Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet/tiltaket
Pandemien har vært en dobbelt belastning for mange vanskeligstilte grupper. De ble hardere rammet av selve viruset, og de har lidd mest, f.eks. ved tap av arbeid og inntekt, sosial isolasjon og redusert tilgang til helsetjenester. Av våre erfaringer og inn i den nye stram økonomi situasjon for mange mtp. høye mat og strømpriser ser vi at målgruppa vi jobber med er mer urolig for fremtiden, hvor blant annet arbeidsledighet øker. For mange kan dette gå utover den fysisk og psykisk helse. Ifølge SSB innvandrerkvinner er mer utsatt for å miste jobben enn øvrige befolkning Ifølge en rapport relatert til pandemien gjør blant annet språk, kultur og skepsis til informasjon fra myndighetene det vanskelig å formidle helseinfo. til målgruppa. Derfor er det forebyggende å forklare og informere på grasrot, blant annet om hvorfor det kan oppstå negative helsetilstander og hva vi kan gjøre for å forebygge Målsettingen til dette prosjekt er å være et oppsøkende lavterskeltilbud. Vi søker midler til å arrangere ti seminarrekker for å gi forebyggende helseinfo. på forenklet norsk til utsatte grupper på grasrot, skape direkte dialog mellom fagfolk, de offentlig helsemyndighetene og målgruppa. Manglende kommunikasjon er innrapportert hovedårsak til 59 % av alvorlige hendelser(Ullevål sykehus)
Aktivitet/tiltak/metode
Målgruppen er kvinner, spesielt mødre med barn under 16 år. Vi retter oss særlig mot kvinner med innvandrerbakgrunn i alderen 18 år til 55 år som mangler kunnskap om livsstilssykdommer, rettigheter knyttet til helse og helsetilbud i Norge. Det vil særlig dreie seg om kvinner med lav inntekt/utdanning eller som har lite kontakt med stor samfunnet (f.eks. ikke fullført grunnskole, arbeidsledige, hjemmeværende). Vi har et kontinuerlig samarbeid med en rekke institusjoner og organisasjoner som jobber med målgruppen om aktiviteter, kurs og opplæring. Dette samarbeidet er bygget opp over snart 22 år og er i dag godt etablert i Oslo-området. Vi samarbeider med kontaktene våre om å rekruttere kvinner til seminarene. Metodikken vi bruker, har større effekt når det vi samarbeider med og legger til rette for samarbeid mellom ressurspersoner og grupper og/eller organisasjoner i nærmiljøet. Vi skal organisere 9 seminarrekker rundt om i Oslo. Hver seminarrekke gjennomføres i fire sesjoner, to-tre timer per sesjon. På hver seminarrekke har fire sesjoner, med inntil 17 deltakere, fjerde sesjon med inntil 34 kvinner. Totalt blir det 36 sesjoner ORGANISERING AV DE ENKELTE SEMINARREKKENE: FØRSTE SESJON: Innledning ved Norsk Folkehjelp Oslo, Oasen Kvinner Krysser Grenser (30 minutter) Diabetes og forebygging ved fagperson (2 timer) ANDRE SESJON: Psykisk helse (depresjon, angst og isolasjon), ved fagperson (2-3 timer) TREDJE SESJON: Hjerte- og karsykdommer (2-3 timer) ved fagperson FJERDE SESJON: «Hvordan stifte en forening», et verktøy for å organisere aktiviteter for bedre helse. Deltakere inviterer andre kvinner fra sitt nettverk i nærmiljøet til sesjon 4, vi regner med 34 kvinner i denne fjerde sesjonen, ved Norsk Folkehjelp Oslo, Oasen (2-3 timer). I dette prosjektet vil vi satse på å måle effekten umiddelbart i etterkant av at vi har avsluttet en seminarrekke. Vi vil dele ut evalueringsskjemaer. Vi utvikler et enkelt spørreskjema med konkrete spørsmål.
Antall deltakere
306
Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket
Prosjektet forventer å oppnå følgende: • Målgruppen får økt kunnskap om forebyggende helseinfo. på forenklet eller tilpasset språk og bevissthet om livsstilsykdommer; diabetes, hjerte og karsykdommer, psykisk helse. • Deltakerne får økt kunnskap om helsetilbud og hjelpetjenester. Det vil skape bevissthet og refleksjon om livsstilsendring hos høyrisikogrupper og påvirke deres holdninger og atferd • Bedre kommunikasjon mellom utsatte grupper og helsetjenesten, som igjen forebygger alvorlige hendelser • Økt kunnskap hos målgruppa om empowerment i praksis og hvordan å organisere kvinneforeninger • Kvinner vil få nye muligheter og etablering av arenaer på tvers av generasjoner, språk, kultur etc. • Bedre informasjon og helsekommunikasjon om vanlige livsstilsykdommer hos målgruppen • Organiserte aktiviteter som skaper trygghet i nærmiljøet • Forebygging at barn -unge blir utsatt for livsstilsykdommer ved å gi omsorgspersoner mer kunnskap om disse. Mødrehelse Mange i målgruppa er veldig opptatt av barna og hjemmet sitt, men gir ikke sin egen helse like stor oppmerksomhet. Derfor er det viktig at de lærer mer om dette, og får den informasjonen de trenger. Det er en utfordring dersom moren har dårlig helse da dette vil kunne gå utover hele familien, og spesielt barna Psykisk helse En del i målgruppa har fordommer mot de som er psykisk psyke, og mange har ikke oppfattet det som en sykdom før. Folk med psykiske lidelser blir heller sett på som «gale» og blir oversett og skjøvet til side. En annen utfordring er at mange har opplevd krig og lidelse, og har pådratt seg psykiske plager på grunn av det, men ikke vil snakke om det. Via dette prosjektet vil de få informasjon som kan føre til holdningsendring og bedring på sikt og hvor man kan oppsøke profesjonell råd og hjelp
Plan for gjennomføring
Prosjektet skal sørge for å organisere 9 gratis seminarrekke rettet mot målgruppa totalt inntil 306 deltakere. Vi skal samarbeide med lokale organisasjoner, institusjoner og frivillige innvandrerorganisasjoner/foreninger som er opptatt av målgruppas situasjon i Oslo eks. NAV Gamle Oslo Avdeling Marked og kvalifisering, Nordre Aker NAV jobbsjansen, Oslo Voksenopplæring filial Rosenhoff, Skullerud, Oslo sentrum, ERAS nettverk ( 25 frivillige innvandrerorganisasjoner) Mangfoldhuset Mortensrud, Nettverk for innvandrerhelse i frivillig sektor (NIFS) i FHI, omfatter 30 organisasjoner. Organisering: Første steg er å organisere og kontakte fagpersoner. Deretter tar vi kontakt med miljøer, samarbeidspartenere spesielt og forklarer dem målsettingene om prosjektet. Rekrutteringen av deltakere vil skje i samarbeid med dem. Videre sørge for lokal i samarbeid med samarbeidspartenere. Det har vist seg at hele nettverket må være overbevist om nytten av gruppene for at målgruppa skal ønske delta. Vi skal med andre ord motivere til å drive dugnad for å styrke kunnskaper om helse hos målgruppa. I andre fase organiseres seminarrekke med deltakere. Gruppene skal drives etter en aktivitetsplan som prosjektet og fagpersoner har utarbeidet. Deltakere kan også anbefale hva det skal legges vekt på seminarrekke. Aktivitetene skal være tiltrekkende for målgruppen. Fremdriftsplan 2024- 2025 Februar : Planlegging, fagpersoner, kontakte samarbeidspartnere, ordne lokaler, rekruttering av deltakere og frivillige, markedsføring mars – juni: Organisere de fire seminarrekke og evaluering Aug.: Prosjektet planlegger med fagpersoner, ordne lokaler, rekruttering av deltakere og frivillige, og koordinerer med alle samarbeidspartnere Aug. 2024 – feb. 2025: Det gjennomføres de fem seminarrekke og evaluering