Sekundærprevensjon ved koronarsykdom

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Internasjonal forskning og egne data fra Norge, viser at 20-70% av pasienter med hjerteinfarkt har usunn livstil (røyking, fysisk inaktivitet, overvekt) og at ca. halvparten har dårlig regulert blodtrykk og kolesterol etter utskrivelse fra sykehus. Dette medfører at en betydelig andel som har hatt infarkt, rammes på nytt i løpet av få år. Kunnskap om det naturlige forløpet av disse risikofaktorene over tid under rutinemessig oppfølging i allmennpraksis er lite studert. Det er også lite kunnskap om betydningen av risikofaktorer for langtidsprognose og hvilke undergrupper av pasientene som har størst risiko. Vi har kartlagt betydningen av medisinske og psykososiale faktorer for daglig røyking. I hvilken grad disse faktorene og oppfølging i allmennpraksis påvirker røykeatferd over tid er lite undersøkt. Vi fant også at pasienter med dårlig blodtrykkskontroll i for liten grad får forskrevet tilstrekkelig blodtrykksbehandling. Hvorvidt koronarpasientene tar sine blodtrykksmedisiner og evt. årsaker til lav etterlevelse er ukjent siden gode målemetoder for etterlevelse ikke eksisterer. NOR-COR prosjektet vil fremskaffe ny kunnskap om hvorfor vi ikke lykkes med forebyggende behandling og oppfølging etter gjennomgått hjerteinfarkt. Kunnskapen vil senere benyttes til å utvikle persontilpassede forebyggende intervensjoner. Vi kartla 1127 pasienter i 2014-15, og avdekket at flertallet hadde en usunn livsstil og dårlig regulert blodtrykk og kolesterol etter utskrivelse fra sykehus. Dette prosjektet bygger videre på egne funn og vil: i) Beskrive endringer i koronare risikofaktorer over en periode på 3 år; ii) Undersøke betydningen av risikofaktorer og pasient faktorer for langtidsprognose og utvikle en modell som kan forutsi individuell risiko; iii) Undersøke hvordan pasientbarrierer og gjennomførte tiltak i allmennpraksis påvirker røykeatferd over tid; iv) Kartlegge i hvilken grad pasienter med dårlig regulert blodtrykk tar sine medisiner, og undersøke mulige årsaker til lav etterlevelse. Samtlige pasienter som deltok i 2014-15 inviteres til en ny kartlegging i 2018. Informasjon om forskrivning av blodtrykksmedisiner innhentes fra Reseptregisteret, og nye hjerte-kar tilfeller fra helseregistre og sykehusjournal. En nylig etablert metode vil identifisere om pasienten tar sine blodtrykksmedisiner ved å måle konsentrasjoner av blodtrykksmedisinene i blod. Prosjektet vil gi ny innsikt i kvaliteten og innholdet i behandlingen som gis til infarktpasienter i allmennpraksis, samt viktig kunnskap for potensielt å utvikle nye verktøy som vil kunne styrke fastleges daglige kliniske arbeid. Dette kan redusere risikofaktorer og bedre prognosen. Prosjektet gir også innsikt i mekanismer bak koronarpasienters alvorlige prognose og kan bidra til å utvikle screeningverktøy som identifiserer høyrisikopasienter som trenger særlig tett oppfølging. Kunnskapen fra prosjektet er potensielt generaliserbar til primærprevensjon og gevinsten for pasienter og samfunnet kan bli betydelig.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Internasjonale og egne data viser at mange pasienter med koronarsykdom ikke endrer livsstil, har for høyt blodtrykk og kolesterol eller har psykisk stress (angst, depresjon og søvnvansker). Det er lite kunnskap om endring i risikofaktorer over tid under rutinemessig oppfølging hos fastlegen, og om hvordan de ulike risikofaktorene forholdsmessig påvirker risikoen for nye hjerte-kar hendelser. Målet med postdoktor prosjektet var å fremskaffe ny viktig kunnskap for å kunne utvikle bedre persontilpasset oppfølging av hjertepasienter. Prosjektet bygger på data fra observasjons-studien NORCOR tverrsnittstudie, som inkluderte 1127 pasienter med gjennomgått hjerteinfarkt i tidsrommet 2011-2014. Vi samlet inn data om nye hjerte-kar hendelser hos alle deltagerne i snitt 4,2 år etter studieinklusjon (2014-15). Deltagerne ble inviterte til en oppfølgende spørreskjemaundersøkelse, som 69% besvarte. Opplevde bivirkninger av kolesterolsenkende medisiner av typen statin er en viktig årsak til høyt kolesterol hos hjertepasienter. Vi undersøkte derfor sammenhengen mellom opplevde muskelbivirkninger og statiner i en randomisert, blindet overkrysningsstudie der pasienter fikk statin og placebo i tilfeldig rekkefølge. Deltagerne fikk informasjon om egne studieresultater og videre oppfølging i et år med persontilpasset kolesterolsenkende behandling. Det er også gjennomført en pilot på en sykepleierintervensjon i sykehus med henvisning til videre røykesluttoppfølging i kommunale frisklivssentraler.

Sammendrag

Prosjektet har stort sett gått som planlagt, men med noen nødvendige tilpasninger. Datainnsamling av nye kardiovaskulære hendelser hos alle som deltok i NOR-COR tverrsnittstudien og den oppfølgende spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført som planlagt i 2018-19. Hovedartiklene herfra ble publisert i 2020. Det planlagte delprosjekt om blodtrykk og blodtrykksmedisiner måtte dessverre utgå grunnet tekniske problemer med biobankede prøver. Postdoktor prosjektet ble istedenfor involvert i en randomisert klinisk studie på statiner og muskelbivirkninger og i design og gjennomføring av et prosjekt på søvnvansker (insomni) hos hjertepasienter i perioden 2019-2021, med 7 publiserte artikler så langt. I løpet av 2021 har prosjektet også tatt del i gjennomføring av en pilotstudie som testet ut en ny sykepleieledet intervensjonsstudie for røykeslutt. NORCOR har en aktiv brukergruppe med fastleger, brukerrepresentanter og hjertesykepleiere som har deltatt i planleggingen av alle prosjektene og i diskusjon av studieresultatene og betydningen av disse. Nasjonalforeningen for folkehelsen har en representant i brukergruppen og har også vært involvert i alle endringer i prosjektet.

Resultater og virkninger

Vi fant at etter 4,2 år hadde 21% av hjertepasientene fått en ny hjerte-kar hendelse hvor av 2/3 potensielt kunne vært forebygget. Ikke å ta statiner, fysisk inaktivitet, røyking, depresjon og insomni økte risikoen mest. Ved oppfølgingen etter 5 år, var det noe bedre kolesterolsenkende behandling, ellers lik forekomst av ugunstig livsstil, angst og depresjon. Gruppen har arbeidet videre med statinbehandling og vi viste at det ikke var sammenheng mellom opplevde muskelplager og statin hos de fleste pasientene i en overkrysningsstudie. Vi undersøkte effekten av persontilpasset oppfølging hos deltagerne og etter 1 år var kolesterolverdiene forbedret og 90% tålte et statin. Etter en vellykket pilotstudie på en røykesluttintervensjon, ble hovedstudien startet i slutten av 2021. Basert på egne funn, planlegges også en randomisert studie som tester ut en ny behandlingsform for insomni. Resultatene fra prosjektet er formidlet bredt i vitenskapelige tidsskrift, via den norske og europeiske hjerteforeningen, NORCORs nettside, brukergruppen, i media (bla. Aftenposten), til fastleger og på internasjonale og nasjonale møter. Medlemmer i gruppen er også engasjert i nasjonalt forebyggende arbeid.