Tidlig hjelp til voldsutsatte barn

Søknadssammendrag

Populærvitenskapelig prosjektsammendrag

Hvert år blir et betydelig antall barn og unge i Norge utsatt for vold og seksuelle overgrep, og det er godt dokumentert at dette er hendelser som gir barnet økt risiko for å utvikle alvorlige helseplager. I tillegg viser studier at volds- og traumeutsatte barn i større grad dropper ut av skole og utdanning, og de faller oftere ut av arbeidslivet sammenlignet med andre unge. For mange vedvarer vanskene inn i voksen alder dersom de ikke får tilstrekkelig hjelp. Studier viser også at foreldrene kan streve med store vansker i etterkant av barnas eksponering, og samlet har vold og overgrep mot barn og unge store økonomiske og samfunnsmessige kostnader. En viktig oppgave for helsetjenestene er å avdekke vold og traumer som barn blir utsatt for og tilby hjelp på et tidlig tidspunkt. Allikevel er det ikke alltid slik. I en nylig offentlige utredning fra Barnevoldsutvalget konkluderes det med at vold og overgrep avdekkes for sjeldent og for sent, og at det er for lite kunnskap om vold og traumer blant mange ansatte i helse- og omsorgstjenestene. Flere steder er det også mangel på koordinerte tjenester, og det er dokumentert et sprik mellom behovet for hjelp og tilgjengelige tilbud i Norge. Konsekvensene av dette er at det kan ta lang tid før utsatte barn får nødvendig hjelp. Ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NVKTS) er vi i gang med et prosjekt på initiativ fra Helsedirektoratet for å få mer kunnskap om både hvordan tjenesteledd samarbeider til barnets beste, og hvordan barn og foreldre kan få tidlig hjelp etter potensielt traumatiserende hendelser. Som en del av dette prosjektet skal vi prøve ut en modell for tidlig intervensjon til volds- og traumeutsatte barn mellom 7 og 12 år, Trinnvis traumefokusert kognitiv atferdsterapi (Trinnvis TF-CBT). Behandlingsmodellen bygger på prinsippene for traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) men forskjellen er at behandlingen er delt i to trinn (steps). I trinn 1 vil hovedvekten av arbeidet foregår hjemme med foreldrene som den primære hjelperen under veiledning av en terapeut, men dersom dette ikke er tilstrekkelig vil barnet få tilbud om ordinær TF-CBT ved BUP. Metoden er utviklet og undersøkt i USA, men har ikke blitt testet i Norge tidligere. I dette prosjektet vil trinn 1 i modellen tilbys av terapeuter i kommunale tjenester for psykisk helse, og hensikten er at dette skal være et tilbud som både er lett tilgjengelig og som bidrar til å styrke foreldrenes evne til å ivareta barnas behov. Doktorgradsprosjektet vil ha hovedfokus på foreldrenes rolle i behandlingen og tar sikte på å få mer kunnskap om hvordan foreldrenes forutsetninger så som egne traumeerfaringer, psykisk helse og sosial støtte påvirker evnen til å gjennomføre behandlingen. Det vil også undersøkes hvordan forholdet mellom barnet og foreldrene endres etter behandlingen, og hvilken betydning relasjonen mellom terapeutene og foreldrene har for utfall av behandlingen.