Seksualvennlig miljø for mennesker med utviklingshemming

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Den nasjonale veilederen «Gode helse- og omsorgstjenester til personer med utviklingshemming» slår fast at seksuell helse er en grunnleggende dimensjon ved det å være menneske og viktig for god livskvalitet i hele livsløpet. I tråd med dette stilles det store krav til kompetanse og holdninger hos de som jobber i tjenestene. Imidlertid har vi i dag lite kunnskap om helsepersonells erfaringer med å tilrettelegge for et seksualvennlig miljø for personer med utviklingshemming, og særlig savnes kunnskap om tiltak som kan bidra til kompetanseheving og kvalitet på området. Hensikten med dette prosjektet er å utvikle forskningsbasert kunnskap om tilrettelegging av seksualvennlig miljø i kommunale helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming. Dette inkluderer en kartlegging av ansatte og lederes erfaringer med å tilrettelegge for et seksualvennlig miljø, deres holdninger til å adressere seksuell helse, samt undersøke hvorvidt deltakelse i læringsnettverket «Et seksualvennlig miljø for mennesker med utviklingshemming», arrangert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Trøndelag, bidrar til kompetanseheving på området.

Aktivitet/tiltak/metode

Forskningsprosjektet har følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke erfaringer har ansatte og ledere med å tilrettelegge for et seksualvennlig miljø i helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming? 2. Hvilke holdninger har ansatte og ledere til å adressere seksuell helse hos personer med utviklingshemming? 3. Hvilket utbytte erfarer ansatte og ledere å ha etter å ha deltatt i læringsnettverket «Et seksualvennlig miljø for mennesker med utviklingshemming»? Informantene er ansatte og ledere i læringsnettverket. Læringsnettverket består av digitale samlinger, veiledning og arbeid i forbedringsteam. Overordnede mål er bl.a. å øke deltagernes kunnskap om forebygging og avdekking av overgrep og tilpasset opplæring av brukere. Prosjektet bygger på omsorgsfilosofi og relasjonelle sider ved profesjonsutøvelse. Data samles inn ved både kvalitative og kvantitative metoder. Vi vil gjennomføre fokusgruppeintervju med ansatte og ledere som deltar i læringsnettverket. Anslagvis 5 grupper (3–5 deltakere) intervjues ved oppstart og avslutning av læringsnettverket. NFU vil gi råd og innspill til intervjuguiden, og med det bidra til praksisnære og dagsaktuelle spørsmål. NFU vil også være en ressurs i analyseprosessen, som drøftingspartner av anonymiserte, tentative funn. Data analyseres ved hjelp av kvalitativ innholdsanalyse med induktiv tilnærming, og vil bli brukt for å besvare forskningsspørsmål 1 og 3. For å besvare forskningsspørsmål 2, vil vi gjennomføre en spørreundersøkelse basert på instrumentet «Professionals’ Attitudes towards Addressing Sexual Health» (PA-SH). Spørreundersøkelsen gjennomføres (via Nettskjema) ved oppstart og etter endt læringsnettverk. Prosjektet meldes til NSD. Det vil bli tatt hensyn til at seksualitet er et tabubelagt og sensitivt tema. Når det handler om personer med utviklingshemming kan det i tillegg berøre etisk vanskelige situasjoner knyttet til foreldreskap og overgrep. Også her vil NFU være en viktig ressurs og drøftingspartner.

Antall deltakere

200

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Prosjektet vil gi innsikt i ansattes og lederes erfaringer med å tilrettelegge for et seksualvennlig miljø i helse- og omsorgstjenester til mennesker med utviklingshemming, samt deres holdninger til å adressere seksuell helse. Dette er kunnskap som det er stort behov for i det nasjonale arbeidet med å forebygge overgrep mot personer med utviklingshemming og overgrep begått av personer med utviklingshemming. Prosjektet vil også gi kunnskap om hvorvidt det skjer en kompetanseheving blant de som deltar i læringsnettverket. Læringsnettverk er en internasjonalt anerkjent metode for å implementere forbedringstiltak, men selv om det er enighet om kjennetegn og suksesskriterier, mangler det kunnskap om hvordan deltakelse i læringsnettverk påvirker kvaliteten på tjenestene. Instrumentet «Professionals’ Attitudes towards Addressing Sexual Health» (PA-SH), som benyttes i spørreundersøkelsen, er ikke tidligere validert for norske forhold. I tillegg til at prosjektet vil bidra med en norsk versjon rettet mot helsepersonell i tjenester for mennesker med utviklingshemming, vil det også bidra med internasjonalt etterspurt kunnskap om instrumentet.

Plan for gjennomføring

Rekruttering av informanter (ansatte og ledere som deltar i læringsnettverket) vil skje i samarbeid med USHT Trøndelag. Første runde med fokusgruppeintervju og spørreundersøkelse vil skje i desember 2022, mens den andre runden vil skje våren 2023. Data fra de første fokusgruppeintervjuene skal benyttes for å gi svar på forskningsspørsmål 1 (erfaringer med tilrettelegging av seksualvennlig miljø), og vil bli analysert første kvartal 2023. Data fra andre runde med fokusgruppeintervju skal benyttes for å gi svar på forskningsspørsmål 3 (utbytte av læringsnettverk), og vil bli analysert tredje kvartal 2023. Data fra første og andre runde med spørreundersøkelse skal benyttes for å gi svar på forskningsspørsmål 3 (holdninger til å adressere seksuell helse), og vil bli analysert samlet i tredje kvartal 2023. Rapportskriving vil starte på våren 2023, og sluttføres fjerde kvartal.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Det finnes i dag lite kunnskap om helsepersonells erfaringer med å tilrettelegge for et seksualvennlig miljø for personer med utviklingshemming, og særlig savnes kunnskap om tiltak som kan bidra til kompetanseheving og kvalitet på området. I dette prosjektet har vi undersøkt ansatte og lederes erfaringer med å tilrettelegge for et seksualvennlig miljø, deres holdninger til å adressere seksuell helse, samt undersøkt hvorvidt deltakelse i læringsnettverket «Et seksualvennlig miljø for mennesker med utviklingshemming», arrangert av Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Trøndelag, har bidratt til kompetanseheving på området. Læringsnettverket hadde som overordnet mål å øke deltagernes kunnskap om forebygging og avdekking av overgrep, samt kunnskap om tilpasset opplæring i seksuell helse til personer med utviklingshemming. Læringsnettverket inkluderte digitale samlinger, veiledning og arbeid i forbedringsteam. Vi anvendte både kvalitative og kvantitative metoder. Mens ansatte og lederes erfaringer ble innhentet gjennom individuelle intervju og fokusgruppeintervju, ble deres holdninger til å adressere seksuell helse kartlagt gjennom digital spørreundersøkelse basert på instrumentet «Professionals’ Attitudes towards Addressing Sexual Health» (PA-SH).

Gjennomføring

Rekruttering av informanter har vært mer utfordrende enn først antatt, og særlig vanskelig var det å få tilstrekkelig antall deltakere til fokusgruppeintervju. Kun ett gruppeintervju ble gjennomført, og i samråd med oppdragsgiver NFU valgte vi derfor i stedet å samle data gjennom individuelle intervju. Dette fungerte meget godt, og individuelle intervju ga god datarikdom. Det viste seg også utfordrende å oppnå en god svarprosent på spørreundersøkelsene. I samråd med oppdragsgiver NFU valgte vi derfor å utvide svarfristen både på runde 1 og 2, og vi endte til slutt på en akseptabel svarprosent. Vi har hele veien opplevd god dialog og samarbeid med NFU. Seksualitet er et tabubelagt og sensitivt tema, og når det handler om personer med utviklingshemming kan det i tillegg berøre etisk vanskelige situasjoner knyttet til foreldreskap og overgrep. Her har NFU vært en viktig ressurs og drøftingspartner.

Resultater og virkninger

Resultatene fra spørreundersøkelsen ved oppstart av læringsnettverket viste at helsepersonell var delvis komfortable og forberedt på å adressere seksuell helse blant personer med utviklingshemming. Samtidig uttrykte de behov for mer kunnskap om seksuell helse og trening i å kommunisere om seksualitet. Vi fant også at holdninger til å adressere seksuell helse varierte ut fra utdanning, kjønn, alder og arbeidserfaring. Etter endt læringsnettverk rapporterte helsepersonell at de følte seg betydelig mer komfortable og forberedt på å adressere seksuell helse. Gjennom intervjuer beskrev de forhold som både fremmer og hemmer tilrettelegging av et seksualvennlig miljø. Deltakelse i læringsnettverket bidro til økt bevissthet, kunnskap og implementering av nye verktøy og rutiner. Engasjert ledelse og avsatt tid til refleksjon og diskusjon i kollegiet ble imidlertid ansett som nødvendig for varig effekt. Kunnskap fra prosjektet blir spredt gjennom vitenskapelige artikler, konferanser, og formidling til praksisfeltet via Senter for omsorgsforskning og Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester sine kanaler.