Setter SPOR

– Til deg som ikke håper mer. Du som trenger et lysglimt og trenger det nå.

Sangstemmen til Robin Pettersen og musikken fra et piano fyller øvingsrommet på Kristiansand Katedralskole Gimle(KKG). Ved siden av Robin står klassevenninnen Eirin Andresen og gjør tegnspråk til Marthe Wangs rørende låt. Rundt dem i rommet gjør nærmere femti elever og lærere de samme tegnene med hendene i lufta. Så korer alle:

– Aaaaaa, aaaaa, aaaa, aaaaa.

Denne saken er skrevet av Kilden.com.

Tomos Young drar elevene gjennom koreografien med et smil.

Elevene kommer fra KKG og Kvadraturen skolesenter. Noen har programfaget musikk-dans-drama (MDD), andre går på hverdags-livstrening (HT).

Noen – som Robin og Eirin – er født med en funksjonsnedsettelse. Før har de fysiske forskjellene kanskje markert et skille, et «oss» og «dem». Men her, i dette rommet, spiller ulikhetene mindre rolle. Her møtes elevene ukentlig for å synge, danse, snakke og jobbe frem et felles prosjekt, nemlig forestillingen SPOR.

I mars 2019 blir den fremført i Kilden med over hundre elever på scenen. To ulike SPOR-forestillinger ble vist i 2015 og 2017, til fullsatte saler. Også i fjorårets forestilling sang Robin solo.

I SPOR får alle elevene vistfrem noe de er gode til.

Løfter frem elevenes særpreg

SPOR tar utgangspunkt i KKGs satsing på kunst som verktøy for mestring, forståelse og inkludering mellom elever med funksjons-nedsettelser og andre elever. SPOR handler om å finne særpreget og de kunstneriske ressursene hos elevene og rendyrke dem.

– SPOR er et inkluderingsprosjekt som skal være autentisk, verdig og mangfoldig. Noen kan synge, andre kan breake, noen har en sterk historie å fortelle. Alle er gode til noe og det er det vi fokuserer på, sier spesialpedagog Mette Midling-Jenssen.

Sammen med kollegene Vidar Bøe, Beate Fosselie og Rigmor Stakkeland har hun jobbet med slike elevforestillinger i mange år. Samarbeidet med Kilden startet i 2013.

– SPOR er perfekt i Kildens rammer, så da vi fikk til dette samarbeidet var det som å vinne i Lotto, sier Midling-Jenssen.

Fra Kilden bidrar manusforfatter og regissør Elisabeth Lindland, komponist Stig Nordhagen, scenograf Ryall Burden, koreograf Tomos Young og Kristiansand Symfoniorkester.

– Vi har løftet den kunstneriske kvaliteten flere hakk. Kilden er ekstremt profesjonell og raus i alle ledd, sier Midling-Jenssen.

Forestillingen rommer dans, musikk-innslag, akrobatikk, dikt og tekster skrevet av elevene. Elevene i rullestol danser side om side med danseelever fra MDD.

– Målet er å skape møter mellom de profesjonelle kunstnerne og ungdommene, som bidrar til økt mestring, toleranse og kvalitetsopplevelser, sier Midling-Jenssen.

Hun ser at elevene vokser på å delta i prosjektet.

– De får samspillskompetanse, endrings-kompetanse og innsikt. Jeg har jobbet med ungdom i nesten tretti år og har aldri sett en generasjon som er så inkluderende og rause. Dette er toleransegenerasjonen.

Elise Dolmen og Jesper Systad Johannessen opplever at SPOR samler elever som ellers kanskje ikke ville hengt sammen.

Samhold og vennskap

Elise Dolmen (18) og Jesper Systad Johannessen (19) er blant elevene som skal være med på forestillingen. De er avgangselever ved KKG, Elise går på MDD mens Jesper gå på HT. Begge har vært med på SPOR før.

– SPOR er helt fantastisk! Prosjektet skaper et samhold som jeg setter stor pris på. Nå er det alltid noen å hilse på når jeg går gjennom korridoren, sier Elise.

Jesper er enig.

– Det er gøy å treffe så mange fine folk og få nye venner, sier han.

I fjor leste han opp en egenskrevet tekst fra scenen, der han satte ord på at han synes det er urettferdig å være den eneste av tre brødre som har Downs syndrom. Og så deltok han i en dansebattle.

– Jeg liker å danse, spesielt å breake, sier han og smiler.

– Du er dødsflink til å breake! Sier Elise og gir Jesper en vennskapelig dult i siden.

I løpet av øvingsperioden trener elevene på å se hverandre, være gode publikummere, vente på tur og å være fleksible.

– Jeg har lært å se alles kvaliteter, uavhengig av fysiske forutsetninger. Vi har blitt en god gjeng der alle er likeverdige, hjelper hverandre og tar vare på hverandre. Vi glemmer de grensene som ellers er mellom oss, sier Elise.