Samtaler med barn som har avslag

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet

UDIs retningslinjer krever ikke at returrådgivere skal informere barn om avslag og plikt til å returnere, men foreldre må selv bestemme om barn skal informeres og inkluderes. Norsk forskning om returarbeid i mottak viser at voksne (returrådgivere og foreldre) tar utgangspunkt i egne antakelser om hva som er til barnets beste, og unngår derfor som regel å snakke med barn om avslag på asylsøknad og påfølgende beslutningsprosess. Det finnes svært lite kunnskap om hva barn selv ønsker og synes om sin rolle i denne prosessen. Forskning viser at vellykket medvirkning kan fremme barns helse.

Målsetting for prosjektet

Kartlegge barns egne tanker om informasjon om avslag og involvering i beslutningsprosesser, for å tilrettelegge for at voksne tar utgangspunkt i barns egne perspektiv for å sikre barnevennlig kommunikasjon og prosess etter avslag som ivaretar barns psykososiale helse.

Målgruppe

Direkte: foreldre, mottaksansatte, UDI, advokater og andre relevante voksne (helsevesen, skole, advokater, NOAS, barnevernet). Indirekte: barn med avslag.

Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå

10000

Beskrivelse av gjennomføring og metode for prosjektet

NOAS, Redd Barna og Norsk Folkehjelp vil engasjere 1 prosjektmedarbeider (NOAS) i 12 måneder. Rekruttering av intervjuobjekter vil skje gjennom: – NOAS’ tidligere og nåværende klienter – Mottak/UDI 1. Kvalitative intervjuer Intervjuobjekter: A og B. Medfølgende barn som har: • Avslag fra UDI/UNE • Oppholdstillatelse (etter først å ha hatt avslag) C. Foreldrene til ovennevnte barn D. Returrådgivere i mottak E. Barnefaglig ansvarlig i motta F. UDIs returavdeling, fagstab og regionkontor G . IOM 2. Kvantitativ undersøkelse Vi har som mål å gjennomføre en kvantitativ undersøkelse blant foreldre på mottak og returrådgivere om barn som aktører etter avslag. 3. Workshop med ekspertgruppe bestående av seks barn Vi skal også melde prosjektet til NSD – se etiske hensyn i vedlegg med full beskrivelse av prosjektet. Vi har også fått bekreftet at UDI og Åse Langballe (tidligere NKVTS) ønsker å delta i referansegruppen, dersom vi inn.

Fremdriftsplan for prosjektet

1-2. mnd: Kartlegge litteratur etc. og mulige intervjuobjekter, innhente samtykke,planlegging av intervjuer, utarbeide intervjuguider, kvantitativ spørreundersøkelse. 3-5. mnd: Gjennomføre intervjuer og transkribering av intervjuer. 6-10. mnd: Ferdigstille transkribering av intervjuer, koding og analyse av intervjumateriale, ferdigstille skisse til kartlegging og skrive tekst. 11-12. mnd: Bearbeide innspill og ferdigstille produktene.

Sluttrapport

Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet

I Norge har vi visst lite om situasjonen som oppstår når barnefamilier får endelig avslag på asylsøknaden, hvordan barn opplever denne situasjonen og barns egne tanker og meninger om kommunikasjon med barn i denne situasjonen. Målsettingen var å kartlegge barns egne tanker om informasjon om avslag og involvering i beslutningsprosesser. Formålet er å tilrettelegge for at voksne tar utgangspunkt i barns egne perspektiv for å sikre barnevennlig kommunikasjon og prosess etter avslag som ivaretar barns psykososiale helse. Rapporten har gitt oss unik innsikt i barn og foreldres opplevelse av å få avslag på asylsøknaden og behovene som oppstår da, i tråd med vår målsetting. Den direkte målgruppen har vært barnefamilier som har søkt asyl i Norge og fremtidige asylsøkere, mottaksansatte og advokater. Den indirekte målgruppen har vært UDI, UNE, PU og andre relevante instanser (helsevesen, skole, NOAS, barnevernet), samt Stortinget og relevante departementer.

Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)

Målet er å sikre barnesensitiv kommunikasjon med barn om avslag og veien videre. Dette er ikke enkelt å måle. Men for NOAS har innsikten bidratt positivt i vårt rettshjelpsarbeid hvor foreldre ikke har fortalt barna sine om avslaget fordi de frykter hvordan barna kan bli påvirket og vi kan dele erfaringene fra prosjektet. Videre er innsiktene relevante når vi møter barn som ikke helt har skjønt informasjonen som foreldrene har gitt og som trenger psykososial oppfølging som følge av familiens situasjon. Angående arbeidet som pågår overfor målgruppen i mottakene og hvordan andre aktører drar nytte av rapportens funn, er det for tidlig å si noe om hvilken effekt rapporten har hatt for dette arbeidet.

Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet

23

Prosjektgjennomføring/Metode

Vi intervjuet 8 familier (13 barn og 10 foreldre). Intervjuet skjedde hjemme hos familiene. Vi gjennomførte semistrukturerte intervjuer med utgangspunkt i den dialogiske samtalemetoden (DSM). Intervjuene ble transkribert og kodet etter tema. Vi brukte telefontolk når vi intervjuet foreldrene, med mindre de snakket engelsk. Barna snakket norsk. Vi innhentet informasjon om asylsystemet og relevante retningslinjer og praksis. Seks av familiene ble rekruttert blant NOAS’ tidligere klienter og to av familiene ble rekruttert gjennom mottak.

Resultater og resultatvurdering

Vi lanserte rapporten «Det barn ikke vet, har de ikke vondt av?» i mai 2020. Rapportens hovedfunn er at barn ønsker og trenger informasjon om at familien har fått avslag på asylsøknaden og hva familien skal gjøre videre, men at dette må gjøres på en barnesensitiv måte og familiens psykososiale behov må dekkes. Videre finner rapporten at foreldrene mangler grunnleggende kunnskap om egen sak og asylsystemet, som vanskeliggjør kommunikasjonen med barna. De færreste av barna vi møtte fikk informasjon om sin situasjon på initiativ fra foreldrene. Flesteparten av barna skjønte selv at noe var galt og stilte spørsmål til foreldrene om deres situasjon. Rapporten kommer med en rekke anbefalinger om hvordan familienes behov kan dekkes. Vår resultatvurdering er at vi har hatt høy måloppnåelse da vi har fått en reell innsikt i disse barnas og foreldrenes liv som er dokumentert for første gang. Innsikten har ført til konkrete anbefalinger som dekker familienes behov.

Oppsummering og videre planer

Rapporten har gitt oss unik innsikt i barn og foreldres opplevelse av å få avslag og behovene som oppstår som følge av dette, i tråd med vår målsetting. Rapportens anbefalinger skal følges opp videre overfor de aktuelle adressatene for anbefalingene. Rapporten har også ført til at NOAS har søkt om prosjektmidler til et pilotprosjekt om informasjon om veiledning til foreldre og barn om familiens asylsak, hvor også barna vil få tilbud om samtale med NOAS.

Prosjektleder

Siril Henriksen Berglund

Detaljer
Program
Helse vår (2018)
Prosjektnavn
Samtaler med barn som har avslag
Organisasjon
Norsk organisasjon for asylsøkere
Beløp Bevilget
2018: kr 744 000
Startdato
01.09.2018
Sluttdato
30.06.2020
Status
Under gjennomføring