Andelic overlege/professor II og forskningsleder ved avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Nevroklinikken, OUS
  • Grethe Dyb professor/psykiater og forskningsleder ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
  • Fredrik A. Walby, psykologspesialist og forsker ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og –forebygging (NSSF)
  • Jennie Ponsford, professor ved Monash University og direktør ved Monash-Epworth Rehabilitation Reseach centre i Melbourn, Australia
  • Charles H. Bombardier psykologspesialist/professor ved Universitet i Washington, USA

Hva er deres hypotese?

– Våre hypoteser er at studien vil finne:

  • At pågående psykiske lidelser, inkludert ruslidelser, påvirker rehabiliteringen når det gjelder funksjonell bedring, varighet av rehabiliteringsopphold, behov for mer omfattende behandling fra det tverrfaglige teamet, og mer omfattende oppfølging etter utskrivelse sammenlignet med pasienter som ikke har slike tilleggsutfordringer.
  • En høy forekomst av psykiske lidelser inkludert ruslidelser før sykdom eller skade og under rehabiliteringen, og at tidligere og pågående psykiske lidelser inkludert ruslidelser vil ha betydning for psykisk helsestatus 2-3 år etter utskrivelse fra sykehus.
  • At faktorer slik som resiliens og tilgang til psykososiale støtte vil virke beskyttende også for de med samtidige psykiske lidelser, inkludert ruslidelser og på den måten både minske effekten av psykiske plager for rehabiliteringsprosessen og påvirke den psykiske helsen de første 2-3 årene etter utskrivelse.
  • At pasienter med psykiske helseutfordringer bruker spesialisert helsetjenester mer enn de uten, men at de likevel har flere udekkede helsetjenestebehov 2-3 år etter utskrivelse.

Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?

– Rådet for psykisk helse er søkerorganisasjon. Tommy Sjåfjell er brukerrepresentant ansatt i bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm og er med i styringsgruppen. Brukerpanelet ved Sunnaas sykehus er involvert i utvelgelsen av spørsmål fra pasienttilfredshets-undersøkelsen. Vi har også etablert et samarbeid med Personskadeforbundet LTN.

– Vi vil i samarbeid med brukerorganisasjonene etablere en referansegruppe som vil være viktig i planlegging og gjennomføring av oppfølgingsstudien og delta i tolkning og formidling av resultater. Prosjektgruppen vil ha møter med brukere for å diskutere funn og særlig de kliniske implikasjonene av disse. Resultatene fra studien vil presenteres i kanaler som er tilgjengelige for de samarbeidene brukerorganisasjonene, slik som publikasjoner, sosiale medier og konferanser.


Søknadssammendrag

Helsemyndigheter og brukere etterlyser kunnskap om god behandling ved samtidig somatiske og psykiske lidelser, inkludert ruslidelser. Vi vet at personer med alvorlig fysisk skade eller somatisk sykdom har økt forekomst av psykisk lidelse før skade, og kronisk funksjonsnedsettelse etter skade gir risiko for senere psykisk lidelse. Likevel er pasienter med samtidige psykiske lidelser og ruslidelser ofte ekskludert fra rehabiliteringsforskning, noe som gjør at evidensbaserte rehabiliteringsprogrammer ikke tar høyde for betydningen av psykiske lidelser og ruslidelser. Prosjektet består av to delstudier. Delstudie 1 bygger på en tidligere kvalitetsstudie. Det er 131 inkluderte pasienter, som har vært innlagt til spesialisert rehabilitering ved avd. for traumatisk hjerneskade, ryggmargsskade og multitraume, nevrologi og brannskade ved Sunnaas sykehus HF. I delstudie 1 undersøkes a) forekomsten av psykiske lidelser og ruslidelser før og under rehabilitering, utredet med standardiserte diagnostiske intervju, og b) betydningen av psykiske lidelser og ruslidelser for rehabiliteringen målt ved; funksjonell bedring, oppholdslengde, antall møtepunkter med medlemmer av det tverrfaglige teamet, samarbeid med andre deler av helsetjenesten, samt pasienttilfredshet, og c) betydningen av resiliens, aktiv mestring og sosial støtte. I delstudie 2 følges de samme pasientene opp 2-3 år etter utskrivelse. Psykiske lidelser og ruslidelser blir utredet på nytt. Bruk av helsetjenester og udekkede helsetjenestebehov kartlegges. Dødelighet, selvmord og selvmordstanker kartlegges også. Studien bidrar med ny kunnskap om psykisk helse i somatisk rehabilitering, utvikling av psykisk helse og helsetjenestebehov over tid for pasienter med både psykiske og fysiske helseutfordringer ved å dokumentere 1) omfanget av pre- og komorbide psykiske lidelser og ruslidelser i spesialisert rehabilitering, 2) betydningen av samtidige psykiske lidelser, inkludert ruslidelser for rehabiliteringsprosessen, 3) forekomst av psykiske lidelser og ruslidelser, helsetjenestebehov og udekkede helsetjenestebehov to år etter utskrivelse. Helsepersonell som møter pasienter tidlig etter skade og sykdom, såvel som fagpersoner i kommunehelsetjenesten trenger mer informasjon om effekten av samtidig somatisk og psykisk sykdom. Studien vil legge grunnlaget for mer evidensbasert behandling for en sårbar subgruppe, hvilket vil komme pasienter og deres familiemedlemmer til nytte. Resultatene vil kunne bidra til bedre samarbeid mellom somatiske og psykiske helsetjenester og hjelpe helsepolitikere å utvikle bedre tjenester. Studien vil kunne gi økt kunnskap om betydningen av positive prognostiske faktorer som resiliens, aktiv mestring og tilgang til psykososiale støtte for psykisk funksjon etter skade også for personer med psykiske plager. Dette vil kunne bidra til å redusere statiske og stigmatiserende forståelser av pasienter med psykiske lidelser og ruslidelser, og mer nyanserte prognostiske forståelser.

Prosjektleder/forsker

Anja Schanke Sundet

Detaljer
Program
Forskning (2021)
Prosjektnavn
Rus og psykiske lidelser i somatisk rehabilitering
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Sunnaas sykehus HF, Forskning
Beløp Bevilget
2022: kr 781 000, 2023: kr 781 000, 2024: kr 781 000
Startdato
01.01.2022
Sluttdato
31.12.2024