– Smittverntiltak har ofte motsatt virkning på rusmiljøene
For mange rusavhengige har myndighetenes smitteforbyggende tiltak motsatt effekt. Nå får de hjelp av Foreningen for human narkotikapolitikk.
– Vi merker særlig at det er mer utfordrende å ha nær kontakt med både mottakere av våre tjenester, da deler av vårt arbeid er basert på direktekontakt med en gruppe mennesker som ikke alltid har mulighet til å ha digital kontakt, sier prosjektleder Tonje Jevari.
Hun forteller at det også er utfordrende når de vanlige hjelpetiltak til en allerede utsatt og sårbar gruppe må stenge eller redusere sitt tilbud.
– De tiltakene som fungerer godt for å forhindre smittespredning i den øvrige befolkningen har motsatt virkning på det åpne rusmiljø. Ikke alle har et sted å bo, og når man i tillegg ikke kan besøke oppholds- og væresteder, så samles de ekstra mange på gateplan sier hun.
Rent brukerutstyr og informasjon
Gjennom oppsøkende arbeid i de åpne rusmiljøene skal Foreningen for human narkotikapolitikk bidra til smitteforebygging og skadereduksjon.
– Vi deler ut brukerutstyr og gir veiledning og informasjon i mest mulig smitteforebyggende og skadereduserende bruk, og for å forhindre overdoser. I tilknytning til dette arbeidet vil vi nå intensivere og utvide tilbudet. Vi vil kunne øke mengden brukerutstyr vi deler ut. Det er av stor betydning at man aldri deler utstyr med noen, sier prosjektleder Tonje Jevari.
Prosjektet fikk støtte i første tildelingsrunde av Ekstraprogram i forbindelse med koronaepidemien.
I tillegg vil Foreningen for human narkotikapolitikk utarbeide og dele ut informasjonsmateriell og flyers med nasjonale retningslinjer for hvordan begrense og forhindre smittespredning av Covid 19.
Aller viktigst er imidlertid den muntlige informasjonen, som gis ved oppsøkende arbeid i de åpne rusmiljøene, i direkte kontakt og samtale med brukere. Jevari forteller at FHN vil veilede brukere i å kontakte helseapparatet og kommunale tilpassede tiltak for brukere som er smittet eller mistenkt smittet av covid 19.
Økt antall henvendelser
Foreningen for human narkotikapolitikk opplever økt antall henvendelser fra medlemmer som nå opplever å miste sine tilbud til aktivitet og oppholdssteder. Mange rapporterer også om de vanskeligheter som oppstår når tilgangen til rusmidler er redusert, og man må ty til andre stoffer. Det er svært få som får hjelp fra sine fastleger om substitusjon, da dette er mennesker som er utenfor LAR (legemiddelassistert rehabilitering red.anm.).
– Vi kontaktes også av personer som har forsøkt å få substitusjonsbehandling i LAR, men hvor preparatet som tilbys oppleves som for høyterskel til at det er mulig for mange å trappes opp på, forteller Jevari.
Mange brukere informerer også om at de ikke vet hva som foregår, hva de skal gjøre, hvor de skal henvende seg, eller hvordan få hjelp.
Sluttrapportsammendrag
Etter planen ble det utarbeidet informasjonsmateriell og løpesedler, egenprodusert, og i samarbeid med kommunen (Oslo) og Helsedirektoratet. Vi ble av Oslo kommune forespurt å hjelpe kommunen med informasjonsformidling av deres informasjonsmateriell i tillegg til våre egne. Dette da innpass i rusmiljøet, tilstedeværelse i rusmiljøet og tillit fra brukere ga oss mulighet til å nå flere enn hva kommunen ville nå. Dette integrerte vi i eget prosjekt. Brukerutstyr ble kjøpt inn etter planen, både brukerutstyr for rusmiddelbrukere for å unngå smitte og skader ved bruk av rusmidler, samt ekstra smittevernutstyr til både våre frivillige, mottakere av tjenesten og prosjektmedarbeidere. Smittevernutstyr som munnbind og håndsprit var utstyr vi raskt forsto vi måtte supplere til sortimentet. Ikke bare for egen bruk, men også for utdeling til brukere. Dette hadde vi ikke kalkulert godt nok for da søknaden ble skrevet. Utdeling av informasjon og utstyr var planlagt at skulle gjøres av frivillige, delvis lønnet og delvis ulønnet. Dette fungerte etter planen. Selve utdelingen ble gjort gjennom oppsøkende arbeid i rusmiljøene i Oslo. Samarbeid med eksterne var i størst grad det offentlige. Det var nødvendig for begge parter å arbeide tett sammen. Brukerstemmen ble viktig for det offentlige når disse skulle tilpasse, endre og opprette tjenestetilbud for å møte en pandemisituasjon. Vi som brukerorganisasjon var avhengige å ha det offentlige på lag, og i ryggen når vi utførte våre oppgaver på gateplan, både for at tjenester skulle samkjøres, og at vi alle gatenære tiltak trakk i samme retning, og formidlet det samme budskap. Det offentlige hjelpeapparat har jevnlig rapportert situasjonsbildet på rusfeltet. Dette har vært tilbakemeldinger vi har fulgt med på for å raskt fange opp om innsatsen burde endres eller intensiveres. Det har vært møter ukentlig med det offentlig gjennom hele perioden. Oppsøkende arbeid har vært gjennomført etter planen. 4 ganger pr uke i hele perioden, med unntak av to sommeruker hvor tilstedeværelsen ble 3 ganger pr uke. Antall personer som har mottatt våre tjenester har vært mange – estimat 800 personer, og selv om vi ikke har hatt sikre registreringssystemer, så er miljøet ganske kjent for oss, og vi ser raskt nye ansikter. Flere personer har gjennom våren og sommeren mottatt tjenester flere ganger. Opp til flere ganger pr. uke. Særlig i de ukene hvor flere av de offentlige tilbud var stengt, ble det spesielt viktig for oss å kunne spre både informasjon og brukerutstyr og smittevernutstyr, da det ble vanskeligere for mange å får tak i dette.
Søknadssammendrag
Foreningen for Human Narkotikapolitikk øker arbeidet med smittevern og informasjonsformidling til rusmiddelbrukere.
Arbeidet vil i 2020 utvides til å gjelde også koronavirus. Vi deler ut brukerutstyr, formidler informasjon om smittevern og skadereduksjon, og bistår både brukere og tjenestetilbydere.
