Sømløs ernæringsbehandling gjennom hele kreftforløpet

Søknadssammendrag

Pasienter med kreft har økt risiko for underernæring, spesielt ved kreft i hode-hals-området. Underernæring er forbundet med nedsatt livskvalitet, lavere toleranse for kreftbehandlingen, økt sykelighet, lengere liggetid, flere reinnleggelser, prematur død og økte kostnader for helsetjenesten. Forebygging og behandling av underernæring er viktig for å øke pasientsikkerheten. I Pakkeforløp for hode-hals-kreft beskrives det et denne pasientgruppen må få ernæringsstøtte gjennom behandlingsforløpet. Dagens ernæringsoppfølging av pasienter med kreft har imidlertid mange barrierer. Det er behov for en mer sømløs oppfølging, inkludert bruk av digitalt verktøy. Implementering av en slik løsning er i tråd med Regjeringens kreftstrategi, Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023 og Pakkeforløp hjem for pasienter med kreft og vil gi pasienten økt innsikt i egen ernæringssituasjon og helsepersonell gode vilkår for tilpasset oppfølging. Hovedmål med prosjektet er å redusere underernæring for pasienter med hode-hals-kreft ved å monitorere ernæring og gi tilpasset ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet via digitalt verktøy. Vi vil øke kunnskap om implementering av sømløs ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet. Prosjektet innebærer en randomisert kontrollert studie, der effekt og implementering vil studeres parallelt. Pasienter med hode-hals kreft vil inviteres og randomiseres til intervensjon- eller kontrollgruppe. Intervensjonsgruppen følges gjennom hele behandlingsforløpet ved bruk av digitalt verktøy. Pasient registrerer matinntak og symptomer i en app som gir automatisk evaluering av måloppnåelse av individuelt ernæringsbehov. Helsepersonell følger opp via app eller web-rapporter for monitorering og beslutningsstøtte for ernæringsbehandling tilpasset den enkelte pasient. Dette inkluderer henvisning til ekstra oppfølging hos klinisk ernæringsfysiolog ved behov. Kontrollgruppen får standard oppfølging fra sykehuset. Pasientene følges på sykehus, i eget hjem og ved poliklinisk oppfølging. I implementeringsstudien vil vi utvikle en implementeringsplan, inkludert implementeringsstrategier. Vi vil studere ulike implementeringsutfall, som aksept og praktisk bruk av digital ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet samt i hvilken grad dette er bærekraftig og kan skaleres opp i fremtiden. Data innsamles ved bruk av fokusgrupper, individuelle intervjuer og data fra pasientjournaler. Vår hypotese er at implementering av prosjektet vil gi en sømløs ernæringsoppfølging av pasienten og redusere forekomsten av underernæring. Pasienten vil bli mer involvert i sin ernæringssituasjon, få bedre ernæringsstatus og økt livskvalitet. Helsepersonell vil få bedre vilkår for tilpasset ernæringsoppfølging gjennom hele behandlingsforløpet. På sikt kan effektene overføres til andre pasientgrupper og helsetjenestenivå og gi et stort potensiale for kostnadsbesparelser i helsetjenesten.