Seneffekter etter lymfekreftbehandling

Søknadssammendrag

Det er stadig flere som blir rammet av kreft, samtidig som behandlingen forbedres. Dette medfører at antall langtidsoverlevere etter kreftbehandling stiger. Helbredelsen har ofte en pris i form av senbivirkninger for den enkelte, og avhenger blant annet trolig av behandlingsintensiteten. Prosjektet skal belyse viktige sider av kreftoverlevelse.

Lymfekreft har oppstått i hvite blodceller og sykdommen består av Hodgkin lymfom (HL) og Non-Hodgkin lymfom (NHL). Lymfekreft rammer personer i alle aldersgrupper. Nyere forskning har vist at behandling for lymfekreft gir økt risiko for potensielt livstruende sykdommer som hjertesykdom og sekundær kreft, (kreft som oppstår pga tidligere kreftbehandling), og andre tilstander med stor innvirkning på livskvalitet som f.eks kronisk tretthet, hormonelle endringer, infertilitet og dårligere seksualliv.

Høydose-behandling med autolog stamcellestøtte, (HMAS) er den mest intensive cellegiftbehandlingen man kan gjennomgå. Denne behandlingsformen har vært benyttet i Norge siden 1987, og er nå standard behandling ved bestemte lymfekreftformer. Grad av seneffekter etter HMAS har vært lite undersøkt, men vi antar at hyppigheten og alvorlighetsgraden er økt sammenlignet med annen kreftbehandling.

I 2011 satte man i gang en landsdekkende undersøkelse av alle lymfekreftoverlevere som hadde gjennomgått HMAS i Norge i perioden 1987 – 2008.

Ansvarlig for studien er Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, OUS. Hensikten var å kartlegge dødelighet og et bredt spekter av medisinske og psykososiale seneffekter etter HMAS behandling for lymfekreft. Kun de nordiske land har mulighet til å studere en slik uselektert gruppe.

Vårt prosjekt er en del av den landsdekkende undersøkelsen. Vi vil kartlegge lymfekreftoverlevernes kunnskap om seneffekter og deres livsstil i etterkant av HMAS. Vi vil også undersøke hvordan HMAS påvirker produksjon av mannlige kjønnshormoner, og betydning for seksualfunksjon og seksuell tilfredshet. Datainnsamlingen ble utført i perioden 2012 – 2014. Vårt arbeid vil bestå i å analysere data og gjøre kunnskapen kjent i form av publikasjoner i sentrale tidsskrift. Brukermedvirkning er viktig ved formidling av resultater til pasienter, kreftoverlevere og pårørende.

Lymfekreftoverleverne generelt har økt risiko for seneffekter som f.eks hjertesykdom og kronisk tretthet. Disse tilstandene kan være påvirkbar av en sunn livsstil. Man kan tenke seg at HMAS-overleverne har ennå større gevinst av, og ønske om å følge livsstilsanbefalingene, enn befolkningen generelt. Per i dag er det ingen studier som har undersøkt livsstil hos HMAS-overlevere. Mål 1: Vi vil kartlegge kunnskapsnivået om seneffekter og

sammenheng med livsstil, og hvor overleverene har innhentet denne kunnskapen. Mål 2: Menns gonadefunksjon og konsekvens for seksualitet.

Vår målsetning er at pasientenes kunnskap om langtidseffekter etter HMAS og oppfølgingsprogram skal bedres.