Sykling-alternativ til bil for foreldre

Søknadssammendrag

Prosjekttema (på norsk)

Bakgrunn: Inaktivitet er en av hovedårsakene til forekomsten av fedme og kroniske livsstilssykdommer. Vi trenger å være mer fysisk aktive, samtidig som utslipp av klimagasser må reduseres kraftig. I dette skjæringspunktet har aktiv transport sitt potensiale: Fysisk aktivitet kan bakes inn i en travel hverdag på vei til og fra de daglige gjøremålene. I tillegg kan CO2-utslipp fra motorisert transport reduseres betraktelig. Helseatferder som fysisk aktivitet etableres tidlig og kan ofte spores fra barndom til voksenlivet, noe som gjør småbarnsforeldre til en viktig målgruppe. Studier på aktiv transport med tradisjonelle sykler har rapportert positiv helseeffekt. Det finnes lite forskning på effekt av el-sykling og bruk av longtail-sykler. Denne typen lastesykler kan tenkes å dekke et praktisk behov som ikke tradisjonelle sykler eller el-sykler oppfyller. Vi trenger å vite mer om hvordan vi kan øke det daglige fysiske aktivitetsnivået til travle småbarnsforeldre på en måte som er praktisk gjennomførbar, og som kan opprettholdes over tid. Mål: Å undersøke effekten av en 12 måneders intervensjon med tilgang til el-sykkel, longtail-sykkel og tradisjonell sykkel i et utvalg av inaktive foreldre med barn i barnehage på: (i) objektivt målt sykkelmengde og fysisk aktivitetsnivå, (ii) familiens transportvaner (iii) endring i fysisk form, kroppsammensetning, og selvrapportert helse/livskvalitet, og (iv) erfaringer med og motivasjon for bruk av sykkel (el/longtail/tradisjonell). Utvalg: 36 småbarnsforeldre (18 kvinner og 18 menn) skal rekrutteres via barnehager, en deltaker fra hver familie. Design: Cross-over; deltakerne (n=18) skal gjennom følgende grupper: 4 mnd med el-sykkel (n=6), 4 mnd med longtail sykkel (n=6), 4 mnd med tradisjonell sykkel (n=6). I tillegg inkluderes en kontrollgruppe (n=18) som skal opprettholde vanlige aktivitets-og transportvaner . Deltakerne randomiseres til intervensjon- eller kontrollgruppe. Målingene skal utføres også på deltakernes ev.partner, for å undersøke potensiell «smitte-effekt». Målinger: (I) Et nettbasert spørreskjema skal kartlegge transport- og aktivitetsvaner, selvopplevd helse og livskvalitet, motivasjon for sykling, og sosio-demografiske variabler. (II) Sykling og fysisk aktivitetsnivå skal måles med en smartphone-app. (III) Fysisk form (maksimalt oksygenopptak), kroppsammensetning, vekt og høyde. (IV) Deltakernes erfaringer med og motivasjon for sykling skal utforskes med fokusgruppeintervjuer. Studiens betydning: Studien vil gi ny kunnskap om viktige og tidsaktuelle tema (utfordringer relatert til folkehelse og klima/miljø, på en relevant målgruppe (småbarnsforeldre). Studiens målsetting sammenfaller med nasjonale og internasjonale strategiske dokumenter, deriblant Paris-avtalen, folkehelsemeldingen «Mestring og Muligheter», Nasjonal Transportplan 2014-2023, og anbefalingene for fysisk aktivitet. Ved positive resultater bør sammenhengene undersøkes i et større og mer representativt utvalg.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Bakgrunn: Transportsykling kan fremme helse og miljø gjennom økt fysisk aktivitet (FA) og reduserte CO2-utslipp, men det er forsket lite på effekt og gjennomførbarhet av transportsykling med elsykler og lastesykler blant foreldre med barn i barnehage. Mål: Å undersøke effekten av gratis tilgang til el/longtail/tradisjonell sykkel, tre mnd for hver type, i et utvalg av foreldre med barn i barnehage på: (i) objektivt målt sykkelmengde og FA-nivå, (ii) familiens transportvaner (iii) endring i fysisk form, kroppssammensetning og selvrapportert helse/livskvalitet, og (iv) erfaringer med og gjennomførbarhet av hverdagssykling med el/longtail/tradisjonell sykkel. Design: Randomisert, kontrollert intervensjonsstudie hvor 36 foreldre med barn i barnehage ble rekruttert og tilfeldig trukket til en kontroll – eller en intervensjonsgruppe. Intervensjonsgruppen (n=18) fikk i tilfeldig rekkefølge tre mnd tilgang til el-, longtail- og tradisjonell sykkel, totalt ni mnd. Kontrollgruppen (n=18) ble bedt om å opprettholde vanlige aktivitets-og transportvaner. Målinger: (i) et nettbasert spørreskjema kartla transport- og aktivitetsvaner, selvopplevd helse og livskvalitet, motivasjon for sykling og sosiodemografiske variabler, (ii) sykling ble målt med sykkelcomputer og FA-nivå med bevegelsesmåleren SenseWear Armband, (iii) fysisk form, kroppsammensetning, vekt og høyde ble målt, og (iv) deltakernes erfaringer og gjennomførbarhet av hverdagssykling ble undersøkt i fokusgrupper.

Sammendrag

Prosjektet ble utført som beskrevet i søknad, med følgende unntak: 1: Registrering av sykling med sykkelcomputer, ikke app, pga forsinkelser med utviklingen av appen. 2: Fysiologiske målinger og FA-nivå ble målt kun ved baseline og prosjektslutt (to ganger), mens fokusgruppeintervjuer ble gjennomført etter hver sykkelperiode (tre ganger). Dette fordi hovedfokus ble noe endret fra forskjell mellom sykkeltyper, til effekt av tilgang til ulike sykkeltyper over en lenger periode, samt økt fokus på gjennomførbarhet. 3: For å unngå sommerferie og for å følge sesongene høst, vinter og vår, ble tiltaksperioden gjennomført over ni mnd, ikke 12 mnd. 4: Partnerperspektivet utgikk pga få interesserte partnere, og dermed ble antallet problemstillinger og artikler redusert fra fem til fire. 5: Uttrekkspremien til kontrollgruppen ble redusert fra tre sykler med vogn til en sykkel med vogn. Nasjonalforeningen ble invitert og takket ja til deltakelse i referansegruppen (se under) i prosjektet, men representanten, Maren Odberg Palm, hadde dessverre ikke anledning til å delta ved kick-off eller oppsummeringsmøtet, men fikk tilsendt referat i etterkant.

Resultater og virkninger

Gratis sykkeltilgang i et utvalg av foreldre med barn i barnehage resulterte i økt sykling og motivasjon for sykling, og redusert bilkjøring, men ikke forbedring i FA-nivå, fysisk form, kroppssammensetning, blodtrykk eller helserelatert livskvalitet. Syklingen ble opplevd som tungvint, men ønskelig, og at sykkeltilgang kunne gjøre hverdagssykling mer gjennomførbart, for noen. Temperatur og vind påvirket sykkelfrekvens, uavhengig av sykkeltype. Vi fant også en tendens til at sykling en dag hadde sammenheng med sykling foregående dag, samt noe mindre sykling utover i prosjektperioden. Det ble opprettet en referansegruppe for prosjektet hvor Nasjonalforeningen, Kristiansand kommune, Vest-Agder fylkeskommune, Helsedirektoratet, Syklistenes Landsforening og transportsykkel.no, ble invitert og takket ja til å delta. Målet med referansegruppen var gjensidig kontakt, spørsmål og innspill til prosjektgruppen underveis, samt formidling av resultater ut til brukerne og ev. andre interessenter i etterkant. I tillegg publiseres resultatene som vitenskapelige artikler i fagfellevurderte tidsskrift, samt som muntlig presentasjon på vitenskapelige konferanser (se under).