Skriveprosjekt

Stiftelsen Helse og Rehabilitering har finansiert eit to års prosjekt med målsetjing å kartleggje oppfølgingstilbodet til personar som har fått diagnosen kreft. HR har også tildelt midlar for år 2001 for å presentere resultata frå prosjektet  i artiklar. Sluttrapport frå prosjektet vil foreliggje i 2002. Kreft er ein av dei mest alvorlege og  utbreidde sjukdommane i Noreg. Statistikken tilseier at kvar tredje nordmann i løpet av livet vil få ein kreftsjukdom, og på landsbasis er det ca. 20 000 som får diagnosen kvart år. Ca. 40 % blir friske, resten må leve med kreftsjukdommen i kortare eller lengre tid, men alle vil ha behov for behandling og omsorg. Personar som har fått diagnosen kreft gjev ofte uttrykk for at dei blir overlatne til seg sjølv etter at dei har fått diagnosen, og etter eventuell behandling på sjukehus.

Fleire studiar har vist at det er nødvendig med oppfølging etter at personar med kreft er overført ifrå sjukehus til lokalsamfunn. Det å få ei kreftdiagnose utløyser i mange tilfelle ein krisetilstand. Ikkje berre for den som får kreft, men også for pårørande. Det føreligg ikkje oversikt over oppfølgingstilbod til personar med kreft i Sogn og Fjordane fylke, men ein trur at dei er mangelfulle. Det har difor vore ynskjeleg å kartleggje dette området før nye tiltak blir iverksett for å hjelpe kreftsjuke personar. Forskingstema er kjenslevart og prosjektet har omfatta fleire søknader om løyve til gjennomføring , konsesjon samt kontrollar. Undersøkinga som er gjennomført fokuserer på kva helsepersonalet og personar med kreft meiner om innhaldet i oppfølgingstilbodet.

Undersøkinga var tredelt og vart gjennomført som spørjeundersøking til legar og til administrative leiarar i heimesjukepleien, som spørjeundersøking til personar med kreftdiagnose, og som intervju av nokre med slik diagnose. Utifrå resultatet kan ein konkludere med at det i liten grad blir gitt planlagt oppfølging til personar som er kreftramma etter at dei har fått diagnose og eventuell behandling. Både helsepersonale og dei som har fått ei kreftdiagnose uttrykkjer at det ofte er uklare retningslinjer for ansvarsfordelinga mellom sjukehus og kommunehelsetenesta. Dei kreftramma uttrykkjer at det er dramatisk å få ei kreftdiagnose. Mange saknar psykososial støtte som ein del av behandling og rehabilitering. Etter å ha kjempa seg gjennom behandlingsfasen, så kjenner mange seg fysisk og psykisk utmatta. Dei har lite krefter igjen til å ta fatt på rehabiliteringa med.

Oppfølgingsprogrammet bør starte med tydeleg muntleg og skriftleg informasjon ifrå kontaktlege/den som skriv ut pasienten om kvar og til kven den kreftramma kan vende seg  om  vedkommande treng hjelp/råd. Primærhelsetenesta bør også ha eit fast opplegg for korleis dei skal følgje opp dei kreftramma. Dette opplegget bør sjukehusa kjenne til slik at informasjonen om opplegget kan gjevast til pasienten her. Det er naudsynt med godt samarbeid mellom etatane i helsevesenet slik at det blir kontinuitet i oppfølginga.   

HR har tildelt midlar for år 2001 til eit skriveprosjekt for å presentere resultata ifrå to års prosjektet i artiklar. Dette har resultert i ein trykt artikkel, to artiklar sendt til internasjonale tidsskrift for vurdering, og eit utkast til artikkel.