Studier av ukjente DGS – gener

Bakgrunn og målsetting: DiGeorge syndrom (DGS) er en utviklingsdefekt som skyldes at en del av DNA tråden på kromosom 22s lange arm (q11) er forsvunnet (mikrodelesjon). På den forsvunne delen sitter det vanligvis 11 gener. Syndromet kalles også ”tredje og fjerde gjellebuesyndrom”. Den alvorligste feilutvikling i DGS er hjertefeil og feilutvikling av store blodkar. Dette er den hyppigste årsak til tidlig død hos nyfødte. Andre organer som kan være mangelfullt utviklet er tymus som igjen fører til T-cellemangel og parathyroidea-kjertlene som resulterer i lavt blodkalsium ved fødselen og kramper. DiGeorge syndrom er en hyppig klinisk problemstilling som sannsynligvis er underdiagnostisert med en frekvens på minst 1 per 3000 fødsler. Ikke alle som har dette tapet av DNA-biten får DGS.

To gener fra et kreftprosjekt som viste seg å være veldig aktive i benkreftceller, viste seg å ligge i den DNA-biten som er forsvunnet ved DGS. Det ene genet var kjent fra før og det andre var nytt. Disse to genene skulle studeres videre i benkreftceller og pasienter med DiGeorge syndrom.

Metoder: Det ble benyttet en rekke molekylærbiologiske metoder som northern blot analyser, polymerase kjedereaksjon (PCR), real-time PCR, kloning etc.

Resultater: De to genene ble ikke regulert av hormoner og vekstfaktorer som er av betydning for fosterutvikling. Genreguleringen er derfor foreløpig ukjent. Genene er ikke uttrykt i thymus eller hjertevev hos nyfødte. Det ble utviklet en metode (vha. real-time PCR) som gjør det mulig å måle graden av aktivitet til de to genene (måle mengde mRNA) i blodprøver og vevsprøver hos pasienter og ”normale”. Hvis man kan finne forskjeller i genaktiviteten hos pasienter og ”normale” vil det være en ny og enkel metode for diagnose av DGS.

Innsamling av pasientmateriale er gjennomført. Blodprøvene viste seg å være koagulert. Prøvene ble tatt fra helen til nyfødte. Blodet renner så sakte ved slik prøvetaking at det trolig koagulerer på veien ned i prøverørene. Det koagulerte blodet ble forsøkt renset for RNA (”genmateriale”), men det viste seg å være av så dårlig kvalitet (grunnet blodets koagulasjon) at det ikke kunne benyttes til videre analyser. Prosjektet kan derfor ikke gjennomføres etter intensjonen og er avsluttet.