Seksuelle overgrep: Langtidskonsekvenser

I samarbeid med

Søknadssammendrag

En stor andel av den voksne befolkningen i Norge har opplevd seksuelle overgrep i barndommen, og har som følge av dette en livslang økt risiko for å utvikle en rekke mentale helseproblemer og funksjonsvansker. Imidlertid er det stor variasjon i både type og grad av symptomer som utvikles blant overgrepsutsatte. Noen utvikler tilsynelatende få problemer, mens andre utvikler et omfattende, komplekst symptombilde og kan som følge av dette ha problemer med å fungere stabilt i jobb eller sosialt. Det er per i dag for lite kunnskap om hvilke faktorer som bidrar til de store forskjellene i type og grad av problemer i denne gruppen, og den begrensede forståelsen er forvirrende og frustrerende både for utsatte selv og for hjelpeapparatet som møter dem. Mer forskningsbasert kunnskap om dette temaet er viktig, fordi økt kunnskap kan bidra til å forbedre informasjonen som hjelpeapparatet kan gi til de utsatte, noe som for de utsatte kan medføre en økt forståelse av egne vansker. Økt kunnskap vil også kunne bidra til å gi hjelpeapparatet et bedre utgangspunkt for valg av hjelpetiltak, noe som igjen betyr bedre hjelp til den utsatte. Målet med dette prosjektet er derfor å undersøke risiko- og beskyttende faktorer som bidrar til forskjeller i type og grad av mentale helseproblemer og funksjonsvansker hos voksne som opplevde seksuelle overgrep i barndommen. Aktuelle risiko- og beskyttende faktorer som vil bli undersøkt er spesifikke karakteristika ved overgrepene (f.eks hvor invaderende overgrepene var), relasjonen til overgriperen, hvor gammel man var da overgrepene startet, tilstedeværelse og grad av andre belastende hendelser i barndommen. Prosjektet vil også belyse om opplevelsen av å ha gode og støttende relasjoner i livet spiller en rolle for grad av symptomer, og hvorvidt personer som har opplevd seksuelle overgrep i barndommen opplever å ha færre gode og støttende relasjoner i livet sitt sammenlignet med personer uten slike belastende barndomserfaringer. Prosjektet vil benytte data fra to allerede gjennomførte studier: 1) «LISA-undersøkelsen", en longitudinell studie av brukere av støttesentre mot seksuelle overgrep, gjennomført i henholdsvis 2009, 2011 og 2014, besvart av henholdsvis 537, 263, og 193 personer, og 2) En studie som undersøkte forekomst og konsekvenser av seksuelle overgrep i et representativt befolkningsutvalg i Norge, besvart av 706 personer. Begge studiene kartla et bredt spekter av mentale helseproblemer (f.eks angst, depresjon, posttraumatisk stress) og grad av fungering i arbeid. Personer som har opplevd seksuelle overgrep som barn, kan på bakgrunn av sine erfaringer gi viktige innspill vedrørende relevante forskningsspørsmål, og gi unike perspektiver når resultater skal tolkes. Det vil derfor opprettes to brukermedvirkningsgrupper, noe vi tror vil øke kvaliteten på forskningen. Èn gruppe vil bidra i utformingen av forskningsspørsmålene i prosjektet. Den andre vil gi innspill til fortolkninger av resultatene som fremkommer.

Prosjektleder/forsker

Iris M. Steine

Hovedveileder

Ståle Pallesen

Detaljer
Program
Forskning (2017)
Prosjektnavn
Seksuelle overgrep: Langtidskonsekvenser
Organisasjon
Rådet for psykisk helse
Org.ledd
Universitetet i Bergen, Det psykologiske fakultet
Beløp Bevilget
2018, 2019, 2020
Startdato
02.01.2018
Sluttdato
01.08.2021
Status
Under gjennomføring