Tiden uten – En samling for foreldre som har mistet større barn

Søknadssammendrag

Bakgrunn for prosjektet/tiltaket

Vi ønsker å tilby en weekendsamling for foreldre som har mistet større barn, fra skolealder og oppover. Det å miste et barn som har levd noen år, en ungdom eller ung voksen som har satt store spor, etterlater en med et stort hull i hjertet. Det å treffe andre som har opplevd noe lignende, kan for mange ha en god og styrkende effekt. Å få tid og lov til å snakke om den man har mistet, livet uten, og ha tapet i fokus en hel helg er en støttende opplevelse for mange. En slik samling kan skape en trygg arena for mennesker som forsøker å reise seg etter familiens katastrofe. Gi dem kunnskap og trygghet der de ser at deres følelser er gjenkjennbare hos andre, og at deres reaksjoner er en naturlig følge av deres sorg. Det å kunne treffe andre som har gått igjennom mye av det samme, har vi gjennom foreningens lange virke og erfaring stadig fått bekreftet er av uvurderlig betydning. Når man mister et barn blir drømmer og håp knust, og man tenker på alt som ikke ble. Da er det mye støtte og trygghet i å være flere som deler og forstår. Vårt ønske er å drive selvhjelp slik at rammede kan oppleve mestring og få kunnskap om sorgreaksjoner, og gi dem styrke og håp om igjen å få oppleve livsglede og selvstendighet, uten å bli avhengig av langvarige tjenester fra helsevesenet og annen behandling

Aktivitet/tiltak/metode

Innholdet i prosjektet: Helgen vil ha både en forelesnings økt, samt god tid til gruppesamtaler. Fokuset blir å øke kunnskapen om sorg; hva er normal sorg, hvordan og hvorfor reagerer vi slik vi gjør, hva betyr dette for meg og familien etc. Forståelse av egne reaksjoner, og ikke minst partnerens, gi dem kunnskap og verktøy for å forstå livskrisen, situasjonen og om mulig skape noe trygghet og håp. Knut Andersen fra Sorgbehandling poliklinikk på AHUS og nå også lektor på det nye sorgstøttestudiet på VID, vil bli spurt om å holde foredraget. I tillegg vil det være god tid til samtalegrupper. Det vil alltid være tilgjengelige likepersoner til å ta imot deltakere som eventuelt trenger en pause, eller en-til-en samtale. Tilbud om oppfølging i etterkant vil også bli gitt. Alle gruppene blir ledet av erfarne likepersoner fra foreningen som gjennomgår jevnlig kompetanseheving. Målgruppen: Alle som har mistet barn i skolealder og oppover – det er ingen øvre aldersgrense på barnet man har mistet. Invitasjon vil bli sendt til alle medlemmer samt delt på nettsiden og i medlemsbladet. Evaluering: Vi benytter Mentimeter for tilbakemeldinger underveis i seminaret og for litt dypere og mer utfyllende evaluering vil vi lage et evalueringsskjema gjennom Survey Monkey. Vi vil etterspørre tilbakemeldinger rundt økt kunnskap om sorgreaksjoner, trygghet, styrke, behov for mer oppfølging, fremtiden. Etiske vurderinger: All dokumentasjon oppbevares på en forsvarlig måte og blir ikke lagret lenger enn nødvendig for prosjektets gjennomføring og oppfølging. All kontakt med seminardeltagerne vil være i henhold til GDPR-retningslinjene. Det vil bli informert om taushetsplikt og regler for fotografering. Eventuelle utfordringer: For få deltakere: Med de signalene vi har nå er en slik samling svært etterlengtet og risikoen er nok lav. Ønsket foredragsholder: Knut Andersen, VID/AHUS, stiller som regel opp, anses som lav risikio. Men det finnes evnt andre aktuelle som også har bred faglig bakgrunn

Antall deltakere

50

Forventet virkning av aktiviteten/tiltaket

Når man mister et større barn, innebærer det store omveltninger. En ting er foreldrenes sorg og tap, noe annet er utfordringen i å forholde seg til alle rundt dem som også kjente barnet godt. Det være seg søsken, tanter og onkler, besteforeldre og kusiner. Lærere, fotballtrenere og speiderlederen. Arbeidsplass og kollegaer av mor og far. Og kanskje spesielt barnas egne venner. Det er mange å forholde seg til, og livet videre innebærer mange forandringer og nye situasjoner man ikke har noe annet valg enn å møte. Det å kunne treffe andre som har gått igjennom mye av det samme, har vi gjennom foreningens lange virke og erfaring stadig fått bekreftet er av uvurderlig betydning. Mange er veldig spente og usikre før en slik samling, men utrykker stor lettelse og takknemmelighet i etterkant etter å ha fått mulighet til å dele sine opplevelser. Det å knytte nye kontakter, som man kan holde kontakten med etterpå, er nettopp et viktig mål ved selvhjelp i sorgarbeidet. Sorg kan ikke sammenlignes. Det er tøft å miste et lite barn; før, under eller rett etter fødselen. Mange drømmer og håp blir knust og man tenker på alt som ikke ble. Det å miste en ungdom, et stort barn som har levd i flere år, og som har satt spor rundt seg hos nære og fjerne, er også tøft. Svært tøft. Det blir mange sterke historier en slik helg. Mange dramatiske, mange triste og mange ufattelige. Men også mye varme, mye latter og mye håp. Det er mye støtte og trygghet i å være flere som deler og forstår. Ved å samles en slik helg viser vi at sammen er vi sterke, og at en delt sorg kan gi ny styrke. Konkrete verktøy for å forbedre søvnkvalitet, styring av tankemønstre, forståelse av egne og andres reaksjoner, kan gi økt livskvalitet – også når man skal finne veien videre etter tapet av et barn.

Plan for gjennomføring

Etter positivt svar fra Stiftelsen Dam, vil vi innhente tilbud fra ulike hotell for å gjøre en reservasjon. Dette må gjøres tidlig og dato må settes. En prosjektgruppe vil raskt etablerers, og en plan for det videre arbeidet må legges. Ansvarsfordeling, forslag til program og rammene rundt samlingen må settes. Foredragsholder må forespørres og bestilles, og program og invitasjon må besluttes. Invitasjonene blir sendt ut i løpet av våren, og oppfølging av påmeldte, tilrettelegging og detaljplanlegging vil foregå deretter. Tanken er å avholde seminaret i september, litt avhengig av tidsskjema og plass/pris på aktuelle hotell. Oppfølging av deltagerne, evalueringsskjema og bearbeidelse av tilbakemeldingene vil pågå gjennom sommeren og tidlig høst.

Sluttrapport

Bakgrunn, målsetting og metode

Vi ønsket å tilby en weekendsamling for foreldre som har mistet større barn, fra skolealder og oppover. Det å miste et barn som har levd noen år, en ungdom eller ung voksen som har satt store spor, etterlater en med et stort hull i hjertet. Det å treffe andre som har opplevd noe lignende, kan for mange ha en god og styrkende effekt. Å få tid og lov til å snakke om den man har mistet, livet uten, og ha tapet i fokus en hel helg er en støttende opplevelse for mange. Gi dem kunnskap og trygghet der de ser at deres følelser er gjenkjennbare hos andre, og at deres reaksjoner er en naturlig følge av deres sorg. Det å knytte nye kontakter, som man kan holde kontakten med etterpå, er nettopp et viktig mål ved selvhjelp i sorgarbeidet. Helgen skulle ha både en forelesnings økt, samt god tid til gruppesamtaler. Fokuset var å gi økt kunnskapen om sorg; hva er normal sorg, hvordan og hvorfor reagerer vi slik vi gjør, hva betyr dette for meg og familien etc. Forståelse av egne reaksjoner, og ikke minst partnerens, gi dem kunnskap og verktøy for å forstå livskrisen, situasjonen og om mulig skape noe trygghet og håp. I tillegg var det viktig med god tid til samtalegrupper. Likepersoner ville være til stede for å ta imot deltakere som eventuelt trenger en pause, eller en-til-en samtale. Tilbud om oppfølging i etterkant ville også bli gitt. Alle gruppene ble ledet av erfarne likepersoner fra foreningen som gjennomgår jevnlig kompetanseheving.

Gjennomføring

Seminaret ble avholdt på et hotell i Oslo-området i oktober. Seminaret ble raskt fulltegnet, og vi måtte sette opp venteliste. Med deltagere fra hele ti fylker, var det stor spredning av medlemmer fra hele landet som møtte opp fredag ettermiddag. Hele 50 medlemmer deltok i et tett program, hvor både teori og praktiske øvelser fikk plass. Å få litt faglig kunnskap om sorg, i tillegg til egenerfaring, kan være med å bidra til bedre forståelse av egen sorg og omgivelsenes ønske om å være til hjelp. Knut Andersen, høgskolelektor ved VID høgskole delte av sine fagkunnskaper, og fra sine mange møter med mennesker i sorg gjennom sitt tidligere arbeid i Sorgbehandling poliklinikk på Ahus. Deltagerne ble senere delt i grupper med to gruppeledere fra foreningen, delt inn etter alder/bakgrunn på barnet de mistet, med unntak av pappagruppen hvor vi samlet alle mennene sammen. Denne gangen hele 17 menn i en gruppe som fungerte veldig bra. Søndag morgen var det tilbud om yoga-time for de som ønsket de, før alle fortsatte i de samme gruppene som dagen før. Etter lunsj var det et innslag om hvordan man kan ta vare på minnene etter at barna deres døde. Se vedlagte medlemsblad for egen artikkel.

Resultater og virkninger

Forhåpentligvis blir det ikke så lenge til vi kan tilby et tilsvarende seminar, vi ser at behovet er enormt etterlengtet og sårt tiltrengt. Etter vår erfaring, er det kun vår forening som kan tilby samlinger av denne art til etterlatte uavhengig av årsak eller alder. Alle har så sterke historier, ulik bakgrunn og erfaringer med eget sosialt nettverk og lokalt støtteapparat. Flere som deltok kjente ingen andre som har mistet barn, og mange hadde reist langt for å delta. Verdien er vanskelig målbar. Men vi har sett og hørt en del, av tilbakemeldinger vi har fått, og flere har deltatt på fylkeslagenes aktiviteter og sorggrupper. Noen har tatt initiativ til nye lokale samlingspunkter der de selv bor. Og vi vet at flere har knyttet helt nye vennskap som skal pleies fremover. Vi kjenner til flere avisartikler med portrettintervju hvor det etterlyses flere støttetiltak lokalt, men at de verdsetter deltagelsen på foreningens seminar høyt. Den viktigste lærdommen vi i foreningen tar med oss, er nok en bekreftelse på at det vi gjør, både i form og innhold, er helt riktig og viktig. Vi må gjøre det igjen, for det kommer hele tiden til nye etterlatte, dessverre.