Tegnspråkmiljøet i skolen

Bakgrunn og målsetning: I desember 2000 ble det lagt fram en rapport for KUF – ”Å høre eller ikke høre – innstilling om hørselshemmede i skolen”. Denne rapporten er grunnlaget for at Norges Døveforbund ønsket å undersøke tegnspråkmiljøet i skolen. Mange reformer og store endringer i det spesialpedagogiske støtteapparatet skapte spørsmål om tegnspråkets utvikling og framtid.

Metode og gjennomføring: Det ble gjort filmopptak blant elever i frie situasjoner utenfor undervisningen i flere skoler. Poenget var å filme elever mens de snakket sammen og analysere hva slags kommunikasjonsformer de benytter og om tegnspråket er vesentlig endret fra tidligere. Et poeng for prosjektet var at elever ikke skulle være påvirket av lærere eller miljøpersonalet, men snakke fritt sammen på sitt naturlige språk. Filmopptak ble gjort på fem skoler med hørselshemmede elever. I tillegg intervjuet vi flere som har godt kjennskap til miljøet blant døve og hørselshemmede – både i undervisning og fritid. Dette gjelder spesielt elver som er på korttidsopphold ved kompetansesentra men har heiltidsopplæring i hjemmeskolen (integrerte tunghørte og CI-opererte).

Resultater: Den unge generasjon døve er i dag motivert for å lære norsk skriftspråk på en helt annen måte enn for bare 20 år siden. Det er mer spennende enn før å lære norsk og å skrive norsk. Ungdommene utvikler nå naturlig nye genrer og tegn som er påvirket av talespråket, av tekniske framskritt på kommunikasjons- fronten og av nye måter og kommunisere på gjennom sms, e-post, chat og Internett. Tvillingskoler og knutepunktskoler synes å ha et godt fungerende tegnspråkmiljø blant elevene.

Mange tunghørte og Cochlea opererte har vansker med å finne god tilpasning i skole og fritid. De fleste kan ikke tegnspråk og føler ikke naturlig tilhørighet i dette miljøet samtidig som svært mange signaliserer problemer i skole og fritid. Det må bli en oppgave og utfordring for forskningsmiljøet å finne gode metoder for kartlegging og analyser som kan gi svar på mange spørsmål og usikre faktorer for hørselshemmede, metoder som kan sikre at politiske og ideologiske beslutninger får en god oppfølging.

Prosjektets betydning: Kan bli et viktig bidrag til å sikre godt tegnspråkmiljø i fremtiden og bidra til profylaktiske tiltak i planlegging og utvikling av opplæringstilbud for denne elevgruppen. Prosjektet har gitt Norges Døveforbund mer kunnskap om tegnspråkets stilling i deler av skoleverket som vil være nyttig i den interessepolitiske arbeidet som Norges Døveforbund øver mot politiske myndigheter.

Videre planer: Prosjektet kan være grunnlag for videre forskning om tegnspråket og dets betydning for trivsel og opplæring. Vi har unike videoopptak som, med tillatelse fra brukerne, kan benyttes i senere forsknings- og innovasjonsarbeidet.