Samarbeid om å fremme helse
I samarbeid med
Søknadssammendrag
Populærvitenskapelig prosjektsammendrag
SAMARBEID OM Å FREMME HELSE Regjeringen ønsker å bygge pasientens helsetjeneste. Kommunene oppfordres til å involvere brukere, pasienter og pårørende i dette arbeidet. Men hvordan få til et slikt samarbeid? Forskning viser at ansatte i kommunene er usikre på nettopp det. Brukermedvirkning er ikke vanlig Helseministeren er tydelig på at brukerrepresentanter og fagpersoner i kommunene bør samarbeide om å utvikle gode helsetjenester til innbyggerne. Likevel er ikke dette vanlig praksis i kommunene. Mange av utfordringene ligger i ulik begrepsforståelse, at samarbeidet preges av maktasymmetri, hvor fagkunnskapen tillegges størst verdi, eller av at ulike agendaer kompliserer samarbeidet. Uansett årsak praktiseres brukermedvirkning ulikt i kommunene, og det er stor mangel på brukerrepresentanter som kan delta. Dette kan medføre at brukermedvirkning velges helt bort når helse- og omsorgstjenester utvikles. Samarbeid gir gode tjenester Forskning viser at brukermedvirkning knyttet til å utvikle gode helsetjenester har betydning for personer som lever med helseutfordringer. Deltakere på gruppebaserte lærings- og mestringstilbud som er utviklet og gjennomført i samarbeid med brukerrepresentanter, øker troen på at de kan håndtere situasjonen og leve godt med sykdommen. De opplever fellesskapet med andre som vet hvordan det er som betydningsfullt, og at det er godt å utveksle erfaringer og få råd. I tillegg tilegner de seg kunnskap om sykdommen og blir mer bevisste på egen helse og ressurser. Dette kan bidra til at de ikke trenger å være så mye på sykehus. Det trengs forskning om hvordan Vi har gjennomført en kunnskapsoppsummering som har sett på forskning om brukermedvirkning i helsetjenesteutvikling. Oppsummeringen viser at det trengs kunnskap om hvordan involvere brukerrepresentanter, om sammenhenger som spiller en rolle for medvirkningen, samt om betydningen eller effekten av å involvere brukere, pasienter eller pårørende i helsetjenesteutvikling. Vil forske på reelt samarbeid På bakgrunn av kunnskapsoppsummeringen vil vi med dette prosjektet bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for hvordan brukerrepresentanter og fagpersoner kan få til reelt samarbeid, det vil si et samarbeid hvor erfarings- og fagkunnskap tillegges lik verdi i både prosess og resultat. Vi vil se på hvilke faktorer som støtter opp om et reelt samarbeid og hva slags betydning det kan ha. Dette forskningsprosjektet vil gjennomføres som et samarbeid mellom forsker og medforsker som har erfaring fra selv å være syk. Slik blir brukerstemmen gjeldende for kunnskapen som bygges i prosjektet, som har betydning for implementering av kunnskapen i praksis. Forskningsprosjektet vil bidra til å fremme brukermedvirkning i utvikling av helsefremmende kommunale tjenester og styrke pasientens helsetjeneste.
Sluttrapport
Bakgrunn, målsetting og metode
Avhandlingen utforsker brukermedvirkning i utviklingen av kommunale helsetjenester for voksne. Brukermedvirkning vil si at brukerrepresentanter får innflytelse i utformingen av tjenestene som andre er mottakere av. Medvirkningen er lovpålagt. Mange kommuner sliter likevel med å få det til. Avhandlingen bidrar med ny kunnskap om hvorfor det kan være slik. De som leder samarbeidet mellom brukerrepresentanter og fagpersoner for å utvikle tjenester kalles fasilitatorer. Overordnet forskningsspørsmål er: Hvilken betydning kan samarbeidet ved brukermedvirkning i utvikling av helsetjenester ha for brukerrepresentanter, fagpersoner og fasilitatorer, og hvilken impact kan samarbeidet ha? Avhandlingen har et kvalitativt, utforskende og samarbeidsbasert forskningsdesign. Deltakerne kom fra fire norske kommuner som praktiserer brukermedvirkning i utvikling av helsetjenester. Avhandlingen viser utfordringer, usikkerheter og barrierer som brukerrepresentanter, fagpersoner og fasilitatorer må overvinne for å samarbeide konstruktivt. De tre viktigste funnene er: – Begrenset kjennskap til medvirkning i kommunen reduserer graden av involvering av brukerrepresentanter. – Samarbeidet er komplekst, noe som skaper behov for kyndige fasilitatorer. – Kommunene ser ut til å være dårlig rustet for å få til medvirkning i tjenesteutviklingen. Funnene indikerer behov for en diskusjon på politisk og kommunalt nivå om prioritering og implementering av brukermedvirkning i helsetjenesteutvikling.
Sammendrag
Det opprinnelige PhD-prosjektet var designet med filming av samhandling mellom brukerrepresentanter og fagpersoner. Dette ble anbefalt tatt bort av gruppa som vurderte opptaket av stipendiat og prosjektet ved VID vitenskapelige høgskole: prosjektet var for omfattende. Avhandlingen var ment å bestå av tre artikler. Underveis ble det tydelig at det var behov for en kunnskapsoppsummering, og en artikkel fra hhv. fagpersoners, fasilitatorers og brukerrepresentanters perspektiv. Avhandlingen består av fire artikler. Avslutningsdatoen ble forskjøvet jfr. økt arbeidsmengde og involvering i forskningsprosessen. Søkerorganisasjonen FFO har sittet i Styringsgruppa. Forskningsteamet inkluderte en medforsker med brukererfaring. Medforsker har vært fullverdig medlem i forskningsgruppa og har deltatt i alle fasene av forskningsprosjektet. En ressursgruppe med rådgivende mandat har også bidratt i kunnskapsutviklingen. Den bestod av tre brukerrepresentanter og tre fagpersoner. Ressursgruppa har bidratt til å lage intervjuguidene og i de innledende analysene, og har i tillegg delt av sin innsikt og kompetanse i løpet av forskningsprosessen.
Resultater og virkninger
Primære sluttbrukere for avhandlingens funn er ansatte på alle nivå i kommunale helse- og omsorgstjenester, utdanningsinstitusjoner, brukerrepresentanter og forskere. Avhandlingen bidrar til en dypere forståelse om hvilke utfordringer, usikkerheter og kontekstuelle barrierer brukerrepresentanter, fagpersoner og fasilitatorer må overvinne for å samarbeide konstruktivt. Samarbeidets kompleksitet understreker viktigheten av at kyndige fasilitatorer leder prosessene – med støtte fra ledelsen. Det synes nødvendig å ta samarbeidsutfordringene på alvor for å styrke kommunal medvirkningspraksis. Det er behov for en diskusjon på politisk og kommunalt nivå om prioritering og implementering av brukermedvirkning i helsetjenesteutvikling. NK LMH tar diskusjonen til Arendalsuka og arrangerer paneldebatt i Arendal kino 14.08.2024. FFO er medarrangør. NK LMH arrangerer digital kompetanseheving om fasilitatorrollen i november basert på avhandlingens funn. Avhandlingens funn presenteres på NK LMHs konferanse den 24.10.2024. Funnene vil videre spres i undervisning, samt i en rekke seminarer/konferanser/webinarer.