– Forebygging og behandling av underernæring er viktig for å øke pasientsikkerheten
Stipendiat Frida Severinsen forsker på bruk av det digitale hjelpemiddelet «MinMat» for å motvirke underernæring.
I samarbeid med
Navn: Frida Severinsen
Alder: 25 år
Stilling: Stipendiat
Arbeidssted: Avdeling for ernæringsvitenskap, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo
Bakgrunn: Master i klinisk ernæring/klinisk ernæringsfysiolog
Underernæring er forbundet med nedsatt livskvalitet, lavere toleranse for kreftbehandlingen, økt sykelighet, lengre liggetid på sykehus, flere reinnleggelser, prematur død og økte kostnader for helsetjenesten
Frida Severinsen
– I NUTREAT-prosjektet skal vi studere effekten av å monitorere og gi tilpasset ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet for pasienter med hode-halskreft, ved hjelp av det digitale verktøyet «MinMat». Dette inkluderer både når pasienten er hjemme, på sykehus, og ved poliklinisk oppfølging.
Hvorfor er dette viktig?
– Pasienter med kreft har økt risiko for underernæring, spesielt ved kreft i hode-halsområdet. Underernæring er forbundet med nedsatt livskvalitet, lavere toleranse for kreftbehandlingen, økt sykelighet, lengre liggetid på sykehus, flere reinnleggelser, prematur død og økte kostnader for helsetjenesten.
– Forebygging og behandling av underernæring er viktig for å øke pasientsikkerheten. I Pakkeforløp for hode-halskreft beskrives det at denne pasientgruppen må få ernæringsstøtte gjennom hele behandlingsforløpet.
– Dagens ernæringsoppfølging av pasienter med kreft har imidlertid flere barrierer. Det er behov for en mer sømløs oppfølging, inkludert bruk av digitale verktøy. Implementering av en slik løsning er i tråd med Regjeringens kreftstrategi, Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft, og vil gi pasienten økt innsikt i egen ernæringssituasjon og helsepersonell gode vilkår for tilpasset oppfølging.
Hva ønsker dere å finne ut?
– Vi ønsker å finne ut om ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet via MinMat-verktøyet kan redusere forekomsten av underernæring for pasienter med hode-halskreft. Videre ønsker vi å se om pasientene får økt livskvalitet, forbedret ernæringsstatus og redusert antall reinnleggelser på sykehus. Til slutt ønsker vi å øke kunnskap om implementering av sømløs ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet.
Todelt prosjekt
Hvordan skal prosjektet gjennomføres? Har dere en tidsplan?
– I del 1 av prosjektet vil vi gjennomføre intervjuer med pasienter som har fullført behandlingsforløpet for hode-hals-kreft og deres pårørende, samt helsepersonell som er involvert i oppfølgingen av pasientene. Resultatene fra disse intervjuene vil brukes til å forbedre den kliniske studien. Denne delen av prosjektet begynner vi med i september/oktober 2023.
– I den kliniske studien vil pasienter med hode-halskreft inviteres og randomiseres til en intervensjons- eller kontrollgruppe. Pasienter i intervensjonsgruppen vil følges gjennom hele behandlingsforløpet ved bruk av verktøyet MinMat. Pasienter registrerer matinntak og ernæringsrelaterte symptomer i en app, som gir en automatisk evaluering og måloppnåelse av individuelt ernæringsbehov. Helsepersonell følger opp inntaket via rapport i pasientjournal, og gir ernæringsbehandling tilpasset den enkelte pasient. Dette inkluderer ekstra henvisning til klinisk ernæringsfysiolog ved behov. Pasienter i kontrollgruppen får standard oppfølging ved sykehuset gjennom behandlingsforløpet. Vi har et mål om å komme i gang med denne delen av prosjektet i løpet av høsten 2023.
– For å studere implementeringen av det digitale verktøyet har vi utviklet en implementeringsplan som blant annet inkluderer implementeringsstrategier. Vi vil studere ulike implementeringsutfall, som aksept og praktisk bruk av digital ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet, samt i hvilken grad dette er bærekraftig og kan skaleres opp i fremtiden. Implementeringen vil studeres kontinuerlig gjennom prosjektet, og ved endt deltakelse vil vi innhente data fra pasientjournal og gjennomføre intervjuer med pasienter i intervensjonsgruppen og deres pårørende for å undersøke erfaringer med bruk av appen. Mot prosjektslutt vil vi også gjennomføre intervjuer og fokusgruppeintervjuer med helsepersonell for å undersøke erfaringer med appen, og tanker om videre bruk.
Prosjektet gjennomføres i to deler:
- Kartlegge ernæringsoppfølgingen for pasienter med hode-halskreft og undersøke holdninger til bruk av et digitalt verktøy som en del av denne oppfølgingen.
- En klinisk studie (randomisert kontrollert studie) hvor effekter av ernæringsoppfølging via digitalt verktøy gjennom behandlingsforløpet testes. I tillegg vil vi se på hvordan en slik ernæringsoppfølging kan implementeres i ulike deler av helsetjenesten, inkludert i pasientens hjem.
Overføringsverdi til andre pasientgrupper
Hva er deres hypotese?
– Vår hypotese er at implementering av prosjektet vil gi en sømløs ernæringsoppfølging av pasienten og redusere forekomsten av underernæring. Pasienten blir mer involvert i egen ernæringssituasjon, får bedre ernæringsstatus og økt livskvalitet. Helsepersonell vil få bedre vilkår for tilpasset ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet. På sikt kan effektene overføres til andre pasientgrupper og helsetjenestenivå og gi et stort potensiale for kostnadsbesparelser i helsetjenesten.
Hvem har tatt initiativ til prosjektet, og hvem er involvert?
– Mari Mohn Paulsen hadde ideen til prosjektet, etter at hun tidligere hadde studert bruk av digital ernæringsoppfølging blant pasienter på sykehus i sitt doktorgradsprosjekt og ønsket å utforske dette videre i et behandlingsperspektiv. Det var opprinnelig Professor Lene Frost Andersen som hadde ideen til å utvikle et digitalt verktøy for å monitorere og følge opp ernæring for å forebygge underernæring blant pasienter på sykehus.
– Prosjektet ble videre til i samarbeid med Øre-, nese- halsavdelingen ved Rikshospitalet, som ønsket å bruke MinMat-verktøyet i et forskningsprosjekt ved Rikshospitalet. Etter gjennomgang av pasientforløpet for pasienter med hode-halskreft ble det imidlertid bestemt at prosjektet primært skulle gjennomføres ved Radiumhospitalet, hvor pasienter følges opp over en lengre periode. Dette var for å få mulighet til å følge opp pasienter i overgangen mellom sykehus og hjemmet, og sikre en sømløs oppfølging. Prosjektet er i dag et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus ved Radiumhospitalet og Universitetet i Oslo.
*Se også liste over involverte personer nederst i saken.
Hjelper pasienten til medvirkning og selvstendighet
Stiftelsen Dam stiller krav om brukermedvirkning. Hvordan er det ivaretatt i dette prosjektet?
– For å sikre brukermedvirkning i prosjektet har vi i planleggingsfasen hatt møter med brukerutvalg fra Kreftforeningen og Oslo universitetssykehus, og fått flere gode innspill til hvordan brukermedvirkning i prosjektet kan ivaretas. Etter at prosjektet startet opp, har vi opprettet et brukerpanel bestående av pasienter som tidligere har hatt kreft i hode-halsområdet. Deres rolle har så langt vært å se igjennom informasjonsskriv som leveres ut til pasienter i forbindelse med rekruttering, samt intervjuguider som skal brukes i intervjuer med pasienter for å sikre at innholdet er forståelig og konkret. En representant fra Kreftforeningen er også del av brukerpanelet og vil samarbeide med oss om hvordan resultater fra prosjektet kan formidles. For eksempel vil vi samarbeide med Kreftforeningen om arrangementer for å formidle resultater fra prosjektet til pasienter, pårørende og helsepersonell.
Er det noe annet som er viktig for deg å formidle om ditt prosjekt?
– Det er viktig for prosjektet å formidle at hensikten er å hjelpe pasienten til medvirkning og selvstendighet i eget behandlingsforløp.
Involverte personer
Ved Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet og Universitetet i sørøst-Norge
- PhD-student Frida Severinsen er klinisk ernæringsfysiolog med erfaring med kreftpasienter, samt tidligere erfaring med bruk av MinMat blant hjemmeboende eldre og pasienter på sykehus.
- Førsteamanuensis Christine Henriksen ved Universitetet i Oslo er prosjektleder og medveileder for PhD-studenten. Hun er leder av Senter for Klinisk ernæring ved OUS/UiO og er klinisk ernæringsfysiolog med ekspertise innenfor underernæring og kreft.
- Seniorforsker Mari Mohn Paulsen ved Folkehelseinstituttet er ekstern hovedveileder for PhD-studenten. Paulsen tok sin PhD på utviklingen og utprøvingen av MinMat-systemet og har kompetanse innenfor utvikling, evaluering og implementering av eHelse-verktøy for å monitorere ernæring med spesiell vekt på sykdomsrelatert underernæring.
- Professor Lene Frost Andersen ved Universitetet i Oslo er medveileder for PhD-studenten. Hun hadde den opprinnelige ideen til å utviklinge MinMat-systemet, og var prosjektleder for den første evalueringen og uttesting av effekter og implementering som ble gjort blant pasienter innlagt på sengepost. Hun har mye kompetanse innenfor kostholdsmetodikk og uttesting av intervensjoner.
- Visedekan for forskning og entreprenørskap Cecilie Varsi er sykepleier med PhD i eHelse og implementeringsforskning. Hun har omfattende erfaring med forskning på utvikling og implementering av digitale eHelse-systemer innenfor en rekke områder i helsevesenet og bred erfaring med kvalitative metoder.
Partnere ved OUS:
- Seksjonsleder Nicole Warmbrodt ved seksjon for klinisk ernæring, Avdeling for klinisk service i Kreftklinikken, OUS
- Seksjonsleder Åse Bratland, PhD fra seksjon for hode-hals onkologi, ved Radiumhospitalet
- Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Fange Gjelstad, PhD, fra Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring, OUS
- Klinisk ernæringsfysiolog Inger Ottestad (PhD) jobber ved ernæringspoliklinikken, OUS, og har lang erfaring med å planlegge og gjennomføre randomiserte kontrollerte studier. Hun har forskningskompetanse innen sarkopeni, livskvalitet og underernæring. Ottestad har klinisk erfaring med pasienter med kreft og underernæring i poliklinisk setting.
Internasjonale samarbeidspartnere:
- Professor Harriët Jager-Wittenaar fra Hanze Universitet for anvendt vitenskap i Nederland har kompetanse innenfor underernæring blant kreftpasienter med særlig fokus på hode-halskreft og PG-SGA.
Søknadssammendrag
Pasienter med kreft har økt risiko for underernæring, spesielt ved kreft i hode-hals-området. Underernæring er forbundet med nedsatt livskvalitet, lavere toleranse for kreftbehandlingen, økt sykelighet, lengere liggetid, flere reinnleggelser, prematur død og økte kostnader for helsetjenesten. Forebygging og behandling av underernæring er viktig for å øke pasientsikkerheten. I Pakkeforløp for hode-hals-kreft beskrives det et denne pasientgruppen må få ernæringsstøtte gjennom behandlingsforløpet. Dagens ernæringsoppfølging av pasienter med kreft har imidlertid mange barrierer. Det er behov for en mer sømløs oppfølging, inkludert bruk av digitalt verktøy. Implementering av en slik løsning er i tråd med Regjeringens kreftstrategi, Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft og vil gi pasienten økt innsikt i egen ernæringssituasjon og helsepersonell gode vilkår for tilpasset oppfølging. Hovedmål med prosjektet er å redusere underernæring for pasienter med hode-hals-kreft ved å monitorere ernæring og gi tilpasset ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet via digitalt verktøy. Vi vil øke kunnskap om implementering av sømløs ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet. Prosjektet innebærer en randomisert kontrollert studie, der effekt og implementering vil studeres parallelt. Pasienter med hode-hals kreft vil inviteres og randomiseres til intervensjon- eller kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen følges gjennom hele behandlingsforløpet ved bruk av digitalt verktøy. Pasient registrerer matinntak og symptomer i en app som gir automatisk evaluering av måloppnåelse av individuelt ernæringsbehov. Helsepersonell følger opp via app eller web-rapporter for monitorering og beslutningsstøtte for ernæringsbehandling tilpasset den enkelte pasient. Dette inkluderer henvisning til ekstra oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog ved behov. Kontrollgruppen får standard oppfølging fra sykehuset. Pasientene følges på sykehus, i eget hjem og ved poliklinisk oppfølging. I implementeringsstudien vil vi utvikle en implementeringsplan, inkludert implementeringsstrategier. Vi vil studere ulike implementeringsutfall, som aksept og praktisk bruk av digital ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet samt i hvilken grad dette er bærekraftig og kan skaleres opp i fremtiden. Data innsamles ved bruk av fokusgrupper, individuelle intervjuer og data fra pasientjournaler. Vår hypotese er at implementering av prosjektet vil gi en sømløs ernæringsoppfølging av pasienten og redusere forekomsten av underernæring. Pasienten vil bli mer involvert i sin ernæringssituasjon, få bedre ernæringsstatus og økt livskvalitet. Helsepersonell vil få bedre vilkår for tilpasset ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet. På sikt kan effektene overføres til andre pasientgrupper og helsetjenestenivå og gi et stort potensiale for kostnadsbesparelser i helsetjenesten.
