Så “flink” at en blir syk?
Søknadssammendrag
Prosjekttema (på norsk)
Funksjonell perfeksjonisme kjennetegnes ved positiv drivkraft for å gjøre sitt beste og gjerne presse seg selv til yttergrenser for å nå ens mål. Drivkraften består også av en positiv forventning om å lykkes, og at målene er eller blir justert i forhold til evner og forutsetninger. Den dysfunksjonelle perfeksjonismen kjennetegnes derimot av svekket mestringstro, overdreven frykt for fiasko og angst for å mislykkes, fremfor forventninger om suksess, og liten fleksibilitet mot å justere prestasjonskrav til evner og forutsetninger. Karakteristisk er også mangel på glede over å nå egne mål og en tendens til å gruble over at målet ikke ble nådd raskere, bedre eller enklere. Det som virkelig utgjør det dysfunksjonelle elementet er at ting aldri blir «bra nok» selv om man når sine mål eller ambisjoner. Angsten for å mislykkes og ikke “gjøre det bra nok” kan i mange tilfeller føres tilbake til en angst for ikke å “være” bra nok. Nye utviklingstrekk kan peke mot at mange unge med gode psykososiale forutsetninger, materielle vilkår og prestasjoner på skole og andre arenaer likevel sliter med følelser av utilstrekkelighet, prestasjonskrav og kryssende forventningspress, og at dette kan forklare forekomsten av depressivitet, angst og spiseproblemer mer enn de tradisjonelle forklaringsfaktorer knyttet til sosial ulikhet, mobbing og konfliktfylte nære relasjoner. I det offentlige ordskifte omtales ofte dagens ungdom blant annet som ”de sykt flinke” og ”generasjon prestasjon”. Prosjektet gir svar på hvor mange som sliter med formelle eller uformelle prestasjonskulturer, om dette kan relateres til dysfunksjonell perfeksjonisme, samt psykiske vansker, slik som angst, depresjon, spiseproblemer og et dårlig forhold til egen kropp. Slik kunnskap er viktig i lys av en økende tendens til stress og psykiske helseplager, selv hos ungdom som ut fra sosioøkonomiske mål kan fremstå som ressurssterke. Kunnskapen er viktig også i lys av at omlag 20 % fortsetter å ha psykiske vansker over lengre tid. Studien gir også viktige kunnskaper om positive sider ved prestasjonskrav samt hvilke sosiale og psykologiske forhold som kan beskytte mot helseskade. Prosjektet vil gi et bedre kunnskapsgrunnlag og et bidrag til å belyse utdanningspolitiske og helsepolitiske spørsmål om tidlig spesialisering og talentutvikling, om hva som eventuelt bør gjøres for å dempe en uheldig prestasjonsorientert ungdomskultur og hvordan arbeid med talentutvikling kan integreres i mestringsbyggende og helsefremmende tiltak. Studien benytter både standard spørreskjemaer og et gjennomført erfarings/brukerperspektiv. Den praktiske nytteverdien av kunnskapen som genereres vil også synliggjøres og kan øke fordi resultatene gir grunnlag for å utforme og evaluere et fremtidig helsefremmende tiltak i skolen.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Forskere og praktikere har reist bekymringer om økende profesjonalisering i for ung alder som knyttes til den ugunstige belastningen dette kan påføre ungdommer, bl.a., negative opplevelser med for høye forventninger, perfeksjonisme, og psykiske påkjenninger. Prosjektet «Så «flink» at en blir syk?» ble igangsatt fordi lite forskningsbasert kunnskap forelå om de yngste utøverne i idrett, ballett og musikk. Overordnet mål med doktorgradsprosjektet var å gi økt kunnskapsgrunnlag om perfeksjonisme, forventninger og psykisk helse blant ungdomsskoleelever ved spesialiserte skoler i idrett, ballett og musikk samt elever uten slik spesialisering. Tre studier ble gjennomført over tre skoleår. I studie 1 identifiserte vi perfeksjonismeprofiler via personsentrerte analyser (latente profil analyser; LPA) og slike profilers sammenheng med symptomer på angst, depresjon, kroppsmisnøye, resiliens og selvfølelse. I studie 2 identifiserte vi psykiske helseprofiler, dvs. sameksistens av symptomer på angst, depresjon, kroppsmisnøye og selvfølelse via LPA og, via latente transisjonsanalyser, elevenes stabilitet og forflyttinger mellom slike profiler over tid (elever 13-16 år). Psykisk helseprofiltilhørighets sammenheng med selvorientert og sosialt foreskrevet perfeksjonisme, kjønn og skoletype ble testet. I studie 3 ble kvalitative intervjuer gjennomført for å gi dypere innsikt i idrett- ballett- og musikkelevers (14-15 år) erfaringer med selvorienterte og sosialt foreskrevne forventninger.
Sammendrag
I opprinnelig prosjektplan hadde ikke prosjektgruppen lagt til grunn å gjennomføre en prospektive datainnsamling. Denne endringen i prosjektet var avgjørende for å få kunnskap om endringer i psykisk helse over tid blant ungdomsskoleelever i både spesialiserte skoler for idrett, musikk og ballett og ordinære skoler. Det betyr at en større endring ble lagt til prosjektet, jamfør opprinnelig søknad, og datainnsamling i dette prosjektet ble derfor gjennomført i tre skoleår i stedet for to, dvs. våren 2016, 2017 og 2018. Utover at datainnsamling ble lagt til våren 2018 har det ikke vært større endringer sammenliknet med opprinnelig prosjektprotokoll. Imidlertid ble prosjektet tidsmessig forsinket på grunn av uforutsett fravær. Brukermedvirkningen i prosjektet ble spesielt ivaretatt i forbindelse med den kvalitative intervjustudien i prosjektet ved at medvirkningen bidro spesielt med viktige refleksjoner for forskergruppen og til sentrale endringer i spørsmålsformuleringer tilpasset ungdom. Samarbeidet med søkerorganisasjonen, Rådet for psykisk helse, har vært særdeles godt med god oppfølging og dialog gjennom alle prosjektets faser.
Resultater og virkninger
Hovedfunn, tre delstudier: 1) 22% i spesialiserte og 38% i ordinære skoler hadde høy total perfeksjonisme eller en perfeksjonistisk bekymringsprofil, som var relatert til høyere symptomer på angst, depresjon og kroppsmisnøye og lavere selvfølelse sammenliknet med elever med lite perfeksjonisme. 2) Fire psykiske helseprofiler ble identifisert med høy stabilitet. Den minst gunstige profilen viste sameksistens på symptomer for angst, depresjon og kroppsmisnøye langt over gjennomsnittet kombinert med lav selvfølelse: 9-11 % elever i hhv. 8-10.trinn. Sosialt foreskrevet perfeksjonisme var relatert til ugunstige profiler. 3) Unge idrett-, musikk- og danseutøvere erfarte mye ansvar knyttet til å oppfylle egne og andres forventninger, sammen med lange skoledager, trening og stramme ukeplaner, var dette kilde til en psykisk og fysisk krevende hverdag (f.eks. ofte sliten (utmattet), mer engstelse). Oppsummert har prosjektet bidratt til viktig kunnskap om perfeksjonisme og psykisk helse hos en understudert gruppe unge utøvere og skoleelever generelt. Studiene viser til behov for ytterligere oppmerksomhet om perfeksjonisme i arbeidet med å redusere psykiske helseproblemer i ungdomsskolealder.
