– En ubeskrivelig følelse av frihet og samhold
Egne studiegrupper for døve og faste tolker gjør vernepleieutdanningen på USN helt unik.
I samarbeid med
– Det er en helt fantastisk opplevelse. En ubeskrivelig følelse av frihet og samhold. Jeg føler meg så motivert og jeg har lyst til å gå på skolen, forteller Ellen Charlotte Ricci.
Hun er en av tolv døve studenter ved vernepleieutdanningen på Universitetet i Sørøst-Norge (USN). Takket være et samarbeid mellom USN, Norges Døveforbund og NTS Kompetanse kunne studentene starte en bekymringsfri studiehverdag høsten 2022.
Det er på ingen måte en selvfølge.
– Det er dessverre veldig vanlig at døve blir utbrent i høyere utdanning. Det å være inkludert kommunikasjonsmessig sett er for mange hørende som luft. Du har det, og du merker det ikke før det er borte. For mange døve er denne inkluderingen som å få luft for første gang, sier prosjektleder Finn Arild Thordarson.
Se video av prosjektet her:
Har tatt tid
Han er selv døv, og kjente på utenforskapet da han studerte i Trondheim på 1990-tallet. Men først da kona begynte å studere til å bli sykepleier, og ble utbrent som følge av den krevende situasjonen ved å være eneste døve student, bestemte han seg for å ta grep.
– Jeg tok kontakt med Steinar Vikholt (universitetslektor ved USN, red.anm), som er vernepleier og som kan tegnsrpåk. Han skjønte utfordringen med en gang. Universitetet har vært veldig positive, men det har tatt tid å komme seg gjennom byråkratiet for å få den nødvendige tilretteleggingen på plass, forteller Thordarson.
Men sammen med en bredt sammensatt prosjektgruppe, blant annet bestående av universitetslektor ved USN, Steinar Vikhold, Norges Døveforbund og NTS Kompetanse, har man lykkes med å etablere et studietilbud tilpasset døve studenter.
– Gull verdt
For studentene handler dette om å ha tilgang på faste tolker i undervisningen, samt å ha egne studiegrupper for de døve studentene. Det gjør at de enkelt kan kommunisere om det faglige innholdet seg i mellom, uten bruk av tolk.
– Det er gull verdt. Bare det å kunne planlegge uten å være avhengig av om tolk er tilgjengelig. Alle snakker det samme språket. Og da kan vi både ha faglige diskusjoner og henge med sosialt, forteller student Babar Ali, og legger til:
– Det er kanskje det vi får mest utbytte av. Å kunne diskutere det faglige på tegnspråk uten å være avhengig av tolk. Og å kunne gjøre det på våre egne premisser. Jeg har studert ved høyskole et par ganger før, men har aldri følt at jeg har vært inkludert.
Han forteller at det er krevende å henge med i diskusjoner med hørende når man er avhengig av tolk for å formidle det man vil si.
– Det ble ofte begrenset hva jeg fikk sagt. Jeg falt mye utenfor. Jeg hang ikke med når de andre i gruppen var godt i gang med diskusjoner og hadde fin flyt på gruppearbeidet. Jeg hadde lyst til å si noe, men det var vanskelig å komme til ordet på riktig tidspunkt, sier han.
Ekte likestilling
Prosjektleder Finn Arild Thordarson tror det kan være vanskelig for mange hørende å sette seg inn i hvordan det er å være den eneste døve på et studium.
– Inkludering er et begrep som mange ikke helt forstår dybden og rekkevidden av. Det er lett å tenke at dersom det er hundre personer i et rom, og en av disse er døv sammen med en tolk, så er inkluderingen i boks. Men sånn er det egentlig ikke, sier han, og sammenlikner inkludering med likestilling mellom kjønn.
– Hvis du for eksempel tar et skole- eller arbeidsmiljø med bare menn, og en typisk mannskultur, og setter inn én kvinne. Er det god likestilling?
Han svarer et åpenbart nei på sitt eget retoriske spørsmål, og forklarer at flere likepersoner i et større fellesskap er avgjørende for å få til ekte inkludering.
– Jeg er veldig glad for å se de tolv studentene som får denne muligheten nå, sier han.
Vil spre modellen til flere studier
Gjennom prosjektet har det blitt utviklet en modell for god inkludering av døve studenter. Det kan bety mye for både den enkelte og for samfunnsøkonomien.
Nå håper Thordarson at modellen kan fungere også flere steder.
– Vi har et sterkt ønske om at dette kan tas i bruk på andre utdanninger eller med nye vernepleierkull senere. For jeg tror at vi her viser inkludering som faktisk fungerer i høyere utdanning for døve, og det har ikke skjedd på mange mange år i Norge.
Og han får full støtte av studentene, som forteller om en helt ny hverdag.
– Jeg slipper å kjenne på den vonde følelsen i magen, og at jeg gruer meg til å gå på skolen. Nå er det så lett, og det er gøy å gå på skolen. Det er en stor forskjell, sier Ellen Charlotte Ricci.
NTS Kompetanse
- NTS Kompetanse er en non-profit bedrift basert i Sandefjord.
- Formålet til bedriften er å styrke døve og hørselshemmedes tilgang til samfunnsdeltakelse med vekt på arbeidsliv.
Søknadssammendrag
Bakgrunn for prosjektet
Arbeidsløsheten blant døve estimeres å være ca 50% – ifølge SSB er over 50% av funksjonshemmede generelt ikke i arbeid. Det finnes arbeidsplasser for døve, spesielt i Vestfold, Bergen og Oslo, men for å få fast stilling kreves det at man har utdanning. Bachelor i vernepleie er en av utdanningene som gir døve størst mulighet til jobb. Døve har utfordringer både med å få tilgang til og gjennomføre høyere utdanning. Det vil være et svært effektivt tiltak å innføre eget tegnspråklig studieprogram for døve. Inspirasjon hentes fra lignende studieprogram for allmennlærerutdanning for døve 1996-2002.
Målsetting for prosjektet
Igangsette studieprogram i vernepleie tilpasset døve fra høsten 2021. Gi døve mulighet til å ta utdanning slik at de kan få fast jobb. Det er gode jobbmuligheter for døve med bachelor i vernepleie i Vestfold. Redusere sosiale ulikheter mellom døve og hørende som gruppe med tilhørende helsegevinst.
Målgruppe
Døve/hørselshemmede som ønsker å ta vernepleieutdanning og få fast jobb. Tjenestemottakere som får bedre tegnspråkmiljø med høyt kvalifiserte fagpersoner.
Antall personer i målgruppen som prosjektet planlegger å nå
250
Beskrivelse av tiltak/aktivitet samt gjennomføring av prosjektet
Hovedaktiviteter: utredning, innsamling av informasjon, formidling, nettverksbygging, dokumentasjon og å forberede implementering. Det vil legges stor vekt på å skape dialog med blant annet Kunnskapsdepartementet og andre relevante ansvarsmyndigheter knyttet til høyere utdanning, herunder ledelsen i USN. Prosjektleder skal få støtte og innspill fra en prosjektgruppe. I tillegg engasjeres prosjektmedarbeider fra vernepleieutdanningen ved USN – Steinar Vikholt – universitetslektor i vernepleie ved USN som også kan tegnspråk flytende og har lang erfaring fra miljøarbeid med tegnspråklige brukere i Vestfold. Prosjektgruppe for øvrig: Guri Amundsen – universitetslektor ved NTNU, som var både lærer for og en av arkitektene bak allmennlærerprogrammet for døve ved Høgskolen i Sør-Trøndelag 1994-2006. Lubna Mehdi – styreleder i Norges Døveforbund Ungdom (NDFU). Da prosjektets målgruppe er unge døve, er det naturlig at ungdomsorganisasjonen til Norges Døveforbund er med i prosjektgruppa. Forprosjektet organiseres som et 2-årig forprosjekt hvor prosjektleder tilsettes i 40% stilling fra september 2019 til juni 2021, og prosjektmedarbeider fra USN frikjøpes til å bruke 20% av sin arbeidstid til forprosjektet.
Fremdriftsplan for prosjektet
1.9.2019: Prosjektoppstart. NTS Kompetanse engasjerer prosjektleder i samråd med prosjektgruppa. Prosjektmedarbeider fra USN engasjeres. Prosjektleder skal ha akademisk bakgrunn, og bredt nettverk innenfor akademia og tegnspråklig fagfelt og godt nettverk mot arbeidslivet og målgruppa. 1.3.2019-30.6.2020: Prosjektleder og prosjektmedarbeider gjennomfører forprosjektet som beskrevet ovenfor fram til implementering av studieprogrammet.
Sluttrapport
Målsetting, målgruppe og bakgrunn for prosjektet
Målsetting: Igangsette studieprogram i vernepleie tilpasset døve fra høsten 2021. Gi døve mulighet til å ta utdanning slik at de kan få fast jobb. Det er gode jobbmuligheter for døve med bachelor i vernepleie i Vestfold. Redusere sosiale ulikheter mellom døve og hørende som gruppe med tilhørende helsegevinst. Målgruppe: Døve/hørselshemmede som ønsker å ta vernepleieutdanning og få fast jobb. Tjenestemottakere som får bedre tegnspråkmiljø med høyt kvalifiserte fagpersoner. Bakgrunn: Arbeidsløsheten blant døve estimeres å være ca 50%. Det finnes arbeidsplasser for døve, spesielt i Vestfold, Bergen og Oslo, men for å få fast stilling kreves det at man har utdanning. Bachelor i vernepleie er en av utdanningene som gir døve størst mulighet til jobb. Døve har utfordringer både med å få tilgang til og gjennomføre høyere utdanning. Det vil være et svært effektivt tiltak å kvalifisere døve som vernepleiere.
Beskriv i hvilken grad oppsatte effektmål ble nådd (ref søknadsskjemaet)
Prosjektets målsetning ble oppfylt i 2022. Ved opptak til bachelor vernepleie med oppstart høst 2022 var 16 studieplasser kvotert til døve som snakker tegnspråk. 12 døve fikk plass på studiet. Prosjektet fikk mye god oppmerksomhet i media, og vant Stiftelsen Dams Årets Helsepris 2022. Universitetet i Sørøst-Norge har et godt samarbeid med NAV Tolketjenesten i Vestfold, og 3 tolker dekker tolkebehovet for 12 studenter. Studentene trenger ikke å tenke på eller ta ansvar for å bestille tolk. USN har også ansatt en døv tegnspråklig studieveileder. I skrivende stund har studentene fullført sitt første semester, og de har gitt gode tilbakemeldinger om at tilbudet er meget godt og at de føler seg inkludert på et annet nivå enn de tidligere har opplevd. Ut fra dette vurderer vi at prosjektet har oppnådd alle sine målsetninger fullt ut, og vi har sett at effekten er blitt enda bedre enn vi hadde forventet eller håpet på.
Antall personer i målgruppen nådd av prosjektet
12
Prosjektgjennomføring/Metode
Prosjektet ble gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom NTS Kompetanse og Universitetet i Sørøst-Norge. I første del av prosjektet samarbeidet Finn Arild Thordarson og Steinar Vikholt med prosjektgruppa for å kartlegge et tidligere prosjekt gjennomført i Trondheim i 1996-2002, hvor Høgskolen i Sør-Trøndelag (nå NTNU) ga et tilrettelagt tilbud til døve allmennlærerstudenter. Det ble tidlig klart at en løsning ville være å kvotere døve som en del av det ordinære studiekullet. Deretter ble ytterligere en prosjektmedarbeider ved USN hentet inn – Sabine Gehring. Utfordringen ble å finne ut hvilke kriterier man kunne kvotere en gruppe med døve tegnspråklige studenter inn i programme, og få godkjennelse for en slik løsning fra Kunnskapsdepartementet og få støtte for gjennomføring for denne løsningen ved USN. Prosjektet ble forsinket med ett år da det krevdes en forskriftsendring som måtte søkes om med en årlig frist, som ikke kunne gjennomføres i tide for å få studieoppstart i 2021. NTS Kompetanse og Norges Døveforbund bidro med markedsføring av tilbudet for å få døve søkere til tilbudet i januar-februar 2022.
Resultater og resultatvurdering
Prosjektet resulterte i et konkret studietilbud med oppstart høsten 2022. Resultatet av prosjektet er full måloppnåelse, men ett år etter opprinnelig fremdriftsplan.
Oppsummering og videre planer
NTS Kompetanse og USN følger opp videre. Vi håper at denne modellen kan bygges videre på, og at flere aktører blir inspirert til å bruke den samme modellen med inkludering på gruppenivå på flere samfunnsområder. Vi regner også med at gjennomføringen av utdanningstilbudet gir grunnlag for ny kunnskap og forskning.