Sosiale medier, selvfølelse og vennskap

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig sammendrag

Fordi økningen i sosial mediebruk har foregått parallelt med en rapportert økning i emosjonelle vansker hos ungdom har man antatt at sosial mediebruk er en årsak til den økte forekomsten av emosjonelle vansker, men eksisterende funn er tvetydige og studiene i hovedsak utført på voksne. Det er derfor prematurt å trekke en slik konklusjon, men hvis sosial mediebruk spiller selv en liten rolle mht å underminere unges psykiske helse og livskvalitet krever det handling. For å avdekke dette er det behov for mer sofistikerte hypoteser og metoder, vi må undersøke hvordan ungdom bruker sosiale medier, ikke bare se på mengden tid brukt; vi må favne både positive og negative konsekvenser; forskningen må basere seg på velutviklede teoretiske modeller som integrerer kunnskap fra medievitenskap og utviklingspsykopatologi; og vi må teste sammenhengen mellom sosial mediebruk og mental helse og livskvalitet vha longitudinelle design og statistiske metoder som gjør at vi kommer så nært kausale sammenhenger som mulig. Vi trenger også kunnskap om hvordan sosial mediebruk påvirker faktorer som henger tett sammen med psykisk helse og livskvalitet, slik som sosiale relasjoner og selvfølelse. Det aktuelle prosjektet tar derfor sikte på å teste en modell vi har utviklet som viser hvordan sammenhengen mellom sosial mediebruk og mental helse/livskvalitet/selvfølelse/sosiale relasjoner avhenger av: 1) Type og tid brukt på sosial medier, hvor vi er først ute med å skille mellom selv- vs andre orientert bruk (selv-orientert: poster egne updates – økt sannsynlighet for positiv feedback og bekreftelse; andre-orientert: ‘liker’, kommenterer på andres statuser – økt sannsynlighet for sosial sammenligning og dertil hørende risiko for opplevelse av tilkortkommenhet, dårlig selvfølelse, ensomhet); 2) kjennetegn ved individet (eks selvfølelse, personlighet) og omgivelsene (eks foreldres oppdragerstil); og 3) digitale erfaringer (eks nettmobbing). Prosjektet skal bruke data fra Tidlig trygg i Trondheim, en longitudinell studie hvor informasjon fra ca tusen barn, deres foreldre og førskolelærere/lærere er samlet inn annethvert år fra barna var 4 år gamle. Både intervju, tester og spørreskjema brukes i kartleggingen. Sosiale media ble første gang målt da deltakerne var 10 år og prosjektet favner data som er samlet inn t.o.m. 16 år. Prosjektet vil kunne gi svar hvordan sosial mediebruk på en positiv og negativ måte påvirker utvikling av selvfølelse, sosiale relasjoner, psykisk helse og livskvalitet fra barneår til ungdomstid; hvem som er særlig påvirkbare på godt og vondt; og hvilke kjennetegn ved den sosiale mediebruken (eks poster mye selv vs ‘liker’ andres poster), personen og omgivelsene som er avgjørende for hvilke konsekvenser sosial mediebruk har. Slik kunnskap er viktig for å fremme en sosial mediebruk som er gunstig for barn og unges psykososiale utvikling, psykiske helse og livskvalitet.